Bastøy skolehjem
| Bastøy skolehjem | |||
|---|---|---|---|
 Bastø skolehjem på Bastøy i Oslofjorden, 4–5 km sørøst for Horten tidlig på 1900-tallet. Foto: Narve Skarpmoen (1868–1930)/Nasjonalbibliotekets bildesamling | |||
| Land | Norge | ||
| Grunnlagt | 1898 | ||
| Kommune | Horten | ||
| Beliggenhet | |||
 Bastøy skolehjem 59°22′50″N 10°31′33″Ø | |||
Bastøy skolehjem, også kalt Bastø skolehjem, Foldin verneskole (fra 1953) og seinere Foldin offentlige skole (fra 1965), var et skolehjem og en verneskole for gutter som hadde tilpasningsvansker og atferdsproblemer eller var rammet av omsorgssvikt. Skolen lå på øya Bastøy i Oslofjorden, 4–5 kilometer sørøst for Horten, i Horten kommune i Vestfold. Skoleanlegget ble tatt i bruk i 1900 som «Opdragelsesanstalt for forsømte Gutter» og ble drevet fram til 1970. Året etter ble bygningene overtatt av Statens vernehjem Bastøy. Anlegget er i dag Bastøy fengsel, et humanøkologisk lavsikkerhetsfengsel.
Bastø ble et kjent skolehjem som «uskikkelige gutter» over hele Norge kunne bli truet med.
Historie[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Bastøy skolehjem ble opprettet med bakgrunn i loven om behandling av forsømte barn av 6. juni 1896. Loven kalles også for vergerådsloven. Ifølge «vergerådsloven» av 6. juni 1896 forpliktet den norske stat seg til å opprette institusjoner der forsømte barn og ungdom med tilpasningsvansker kunne få passende opplæring. Ifølge reglementet fra 1900 skulle skolehjemmet «virke som Opdragelsesanstalt for forsømte Gutter» (...) «ved passende Undervisning og Arbeide og i det Hele ved en kristelig Aand ledet Opdragelse.» I 1898 kjøpte derfor staten Bastøy for 95 000 kroner og opprettet et skolehjem for gutter der. Skolehjemmene sto under Kirke- og undervisningsdepartementets tilsyn fram til 1941, da ansvaret ble delegert til Direktoratet for skolehjemmene i 1941, inntil de ble overført til Sosialdepartementet fra 1. juli 1953. Ved overføringen endret Bastøy Skolehjem navn til Foldin verneskole og seinere Foldin offentlige skole. Guttehjemmet ble nedlagt 1. oktober 1970.
Bygningene[rediger | rediger kilde]
Anlegget ble bygd etter tegninger av Chr. Fürst. Det ble reist fem internater, en kirke og en skolebygning, en driftsbygning, bestyrerbolig, boliger for ansatte og et økonomibygg, med blant annet hovedkjøkken, vaskeri, spisesal, kontorer, gjesterom og sykerom. Skolehjemmets bygninger lå spredt utover et relativt stort område. Som det sentrale midtpunkt i anlegget lå hovedbygningene. Rundt disse lå internatene hvor guttene bodde, ulike driftsbygninger og boliger hvor de ansatte holdt til.
Da skolehjemmet ble tatt i bruk, var tre av de fem internatene ferdig bygget. I 1903 og 1905 sto de to øvrige bygningene klare til innflytting. De fem internatene fikk navnene: Fjordgløtt, Granly, Solvang, Breidablikk og Fram. Fram fikk seinere kallenavnet «Hitchcock» av guttene. Internatene hadde plass til 30 gutter og var noenlunde likt innredet, med dagligstue, sovesaler, toalettrom, bad, dusj, straffeceller og egne leiligheter for betjeningen.
Hvem ble sendt til Bastøy?[rediger | rediger kilde]
Den første skolehjemseleven kom til Bastøy 11. oktober 1900. Guttene var i skolepliktig alder, fra 8 til 18 år gamle. Guttene som ble sendt til øya var ingen ensartet gruppe. De kom fra hele landet, de fleste fra byer og tettsteder. Omsorgsvikt, mishandling og fattige kår var bakgrunnen for svært mange. Ofte hadde de foreldre som ikke var i stand til å ta seg av dem. Mange hadde tilbrakt hele eller deler av barndommen på andre barneinstitusjoner eller skolehjem før de kom til Bastøy.
