Hopp til innhold

Battle Royale (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For spillsjangeren, se battle royale-spill.
Battle Royale
orig. バトル・ロワイアル
Generell informasjon
GenreAction,[1] thriller, drama, dystopi, splatter
Utgivelsesår2000
NasjonalitetJapan
Varighet113 min.
SpråkJapansk
Bak kamera
RegiKinji Fukasaku[2][3][4][5] Rediger dette på Wikidata
ManusKenta Fukasaku, Koushun Takami Rediger dette på Wikidata
Basert på
Battle Royale Rediger dette på Wikidata
Produsent(er)Kenta Fukasaku
MusikkMasamichi Amano, Johann Sebastian Bach Rediger dette på Wikidata
FotoKatsumi Yanagishima Rediger dette på Wikidata
KlippHirohide Abe Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeTatsuya Fujiwara,[3] Aki Maeda,[3] Tarō Yamamoto,[3] Masanobu Ando, Kou Shibasaki, Chiaki Kuriyama,[6] Takeshi Kitano,[3] Eri Ishikawa,[6] Sayaka Kamiya,[6] Asami Kanai,[6] Anna Nagata,[6] Satomi Hanamura,[6] Ai Iwamura,[6] Yūko Miyamura, Takashi Tsukamoto,[6] Ren Matsuzawa, Gōki, Shigehiro Yamaguchi, Yukihiro Kotani, Yūki Masuda, Sousuke Takaoka, Yasuomi Sano, Tamaki Mihara, Yukari Kanasawa, Takayo Mimura, Hitomi Hyuga, Aiko Nogami, Mai Sekiguchi Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Farve/s.hvFarger
FilmselskapWOWOW Rediger dette på Wikidata
Budsjett4 500 000 USD Rediger dette på Wikidata
Totalomsetning958 989 USD (globalt)[7] Rediger dette på Wikidata
Premiere(r)16. desember 2000 (utgivelsessted: Japan)[8]
OppfølgerBattle Royale 2 Rediger dette på Wikidata
Eksterne lenker

Battle Royale er en japansk dystopisk action-thriller-drama fra 2000 regissert av Kinji Fukasaku. Handlingen foregår i et fremtidig Japan der makthaverne årlig tvinger en utvalgt ungdomskoleklasse til å kjempe mot hverandre i en dødskamp. Filmen er basert på Koushun Takamis roman Battle Royale fra 1999. De fremste rollene spilles av Tatsuya Fujiwara, Aki Maeda, Tarō Yamamot, Chiaki Kuriyama, Kou Shibasaki, Masanobu Andō og Takeshi Kitano.

Battle Royale ble meget godt mottatt av filmkritikerne.[9] Den fikk blandet mottakelse av de norske kritikerne.[10]

Filmen retter indirekte kritikk mot Japans konkurransepregede skolesystem og prestasjonsjag. Den inneholder også hentydninger til reality-TV.[11][12]

42 ungdommer, en skoleklasse på 40 stykker, inkludert en av de tidligere vinnerne og en som har stilt opp frivillig, blir kidnappet under en skoletur og blir kastet inn i en statsstyrt dødslek. De landsettes på en øde øy, og blir fortalt at det kun kan være en som forlater øya i live – de har tre dager på seg for å utrydde hverandre, og bli den ensomme overleveren. For å forhindre juks, får hver ungdom sitt eget halsbånd som også fungerer som pulsmåler, og som er satt til å eksplodere dersom de prøver å rømme. Gamle venner settes mot hverandre og må kjempe for sitt liv. De som nekter å gjøre dette, begår enten selvmord eller blir drept av dem som har bestemt seg for å forlate øya i live. Alt utspiller seg med en grusom hastighet.

