Behzad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Behzad
Født1450Rediger på Wikidata
Herat
Død1535[1][2][3]Rediger på Wikidata
Herat
BeskjeftigelseKunstmaler, miniatyrmaler Rediger på Wikidata
NasjonalitetIran

Kamāl ud-Dīn Behzād Herawī (født rundt 1450/1460 i Herat, Afghanistan, død 1535 samme sted), også kjent som Kamal al-din Bihzad, Kamaleddin Behzad eller bare Behzad, var en persisk maler, lærd og leder for det kongelige atelier i Herat og Tabriz i slutten av timuridenes og i begynnelsen av safavidenes maktperiode. Han malte først og fremst persiske miniatyrer, og regnes som en ledende eksponent for denne typen malerier. Han ble derfor også tildelt tittelen Ustad («mester»).

Liv[rediger | rediger kilde]

Behzad ble født, bodde og arbeidet i Herat (i dagens Afghanistan) under timuridene, og senere i Tabriz under Safavide-dynastiet. Som en foreldreløs unge ble han oppdratt av den fremstående maleren Mirak Naqqash, og var en elev av Mir Ali Shir Nava'i. Hans store støttespillere i Herat var timurid-sultanen Husayn Bayqarah (regjerte 1469-1506) og andre emirer i hans sirkel. Etter fallet til timuridene, ble han ansatt av shah Ismail I Safavi i Tabriz, der han som direktør for det kongelige atelier hadde vesentlig innvirkning på utviklingen av nyere malerkunst i Safavide-dynastiet. Behzad døde i 1535, og hans grav ligger i Tabriz, kjent som De to kamalers grav. En statue av Behzad er plassert i nærheten av denne graven.

Verk[rediger | rediger kilde]

Selv om maling av menneskelige figurer i den muslimske verden var forbudt, etablerte han et mangfoldig og progressivt arbeid. Verkene hans er spesielt kjent for sine beske farger, fengende gestikk og følelsesladede stemninger.

Mange av datidens kjente, litterære verker ble illustrert med hans malerier, blant annet den persiske dikteren Nizamis Khamsa (nå i British Museum i London), Timuridenes historie (nå i Princeton University i USA) og Khamza av Mir Ali Shir Nava'i (nå i Bodleian Library i Oxford).

Behzads mest kjente verker inkluderer «Forføringen av Yusuf» fra Sa'dis Bustan i 1488, og malerier fra British Librarys Nizami-manuskript fra 1494-1495 – særlig scener fra Layla og Majnun og Haft Paykar. Tilskrivingen av bestemte malerier til selve Behzad er ofte problematisk (og mange akademikere vil nå mene at det er uviktig), men de fleste verkene som tilskrives ham er fra år 1488 til 1495. Omtrent 30 verk er blitt bevart.

Han er også nevnt i Orhan Pamuks kjente roman Mitt navn er rødt som en av de største persiske miniatyrmalerne.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Brend, Barbara, Islamic Art, London, 1991.
  • Chapman, Sarah, Mathematics and Meaning in the Structure and Composition of Timurid Miniature Painting, Persica, Vol. XIX, 2003, s. 33-68.
  • Grabar, Oleg, Mostly Miniatures: An introduction to Persion Painting, Princeton, 2000
  • Gray, Basil, Persian Painting, London, 1977.
  • Hillenbrand, Robert, Islamic Art and Architecture, London, 1999.
  • Lentz, Thomas, and Lowry, Glenn D., Timur and the Princely Vision, Los Angeles, 1989.
  • Lentz, Thomas, Changing Worlds: Bihzad and the New Painting, Persian Masters: Five Centuries of Painting, ed., Sheila R. Canby, Bombay, 1990, s. 39–54.
  • Milstein, Rachel, Sufi Elements in Late Fifteenth Century Herat Painting, Studies in Memory of Gaston Wiet, ed., M. Rosen-Ayalon, Jerusalem, 1977, s. 357-70.
  • Rice, David Talbot, Islamic Art, 2nd ed., London, 1975.
  • Rice, David Talbot, Islamic Painting: a Survey, Edinburgh, 1971.
  • Robinson, Basil W., Fifteenth Century Persian Painting: Problems and Issues, New York, 1991.
  • Roxburgh, David J., Kamal al-Din Bihzad and Authorship in Persianate Painting, Muqarnas, Vol. XVII, 2000, s. 119-146.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ AlKindi, oppført som Kamāl al-Dīn Behzād, Diamond Catalogue ID for persons and organisations 65770[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, oppført som Kamāl al-Dīn Behzād, BNF-ID 13166434v[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 117916[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]