Bedriftshelsetjeneste

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Bedriftshelsetjenesten (BHT), avtalefestet i 1946, skal bistå bedrifter med å forebygge helseplager, forebygge yrkesskader og –sykdommer, andre uheldige fysiske og psykiske påkjenninger, samt medvirke til å fremme helse og trivsel blant de ansatte i bedriften.

Bedriftshelsetjenesten er bransjepålagt. Lovgrunnlaget for bedriftshelsetjenesten er arbeidsmiljøloven. Utgifter til bedriftshelsetjeneste dekkes av bedriften, men personalet i bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål og har taushetsplikt i forhold til individuelle helseopplysninger. Spørsmålet om hvilke bedrifter og bransjer som skal ha tjenesten, er regulert ved forskrift (se eksterne lenker). Ved siden av det forebyggende arbeidet skal bedriftshelsetjenesten ved helseovervåking avdekke mulige helseskader på et så tidlig stadium som mulig.

Bedriftshelsetjenesten skiller seg fra «Personallegeordninger». En personallege/fastlege behandler «egen» sykdom.

Bedriftshelsetjenesten kartlegger derimot arbeidsrelaterte problemer hos de ansatte, samt er aktiv i bedriftenes arbeidsmiljø. En personallegeordning er m.a.o. ikke tilstrekkelig dersom bedriften er bransjepålagt å ha bedriftshelsetjeneste.

En bedriftshelsetjeneste er en faglig sammensatt gruppe, ofte bestående av verne- og helsepersonale. Vernepersonalet er eksempelvis ergonom, verneingeniør og yrkeshygieniker. Helsepersonalet er eksempelvis bedriftslege, bedriftssykepleier og bedriftsfysioterapeut. En bedriftslege har gjerne spesialisering i arbeidsmedisin. Hva verne- og helsepersonalet skal bidra med er regulert i en egen forskrift (se eksterne lenker).

Det ble fra 2010 innført en sertifiseringsordning i Norge slik at seriøse aktører kan skilles fra useriøse. Virksomheter med plikt til å ha BHT må benytte seg av en godkjent ordning.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]