Rolleliste

[rediger | rediger kilde]

Produksjon

[rediger | rediger kilde]

Rollebesetning

[rediger | rediger kilde]

Omtrent 6 000 skuespillere prøvespilte for filmen, noe som ble redusert til 800 potensielle kandidater. Disse finalistene gjennomgikk en seks måneder lang fysisk treningsperiode under oppsyn av regissør Kinji Fukasaku, som til slutt valgte ut 42 av de 800.[13]

Selv om rollefigurene var ungdomsskoleelever, var Aki Maeda, Yukihiro Kotani, Takayo Mimura og Yukari Kanasawa de eneste fire som var mellom 15 og 16 år. De øvrige skuespillerne hadde fullført videregående utdanning, og Tarō Yamamoto og Masanobu Andō var de eldste, begge 25 år.[14]

Skuespiller, regissør og komiker Takeshi Kitano (også kjent som Beat Takeshi) fikk rollen som læreren. Som en av de mest kjente japanske kjendisene de siste tiårene, både i Japan og internasjonalt, bidro han til å trekke et stort publikum til filmen. Han var også en reell gameshow-programleder, kjent for å ha ledet populære programmer som Takeshi's Castle (1986–1990), noe som ga en ekstra følelse av realisme til filmens ekstreme gameshow-konsept.[15]

Kreativ prosess

[rediger | rediger kilde]

Kinji Fukasaku uttalte at han bestemte seg for å regissere filmen fordi romanen den er basert på, minnet ham om hans tid som 15 år gammel arbeider ved en ammunisjonsfabrikk under andre verdenskrig. I juli 1945 ble fabrikken utsatt for artilleriangrep fra amerikanske marinefartøy. Barna kunne ikke rømme og søkte dekning under hverandre. De overlevende i klassen måtte deretter ta seg av likene. Fukasaku innså da at den japanske regjeringen løy om krigen, og utviklet et langvarig hat mot voksne.[16]

Beat Takeshi uttalte under innspillingen at han mente «en skuespillers jobb er å tilfredsstille regissøren … Jeg beveger meg slik jeg får beskjed om. Jeg prøver å se ut slik jeg får beskjed om. Jeg vet ikke så mye om den emosjonelle siden», før han la til: «Mr. Fukasaku ba meg spille meg selv. Jeg forsto det ikke helt, men han ba meg spille meg selv slik jeg vanligvis ville gjort! Jeg prøver bare å gjøre det han sier.»[17]

I et intervju med The Midnight Eye ble Fukasaku spurt om filmen var «en advarsel eller et råd til de unge». Han svarte at ordene virket «veldig sterke» for ham, og at filmen, som han beskrev som «en fabel», tok opp temaer som ungdomskriminalitet, som i Japan «er svært reelle, moderne problemstillinger». Han mente det var opp til seeren å avgjøre om budskapet skulle oppfattes som et råd eller en advarsel.[16][18]

Filmmusikken til Battle Royale ble komponert, arrangert og dirigert av Masamichi Amano, fremført av Warszawa filharmoniske orkester, og inneholder både klassiske verk og Amanos egne komposisjoner. Korbevegelsen som brukes i filmens ouverture og trailer er «Dies Irae» fra Giuseppe Verdis Requiem.

Sangen som brukes under rulleteksten, «Shizuka na Hibi no Kaidan o» av Dragon Ash, er ikke inkludert i den japanske eller franske utgaven av lydsporet.[19]

Kinovisning

[rediger | rediger kilde]

Kontroverser

[rediger | rediger kilde]

Ukasaku motsatte seg opprinnelig aldersgrensen R15+ fastsatt av det japanske filmklassifiseringsorgane, med bakgrunn i sine egne erfaringer som tenåring, romanens skildring av 15-åringer og det faktum at mange av skuespillerne var omtrent femten år gamle. Etter å ha levert en klage, og før Eiga Rinri Kanri Iinkai kunne behandle den, uttalte medlemmer av Japans riksdag at filmen skadet tenåringer. De kritiserte også filmindustriens selvregulerende aldersklassifisering. Fukasaku trakk klagen for å blidgjøre nasjonalforsamlingen, i håp om at de ikke ville forfølge strengere regulering av film ytterligere. Han kritiserte likevel vedtaket,[20][21] siden filmen allerede var blokkert for personer under 16 år.[22]

