Bastar (fyrstestat)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bastar
Fyrstestat
1300-tallet–1948
Plasseringa til Bastar
Plasseringa til Bastar
Kolonitidens India: Britisk India i rødt, fyrstestatene i gult.
Hovedstad Jagdalpur
Religion Hinduisme
Styreform Monarki
Historisk periode Mogulriket
Kolonitidens India
 - Grunnlagt 1300-tallet
 - Opphørte 1948
Areal
 - 1921 33 830 km²
Innbyggere
 - 1921 est. 464 407 
     Befolkningstetthet 13,7 /km² 
I dag en del av Delstaten Chhattisgarh i India
Kart over Central Provinces og Berar med Bastar nede til venstre fra Imperial Gazetteer of India

Bastar var en fyrstestat i det som nå er delstaten Chhattisgarh i India. Staten var styrt av en fyrste, som ble vasall under britene. Bastar ble innlemmet i India i 1948.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Bastar grenset til fyrestaten Kanker i nord, presidentskapet Madras i øst, fyrstestaten Hyderabad i sør og provinsen Central Provinces og Berar i vest.[1]

De midtre og nordvestre delene av landet var fjellrike, mens landet var lavere i sørvest. I øst dominerte et platå på omkring 610 meter over havet. Elven Godavari dannet i sør et kort stykke grense mot staten Hyderabad. Høyeste punkt var toppen Bailadila med 1 219 moh i den midtre, sørlige delen av landet. Det fantes rike jernforekomster i Bastar.

Samfunns- og næringsforhold[rediger | rediger kilde]

Tre firedeler av arealet var dekket av skog og gras. Skogene i sørvest hadde en god del teak, mens sal (Shorea robusta) var viktigere for skogsdriften i nord og øst. I fjellene fantes det også bambus. Av den dyrkbare jorda ble 25% faktisk benyttet til landbruk. Det ble dyrket ris, hirse, bønner og erter.[1]

Bastar hadde et areal på 33 830 km². Ved folketellingen i 1921 hadde staten 464 407 innbyggere.[2] To tredeler av befolkningen besto av gonder og Bastar hadde også en betydelig befolkning av bisonhornmariaer, muriaer, abuhujmariaer, halbaaer, bhatraer og dhurvaaer.[3]

Hovedstaden var Jagdalpur, ved elven Indravati øst i landet. Den hadde i 1901 4 762 innbyggere.[1]

På begynnelsen av 1900-tallet hadde landet 502 kilometer veg. Det fantes 51 skoler, inkludert fem middelskoler, den ene med undervisning på engelsk. Elevtallet var på omkring 3 000. Lesekyndigheten blant den mannlige del av befolkningen var på 1,2%. Landet hadde seks apotek.

Politikk og forvaltning[rediger | rediger kilde]

Fyrsten hadde tittel av raja, senere maharaja. Dynastiet stammet fra Warangal og ble fortrengt derfra på 1300-tallet.[1] Staten var stadig i krig med Jeypore i øst.

I 1886 ble det oppnevnt en diwan for å ivareta statsadministrasjonen, som var ansett å ha vært dårlig ivaretatt av rajaen. Da raja Bhairon Dea døde i 1891, var hans sønn og etterfølger mindreårig og regjeringen i Britisk India ivaretok en tid styret, først ved hjelp av europeiske tjenestemenn. Raja Rudra Pratap Deo ble innsatt med fulle regjeringsfullmakter ved fylte 20 år i 1905.[1] Fra 1921 til 1936 hadde Bastar kvinnelig hersker, rani Prafulla Kumari Devi. Også den siste herskeren var mindreårig da han arvet tronen.

Staten var inndelt i fem tashiler.

Bastar var ikke blant saluttstatene. Da det i 1921 ble opprettet et fellesorgan for herskerne i de indiske fyrstestatene, fikk herskeren av Bastar direkte representasjon i Fyrstekammeret.[4]

Etter at India ble selvstendig i 1947 gikk Bastar 1. januar 1948 inn i delstaten Central Provinces og Berar. Denne delstaten ble i Indias grunnlov av 1950 til Madhya Pradesh. Den 1. november 2000 ble Bastar en del av den nye delstaten Chhattisgarh, der distriktet Bastar finnes.

Herskere[rediger | rediger kilde]

Herskerdynastiet hevdet rajputavstamning. Fyrstene av Bastar hadde tittelen raja og senere maharaja. Fra første halvdel av 1800-tallet hersket disse over Bastar:[5]

  • Bhopal Deo (1830–1853)
  • Bhairam Deo (1853–1891)
  • Rudra Pratap Deo (1891–1921)
  • Prafulla Kumari Devi (1921–1936)
  • Pravir Chandra Deo (1936–1948)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e «Bastar», Imperial Gazetteer of India, bind 7, 1908, s. 121ff.
  2. ^ Census of India, 1921. Volume I. India. Part II. Tables, Calcutta, 1923, s. 4.
  3. ^ P. K. Mohanty: Encyclopaedia Of Scheduled Tribes in India. Vol. 4 – East, Delhi: Isha Books, 2006,84ff.
  4. ^ R. P. Bhargava: The Chamber of Princes, New Delhi: Northern Book Centre, 1991 (gjenutgivelse av doktorgradsavhandling fra 1943), s. 62.
  5. ^ David Henige: Princely States of India: A Guide to Chronology and Rulers, Bangkok: Orchid Press, 2004, s. 27.