Behandlingslinje

Behandlingslinjer, også kjent som pasientforløp og behandlingsforløp, er et verktøy som brukes til å styre kvaliteten i helsevesenet, inkludert standardisering av behandlings-, pleie- og omsorgsprosesser. Det er dokumentert at å benytte behandlingslinjer kan redusere variasjon i klinisk praksis og forbedre resultater. Behandlingslinjer fremmer en velorganisert og effektiv pasientomsorg basert på kunnskapsbasert praksis. Kliniske behandlingslinjer kan optimalisere resultatene både i akuttbehandling og i hjemmebaserte tjenester.

Vanligvis viser behandlingslinjer til medisinske retningslinjer. Men én behandlingslinje kan vise til retningslinjer innenfor flere emner.

Definisjon av behandlingslinje

Tverrfaglig styringsverktøy basert på evidensbasert praksis for en bestemt gruppe pasienter med et forutsigbart klinisk forløp, der de ulike oppgavene (tiltak) av fagpersoner som er involvert i pasientbehandling er definert, optimalisert og sekvensert enten time for time, dag for dag (akutt pleie) eller per besøk (kommunehelsetjenesten). Utfall knyttes til bestemte tiltak.

Historikk

Behandlingslinje som konsept dukket opp for første gang på New England Medical Center (Boston, USA) i 1985, inspirert av Karen Zander og Kathleen Bower. Behandlingslinjer ble til som en tilpasning av dokumentene som brukes i industriell kvalitetskontroll, Standard Operating Procedure, hvis mål er:

• Forbedre effektiviteten i bruken av ressursene.
• Fullføre arbeidet innenfor et angitt tidsrom.

I april 1991 utviklet VNA FIRST, i samråd med Center for Case Management, Sør Natick, MA, Inc. Home Health Care Kartverktøy (nå kalt VNA First Home Care Steps Protocols.)

I 2005 ble telemedisinske behandlingslinjer introdusert for å standardisere telemedisinske besøk og telefonsamtaler i kommunehelsetjenesten.

Kjennetegn

Behandlingslinjer kan sees som en anvendelse av tenkning hentet fra prosesstyring, til forbedring av pasientens helse. Et mål er å sette fokus på pasientens helhetlige forløp, i stedet for at hver spesialitet gir selvstendig behandling eller omsorg. I stedet er alle forventet å arbeide sammen, på samme måte som et tverrfaglig team.

En behandlingslinje er mer enn en retningslinje eller en protokoll. Den er gjerne et enkelt, altomfattende dokument, som vil være en indikator for hvilken pleie en pasient trolig vil bli gitt. Til slutt vil behandlingslinjen fungere som én samlet juridisk registrering av hvilken omsorg pasienten har, eller burde ha, fått.

Behandlingslinjen prøver å fange opp de forutsigbare handlinger som oftest vil representere beste praksis for de fleste pasienter det meste av tiden, og inkluderer aktiviteter for dem på riktig tidspunkt i behandlingsforløpet, for å forsikre seg om de har blitt utført, og at resultatene har vært som forventet. På denne måten blir resultatene registrert, og viktige spørsmål og handlinger blir ikke oversett. Behandlingslinjene er vanligvis ikke normative; pasientens forløp er individuelt, og en viktig del av formålet med behandlingslinjen er å fange opp informasjon om "avvik", hvor ulike tiltak har blitt iverksatt med bakgrunn i individuelle omstendigheter eller ut fra klinisk skjønn. Den samlede variasjon for en tilstrekkelig stor populasjon av pasienter blir deretter analysert for å identifisere viktige eller systematiske trekk, som kan brukes til å forbedre behandlingslinjen.

Utvalgskriterier

Følgende signaler kan tyde på at det kan være nyttig å forplikte ressurser til å etablere og gjennomføre en behandlingslinje for en bestemt tilstand:

• Høy forekomst av tilstanden i en avdeling
• Patologi med en betydelig risiko for pasientene
• Patologi med en høy kostnad for sykehuset
• Forutsigbare klinisk forløp
• Patologi godt definert og som gjør det mulig å gi en homogen omsorg
• Eksistens av anbefalinger på god praksis eller ekspertenes meninger
• Uforklarlig variasjon i behandlingen
• Mulighet for å få til enighet mellom profesjoner
• Tverrfaglig gjennomføring
• Motivasjon av fagfolk til å jobbe på en bestemt tilstand

Eksempler

• Sykehuset Innlandets behandlingslinje for ADHD hos barn og unge
• Sykehuset Innlandets behandlingslinje for demens
• Sykehuset Innlandets behandlingslinje for kols
• Sykehuset Innlandets behandlingslinje for ECT
• Sykehuset Innlandets behandlingslinje for strabisme (skjeling) hos barn og unge under 18 år

Litteratur

• History of Clinical Pathways
• Karen Zander and Kathleen Bower, Nursing Case Management, Blueprint for Transformation, 1987 Ricard Rosique, "Care Pathways: The basics", Asian Hospital & Healthcare Management, 2008, Issue 17
• Virginia Maturen and Lisa Van Dyck, Home Health Care Management & Practice, Using Outcome-Based Critical Pathways to Improve Documentation, 1996
• Virginia Maturen og Lisa Van Dyck, Home Health Care Management & Practice, Using Outcome-Based Critical Pathways to Improve Documentation , 1996
• Anthony Jerant and Rahman Azari, Home Health Care Services Quarterly, A Randomized Trial of Telenursing to Reduce Hospitalization for Heart Failure: Patient-Centered Outcomes and Nursing Indicators, 2003
• The Value of Clinical Pathways in Homecare Caring. 1997 Jun;16(6):42-4, 46. 1997 Jun; 16 (6) :42-4, 46.
• Meister, S.et al. Journal of Nursing Administration, Home Care Steps Protocols: Homecare's Answer to Changes in Reimbursement. 1995 Jun; 25 (6) :33-42

Eksterne lenker

• Behandlingslinjer hos Sykehuset Innlandet Arkivert 17. januar 2011 hos Wayback Machine.
• Kunnskapsgrunnlaget for behandlingslinjer – en foreløpig oversikt
• European Pathway Association
• Belgian Dutch Clinical Pathway Network
• NHS Evidence Health Information Resources (UK)
• About Integrated Care Pathways, NHS Protocols & Care Pathways Specialist Library (now discontinued). Version of 19 October 2007, via archive.org.