Filmen ble omtalt som «grov og smakløs» av medlemmer av riksdagen og andre myndighetspersoner etter en forhåndsvisning før den generelle kinopremieren.[23] Fukasaku uttalte at nasjonalforsamlingens medlemmer hadde forutinntatte holdninger, noe som gjorde dem ute av stand til å forstå filmens poenger.[22] Filmen skapte debatt om statlig regulering av medievold, og Fukasaku oppfordret publikum i aldersgruppen til rollefigurene til å snike seg inn på visningene.[24] Flere konservative politikere brukte filmen til å gi populærkultur skylden for en bølge av ungdomskriminalitet. Ilya Garger i Time mente at Battle Royale fikk «gratis reklame» og en kinosuksess vanligvis forbeholdt tegnefilmer og TV-drama. Reaksjonene i Japan på begynnelsen av 2000-tallet har blitt sammenlignet med den britiske reaksjonen på A Clockwork Orange på 1970-tallet. Fukasaku sa at han følte ubehag ved oppmerksomheten, selv om publisiteten økte.[22]

Kritikere har påpekt at Battle Royale står i stil med en stadig mer ekstrem trend innen asiatisk film og har likhetstrekk med reality-TV.[25]

I elleve år ble filmen aldri offisielt utgitt i USA eller Canada, med unntak av visninger på ulike filmfestivaler.[26] Den ble vist for et testpublikum i USA tidlig på 2000-tallet, kort tid etter Columbine-massakren, noe som resulterte i negative reaksjoner på filmens innhold.[27] Ifølge boken Japanese Horror Cinema fordømte store deler av testpublikummet filmen for «meningsløs» og unødvendig vold, på en måte som minnet om den britiske mottakelsen av Sam Peckinpahs Straw Dogs (1971) ved dens utgivelse.[28]

Ingen nordamerikansk distribusjonsavtale ble inngått på grunn av juridiske og forretningsmessige hensyn hos både japanske Toei Company, Ltd. og potensielle distributører, til tross for gjensidig interesse.[29] I 2005 uttalte en representant for en potensiell amerikansk distributør at amerikanske advokater som hadde vært på testvisningene tidlig på 2000-tallet, advarte japanske Toei ledere om at «de ville havne i fengsel» dersom filmen ble masseutgitt i USA.[30][31] Toei satte strenge betingelser, høye kostnader og juridiske krav for enhver mulig distribusjon av filmen i Nord-Amerika. Ifølge selskapet skyldtes tilbakeholdelsen av filmen at innholdet og temaet ble ansett som problematisk. En potensiell amerikansk distributør mente imidlertid at Toeis forventninger var urealistiske, ettersom en bred kinolansering ville være svært vanskelig i USA. Uten en godkjent aldersgrense fra bransjeorganet Motion Picture Association of America, som de fleste store kinokjeder krever, ville filmen neppe bli satt opp. For å oppnå en R-rating – tilsvarende 17-årsgrense der ungdom under 17 må være i følge med en voksen – måtte filmen redigeres kraftig ned, noe som ville fjernet mye av dens opprinnelige innhold.[32]

I april 2013 ble filmen forbudt i Tyskland,[33] men forbudet ble senere opphevet etter en klage fra den tyske distributøren Capelight Pictures.[34]

Arv og ettermæle

[rediger | rediger kilde]

I 2009 oppga Quentin Tarantino Battle Royale som sin favorittfilm utgitt siden han begynte å regissere i 1992.[35] Samme år plasserte Moviefone filmen blant topp tre på sin liste «50 beste filmer fra tiåret».[36] Jon Condit fra Dread Central beskrev den som «en av de beste filmene [han] noensinne har sett».[37] Bloody Disgusting rangerte filmen som nummer femten på listen «Tiårets 20 beste skrekkfilmer», og beskrev den som «et alt-eller-ingenting-show: Morsom, provoserende, ultravoldelig og garantert å vekke kontrovers (noe den gjorde) … filmen er mer enn bare en tom provokasjon; den bygger karakter gjennom handling, en metode alle gode filmskapere bør forsøke å etterligne».[38]