De fleste guttene ble kategorisert av vergerådene som barn med forsømt oppdragelse og ble sendt på skolehjem fordi de skulket skolen, drev rundt i gatene eller ruset seg. En vanlig grunn til innsettelse var småkriminelle handlinger som nasking og tyveri. Noen hadde begått mer alvorlig kriminalitet som vold eller overgrep. Selv om Bastøy hadde plass til rundt 150 elever, var elevtallet omkring 100 fram til andre verdenskrig. Seinere var det budsjettert med 90 elever.
Et særlig skolehjem[rediger | rediger kilde]
Fra skolehjemmet åpnet i 1900 og fram til 1915 hadde Bastøy status som et «særlig» eller «strengere» skolehjem. Det ble i denne perioden kalt for "Bastøy særlige skolehjem". I dette lå det at til Bastøya ble bare de vanskeligste guttene sendt. Det viste seg at skillet mellom mildere og strengere skolehjem ikke fungerte i praksis. I 1915 ble det derfor opprettet særavdelinger ved det enkelte skolehjem. På Bastøy ble internatet Fjordgløtt brukt som særavdeling.
Opplæring og oppdragelse[rediger | rediger kilde]
Selve opplæringen omfattet blant annet gårdsdrift ved et gårdsbruk på rundt 300 mål dyrket mark og med et gartneri. Det ble også drevet opplæring i to snekkerverksteder, ett for fagopplæring og ett for reparasjonsarbeider, et skomakerverksted, blikkenslagerverksted, malerverksted og en smie. Hvert verksted hadde en fagutdannet lærer. I tillegg ble det drevet vanlig skoleundervisning. Det ble også gitt opplæring i teoretisk og praktisk sjømannskap. Noen elever hadde også arbeid og skolegang i land, men bodde på øya.
Bastøy skolehjem ble beryktet for et svært hardt straffesystem og brutal behandling av guttene som var plassert der, og liknet på flere måter et fengsel.
-
Undervisning i klasserom tidlig på 1900-tallet. -
Skredderverkstedet ved skolehjemmet ca. 1903. -
Innhøsting av gulrøtter. -
Det var populært blant guttene å ha kjøkkentjeneste. Ofte fikk de litt ekstra mat. -
Bespining ved skolen, trolig tidlig på 1900-tallet. -
På sovesalen på Bastøy var det plass til inntil 30 gutter. Bildet er trolig fra 1903.
Bøker, utstilling og film om guttehjemmet på Bastøy[rediger | rediger kilde]
Allerede i 1907 gav Mikael Stolpe, pseudonym for Bjørn Evje, en tidligere lærer på Bastøy, ut romanen «Under loven». Der beskrev han brutaliteten ved anstalten, og boka vakte stor oppstandelse. Det ble brukt fysisk avstraffelse («Legemlig Refselse med Slag af Birkeris, intil 12 Slag paa den blottede Bag») fram til andre verdenskrig.
Yngvar Ustvedts «Djeveløya i Oslofjorden – Historien om Bastøy og andre straffeanstalter for slemme gutter» fra 2000 beskriver forholdene ved guttehjemmet.
Den norske spillefilmen «Kongen av Bastøy» er en dramatisert gjenfortelling av et opprør ved skolehjemmet 20. mai 1915. Under opprøret ble en låve brent ned og marinegaster fra panserskipet «Norge» ble satt inn for å få orden på guttene.[1] En låve samme sted ble også satt fyr på i 1913.
Samtidig med premieren på «Kongen av Bastøy» åpnet Norsk Folkemuseum utstillingen «Slem gutt? Bastøy skolehjem 1900-1953». Utstillingen stod i perioden 15. desember 2010 til 31. desember 2011.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Se også[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Pedersen, Tove Wefald (1996): "Gutter i uniform" Bastøy skolehjem 1900 - 1953, Hovedoppgave i etnologi, Universitetet i Oslo
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Om Bastøyas historie i »Borreminne» 2009 *Forskningsrådet: Om Foldin verneskole 1953-1970
- «Bastøy skolehjem» i historietidskriftet Borreminne nr. 8/1996
- En Bastøy-gutt forteller
- Fotografier fra Norsk Folkemuseums utstilling på Digitalt Museum
- Tekst om Norsk Folkemuseums utstilling