Baryton (strykeinstrument)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Baryton

Baryton (også bordon, barydon, paridon, pariton av italiensk viola (di) bordone eller bardone) er et gambelignende strykeinstrument fra sent 1600-tall som særlig ble brukt på 1700-tallet.

I tillegg til de vanlige spillestrengene har barytonen resonansstrenger som gir instrumentet en tydelig etterklang. En åpning i halsens bakside gjør at venstre hånds tommel kan slå an resonansstrengene. Leopold Mozart kalte barytonen for «et av de mest sjarmerende instrumenter».[1] Barytonen er på størrelse med en tenor-bass-gambe, og er som den stemt i D G c e a d'.

Baryton ble aldri spesielt vanlig og fikk ingen stor stor utbredelse. I barokktiden ble instrumentet nesten bare brukt i operaer av Attilio Ariosti. Høydpunktet kom mot slutten av 1700, spesielt i Østerrike og de sydtyske områdene. Den mest prominente barytonspilleren var prins Nikolaus I. Joseph Esterházy de Galantha (1714–1790). Ifølge Joseph Haydn, som sto i hans tjeneste, forlangte prinsen regelmessig nye komposisjoner «für die Gamba» og Haydn skrev 176 verk for baryton, deriblant duetter for to barytoner, to kvintetter (barytontrio og to horn), seks oktetter (strykekvartett, baryton, kontrabass, to horn), konserter med trestemmig strykeorkester, og mere til. Karl Friedrich Abel regnes som den siste store barytonsolist på 1700-tallet.

Luigi Tomasini, konsertermester i hoffkapellet som Haydn ledet, skrev 24 barytontrioer på bestilling av prins Nikolaus I. Det er bevart verk av Joseph Burgksteiner (?) og Anton Neumann (1740–1776) , og Andreas Lidl (ca. 1740–1789), cellist i det esterháziske kapellet, publiserte 6 trioer i London (1776), 6 trioer i Paris og ytterligere 6 i London. Sebastian Ludwig Friedel skrev noen upubliserte verk som sannsynligvis er tapt. Tidlig på 1960-tallet ble det oppdaget en serie italienske canzonetti for diverse sangstemmer med barytonakkompagnement signert Vincenzo Hauschka (1766–1840). Disse ble oppført og publisert i årene etter.

Det er blitt skrevet nye verk for baryton etter at instrumentet ble gjenoppdaget på 1900-tallet.

Innspillinger med musikk for baryton gjøres av eksempelvis av The Hauschka Ensemble og Esterhazy Ensemble. Sistnevnte har per januar 2016 gitt ut 30 album med barytonmusikk.[2]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Carol A. Gartrell: A History of the Baryton and Its Music: King of Instruments, Instrument of Kings, ISBN-13 978-0810869172

Referanser og noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «eines der anmuthigsten Instrumente»
  2. ^ Esterhazy Ensembles websider

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Baryton – bilder, video eller lyd