I 2010 rangerte Empire Battle Royale som nummer 235 på listen «De 500 beste filmene gjennom tidene» og som nummer 82 på listen «De 100 beste filmene innen verdenscinema».[39][40] Time inkluderte filmen på sin liste over «Topp 10 latterlig voldelige filmer». I 2012 tok The Independent den med på listen «10 beste sportsfilmer noensinne laget». Magasinet Complex rangerte filmen som nummer 47 på listen «De 50 beste actionfilmene gjennom tidene».[41]

Navn Våpen Ofre Død
Gutt #1 Yoshio Akamatsu Armbrøst Jente #14 Tendo 4. - Skutt i brystet med armbrøst av Gutt #16 Niida, D-6 (før daggry, dag 1)
Gutt #2 Keita Iijima Jitte (kampstav) ingen 37. - Skutt av Gutt #6 Kiriyama, E-4 (kveld, dag 2)
Gutt #3 Tatsumichi Oki Øks ingen 15. - Fikk øksa i hodet (ved et uhell), E-8 (morgen, dag 1)
Gutt #4 Toshimori Oda Skuddsikker vest ingen 22. - Halsugget med sverd av Gutt #6 Kiriyama, I-7 (kveld, dag 1)
Gutt #5 Shougo Kawada SPAS 12 haglegevær Gutt #20 Motobuchi, Gutt #6 Kiriyama 40. - Etter endt spill, døde av skuddskader påført av Gutt #6 Kiriyama (dag 3)
Gutt #6 Kazuo Kiriyama Harisen (papirvifte) Gutt #9 Kuronaga, Gutt #10 Sasagawa, Gutt #14 Tsukioka,
Gutt # 17 Numai, Jente #5 Kanai, Jente # 6 Kitano,
Jente #7 Kusaka, Gutt #4 Oda, Jente #11 Soma,
Gutt #12 Seto, Gutt #2 Iijima, Gutt #5 Kawada
39. - Skutt i hodet av Gutt #5 Kawada, E-4 (kveld, dag 2)
Gutt #7 Yoshitoki Kuninobu ingen ingen 2. - Halsbånd sprengt av Kitano, D-6 (før daggry, dag 1)
Gutt #8 Yoji Kuramoto Tau ingen 12. - Selvmord ved henging, B-4 (før daggry, dag 1)
Gutt #9 Hiroshi Kuronaga Dolk ingen 5. - Skutt av Gutt #6 Kiriyama, I-3 (før daggry, dag 1)
Gutt #10 Ryuhei Sasagawa Uzi 9mm ingen 6. - Skutt av Gutt #6 Kiriyama, I-3 (før daggry, dag 1)
Gutt #11 Hiroki Sugimura Sporingsinstrument ingen 33. - Skutt av Jente #8 Kotohiki, G-3 (ettermiddag, dag 2)
Gutt #12 Yutaka Seto Gaffel Ingen 36. - Skutt av Gutt #6 Kiriyama, E-4 (kveld, dag 2)
Gutt #13 Yuuichirou Takiguchi Machete ingen 25. - Knivstukket av Jente #11 Soma, C-2 (morgen, dag 2)
Gutt #14 Shou Tsukioka Nunchaku ingen 7. - Skutt av Gutt #6 Kiriyama, I-3 (før daggry, dag 1)
Gutt #15 Shuya Nanahara Bøttelokk ingen
Gutt #16 Kazushi Niida Kleshenger Gutt #1 Akamatsu 20. - Knivstukket av Jente #13 Chigusa, E-2 (ettermiddag, dag 1)
Gutt #17 Mitsuru Numai Pistol ingen 8. - Skutt av Gutt #6 Kiriyama, I-3 (før daggry, dag 1)
Gutt #18 Tadakatsu Hatagami Balltre ingen 26. - Knivstukket av Jente #11 Soma, C-2 (morgen, dag 2)
Gutt #19 Shinji Mimura Pistol ingen 38. - Drept i en eksplosjon, E-4 (kveld, dag 2)
Gutt #20 Kyouichi Motobuchi Smith & Wesson M19 ingen 16. - Skutt av Gutt #5 Kawada, E-8 (morgen, dag 1)
