Bartolomeo Platina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bartolomeo Platina
Melozzo da Forlì Bartolomeo Platina.jpg
Født1421
Piadena
Død21. september 1481 (juliansk)
Roma
Gravlagt Santa Maria Maggiore
Beskjeftigelse Bibliotekar, historiker, biograf, gastronomi, Renaissance humanist

Platina og pave Sixtus IV

Bartolomeo Platina, egentlig Bartolomeo Sacchi (født 1421 i Piadena, lat. Platina, ved Cremona i Lombardia i Italia, død 21. september 1481 i Roma) var en italiensk humanist og bibliotekar.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Bartolomeo Platina hadde studert i Mantova fra 1449. Han virket først som soldat i condottieriers tjeneste, før han begynte å arbeide for Gonzaga-familien, hvis slektshistorie han forfattet. Fra 1453 vare han huslærer for Ludovico Gonzagas barn.

I 1457 flyttet han til Firenze. Han studerte der under den bysantinske humanistiske filosof Johannes Argyropulos, og der hadde han omgang også med andre humanister og med medlemmer av familien Medici.

I 1474 utkom i Venezia, og året etter i Roma, Platinas verk De honesta voluptate et valetudine, som anses som renessansens første kokebok.[trenger referanse] Den ble meget populær og ble oversatt til flere språk. Ved siden av matresepter gir den anbefalinger om kjøkkeninnrednng og -utstyr.

I 1462 flyttet han til Roma.

Bibliotekar for Vatikanet[rediger | rediger kilde]

Pave Sixtus IV utnevnte han i 1475 til Vatikanbibliotekets første bibliotekar.

På pavens oppdrag forfattet Platina en pavekrønike som senere skulle bli høyt skattet ikke bare av kayolikker men også av protestanter.[trenger referanse] Den er av stor kildeverdi særlig hva gjelder Platinas egen samtid.[trenger referanse] Frn ble trykket i 1479. Denne kronikken inneholder blant annet den uriktige påstand at det i tilfellet pave Johannes VIII ikke dreide seg om en pave, men om pavinne Johanna. I 1580 ble denne kronikken satt på den katolske kirkes indeks over forbudte bøker. Allerede i 1546 var den blitt oversatt til tysk av den strassburgerske reformator Kaspar Hedio, og trykket sammen med den første tyske oversettelse av Philipp Melanchthons gravtale over Martin Luther.

Da Platina satte opp en bestandsfortegnelse i 1481, kom den på over 3500 enkeltposter. Dermed stod det fast at biblioteket allerede da var det største i den vestlige verden.[trenger referanse] Omkring 1587 gav pave Sixtus V arkitekten Domenico Fontana i oppdrag å konstruere en ny bygning for biblioteket. Denne bygningen er fremdeles i bruk. Bøkene var lenket til og utstilt på benker.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Litteratur[rediger | rediger kilde]