Gutt #21 Kazuhiko Yamamoto Pannebånd ingen 10. - Selvmord ved å hoppe utfor en klippe, A-2 (før daggry, dag 1)
Jente #1 Mizuho Inada Kniv Jente #20 Minami 24th - Knivstukket av Jente #20 Minami, H-3 (før daggry, dag 2)
Jente #2 Yukie Utsumi Smith & Wesson .357 Jente #17 Noda 31. - Skutt av Jente #17 Noda, I-10 (ettermiddag, dag 2)
Jente #3 Megumi Eto Elektrosjokkvåpen ingen 14. - Strupen skåret over av Jente #11 Mitsuko, B-4 (før daggry, dag 1)
Jente #4 Sakura Ogawa ingen ingen 11. - Selvmord ved å hoppe utfor en klippe, A-2 (før daggry, dag 1)
Jente #5 Izumi Kanai Håndgranater ingen 9. - Skutt av Gutt #6 Kiriyama, I-3 (før daggry, dag 1)
Jente #6 Yukiko Kitano Megafon ingen 18. - Skutt av Gutt #6 Kiriyama, C-7 (morgen, dag 1)
Jente #7 Yumiko Kusaka Sverd Ingen 17. - Skutt av Gutt #6 Kiriyama, C-7 (morgen, dag 1)
Jente #8 Kayoko Kotohiki Pistol Gutt #11 Sugimura 34. - Skutt av Jente #11 Soma, G-3 (ettermiddag, dag 2)
Jente #9 Yuko Sakaki Kaliumcyanid Jente #16 Yuka Nakagawa (uhell) 32. - Selvmord ved å kaste seg utfor toppen av et fyrtårn, I-10 (ettermiddag, dag 2)
Jente #10 Hirono Shimizu Pistol ingen 19. - Skutt av Jente #11 Soma, C-5 (morgen, dag 1)
Jente #11 Mitsuko Soma Kama (sigd) Jente #3 Eto, Jente #10 Shimizu, Jente #13 Chigusa,
Gutt #13 Takiguchi, Gutt #18 Hatagami, Jente #8 Kotohiki
35. - Skutt av Gutt #6 Kiriyama, G-3 (ettermiddag, dag 2)
Jente #12 Haruka Tanizawa Pistol 9mm ingen 29. - Skutt av Jente #17 Noda, I-10 (ettermiddag, dag 2)
Jente #13 Takako Chigusa Foldekniv Gutt #16 Niida 21. - Døde av skuddskader påført av Jente #11 Soma, D-3 (ettermiddag, dag 1)
Jente #14 Mayumi Tendou Boksehansker ingen 3. - Skutt med armbrøst av Gutt #1 Akamatsu, D-6 (før daggry, dag 1)
Jente #15 Noriko Nakagawa Kikkert ingen
Jente #16 Yuka Nakagawa Maskingevær 9mm ingen 27. - Forgiftet ved et uhell av Jente #9 Sakaki, I-10 (ettermiddag, dag 2)
Jente #17 Satomi Noda M830 haglegevær Jente #19 Matsui, Jente #12 Tanizawa,
Jente #2 Utsumi
30. - Skutt av Jente #2 Utsumi, I-10 (ettermiddag, dag 2)
Jente #18 Fumiyo Fujiyoshi ingen ingen 1. - Kniv i hodet av Kitano, D-6 (før daggry, dag 1)
Jente #19 Chisato Matsui Walther PPK 7.65mm pistol ingen 28. - Skutt av Jente #17 Noda, I-10 (ettermiddag, dag 2)
Jente #20 Kaori Minami Hakke Jente #1 Inada 24. - Knivstukket av Jente #1 Inada, H-3 (før daggry, dag 2)
Jente #21 Yoshimi Yahagi Plasthammer ingen 13. - Selvmord ved henging, B-4 (før daggry, dag 1)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ http://www.nytimes.com/2012/05/25/movies/battle-royale-directed-by-kinji-fukasaku.html?partner=rss&emc=rss; besøksdato: 8. april 2016.
  2. ^ http://www.imdb.com/title/tt0266308/; besøksdato: 8. april 2016.
  3. ^ a b c d e http://www.allocine.fr/film/fichefilm_gen_cfilm=28615.html; besøksdato: 8. april 2016.
  4. ^ http://www.bbfc.co.uk/releases/battle-royale-2001-0; besøksdato: 8. april 2016.
  5. ^ http://www.filmstarts.de/kritiken/91898-Battle-Royale.html; besøksdato: 8. april 2016.
  6. ^ a b c d e f g h http://www.imdb.com/title/tt0266308/fullcredits; besøksdato: 8. april 2016.
  7. ^ https://www.boxofficemojo.com/title/tt0266308/; Box Office Mojo; besøksdato: 8. mai 2022.
  8. ^ The Internet Movie Database, www.imdb.com, besøkt 8. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Battle Royale | Rotten Tomatoes». www.rottentomatoes.com (på engelsk). Besøkt 10. august 2025. 
  10. ^ «Kritikker for Battle Royale fra 2000». filmkikk.no. Besøkt 10. august 2025. 
  11. ^ «Battle Royale: Director’s Cut». Under Southern Eyes (på engelsk). Besøkt 10. august 2025. 
  12. ^ Bradshaw, Peter (14. september 2001). «Battle Royale review – startling treatise on violence and the state». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 10. august 2025. 
  13. ^ «『ねえ、友達殺したことある?』の強烈キャッチコピー!20世紀最後の問題作!「バトル・ロワイアル」衝撃シーン10選». Middle Edge(ミドルエッジ). 
  14. ^ Freevillage-support.net (på japansk) https://web.archive.org/web/20170218065041/https://www.freevillage-support.net/%E9%82%A6%E7%94%BB%E6%98%A0%E7%94%BB%E5%8B%95%E7%94%BB%E7%84%A1%E6%96%99/%E3%83%90%E3%83%88%E3%83%AB%E3%83%AD%E3%82%A2%E3%82%A4%E3%82%A2%E3%83%AB-%E6%98%A0%E7%94%BB-%E5%8B%95%E7%94%BB%E7%84%A1%E6%96%99%E6%98%A0%E7%94%BB%E8%A6%96%E8%81%B4-%E3%82%AD%E3%83%A3%E3%82%B9%E3%83%88-%E8%97%A4%E5%8E%9F%E7%AB%9C%E4%B9%9F-%E5%89%8D%E7%94%B0%E4%BA%9C%E5%AD%A3-%E5%B1%B1%E6%9C%AC%E5%A4%AA%E9%83%8E-%E5%AE%89%E8%97%A4%E6%94%BF%E4%BF%A1-%E3%83%93%E3%83%BC%E3%83%88%E3%81%9F%E3%81%91%E3%81%97/. Arkivert fra originalen 18. februar 2017. Besøkt 17. februar 2017. 
  15. ^ Kate E. Taylor-Jones (2013). Rising Sun, Divided Land: Japanese and South Korean Filmmakers. Columbia University Press. s. 67. ISBN 978-0-231-85044-5. 
  16. ^ a b «Director's statement at the Internet Archive». Arkivert fra originalen 5. desember 2002. Besøkt 30. desember 2006. 
  17. ^ «The Making of Battle Royale (English subs) Part 1». YouTube. 9. april 2011. Arkivert fra originalen 12. desember 2021. Besøkt 22. juni 2012. 
  18. ^ «Midnight Eye interview: Kinji Fukasaku». www.midnighteye.com. Besøkt 10. august 2025. 
  19. ^ «battleroyalefilm.com». battleroyalefilm.com. 16. juli 2003. Arkivert fra originalen 3. mai 2012. Besøkt 22. juni 2012. 
  20. ^ «Midnight Eye interview: Kinji Fukasaku». www.midnighteye.com. Besøkt 10. august 2025. 
  21. ^ «Director's statement at the Internet Archive». Arkivert fra originalen 5. desember 2002. Besøkt 30. desember 2006. 
  22. ^ a b c Larimer, Tim (17. april 2001). 'Children Have No Hope for the Future'. Time Asia. 
  23. ^ Leong, Anthony (2001). «Battle Royale Movie Review». Issue 33 of Asian Cult Cinima. Arkivert fra originalen 12. februar 2007. Besøkt 8. januar 2007. 
  24. ^ «'Battle,' 'Games': Cold Brutality A Common Theme». NPR. 21. mars 2012. Besøkt 22. juni 2012. 
  25. ^ Korsner, Jason (13. september 2001). «Battle Royale (2001)». BBC. Besøkt 8. januar 2007. 
  26. ^ «Japanese film Battle Royale in Dormont, August 17 - 21.». Besøkt 10. august 2025. 
  27. ^ «VIDEO: North American "Battle Royale" Trailer». Crunchyroll.com. 15. januar 2012. Besøkt 22. juni 2012. 
  28. ^ Tony Williams (2006). «10. Case Study: Battle Royale's Apocalyptic Millennial Warning». I Jay McRoy. Japanese Horror Cinema (Reprint utg.). Edinburgh: Edinburgh University Press. s. 130–143 [130]. ISBN 978-0-7486-1994-8. Besøkt 27. mars 2012. 
  29. ^ Max Allan Collins, «Where the Battle Began», i Battle Royale: The Novel. Viz Media, 2009.
  30. ^ «VIDEO: North American "Battle Royale" Trailer». Crunchyroll.com. 15. januar 2012. Besøkt 22. juni 2012. 
  31. ^ «Ain't It Cool News: The best in movie, TV, DVD, and comic book news». Aintitcool.com. Besøkt 22. juni 2012. 
  32. ^ «battleroyalefilm.com». battleroyalefilm.com. Arkivert fra originalen 14. mars 2012. Besøkt 22. juni 2012. 
  33. ^ Wurm, Gerald. «Battle Royale ist beschlagnahmt (Schnittberichte.com)». Schnittberichte.com. Besøkt 11. oktober 2017. 
  34. ^ Wurm, Gerald. «Battle Royale: Beschlagnahme wurde aufgehoben (Schnittberichte.com)». Schnittberichte.com. Besøkt 11. oktober 2017. 
  35. ^ «Quentin Tarantino's Favorite 20 Films Since 1992». 20. august 2009. Arkivert fra originalen 28. oktober 2009. Besøkt 20. september 2009. 
  36. ^ Barnes, Jessica (25. september 2009). «Now It's the 50 Best Movies of the Decade!». Cinematical. Moviefone. Arkivert fra originalen 10. januar 2011. Besøkt 27. mars 2012. 
  37. ^ Condit, Jon (28. juni 2005). «Battle Royale (2000)». Dread Central. CraveOnline. Besøkt 27. mars 2012. 
  38. ^ «00's Retrospect: Bloody Disgusting's Top 20 Films of the Decade...Part 2». Bloody Disgusting. 17. desember 2009. Arkivert fra originalen 19. desember 2009. Besøkt 3. januar 2010. 
  39. ^ Empire Features. Empire. 30. juli 2010. 
  40. ^ «The 100 Best Films Of World Cinema – 82. Battle Royale». Empire. 
  41. ^ «The 50 Best Action Movies Of All Time: Battle Royale». Complex. 27. mars 2012. Arkivert fra originalen 11. april 2012. Besøkt 30. mars 2012. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]