Barthélemy Bruguière

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Barthélemy Bruguière
Født12. feb. 1792Rediger på Wikidata
Raissac-d'Aude
Død20. okt. 1835Rediger på Wikidata (43 år)
BeskjeftigelseMisjonær, katolsk prest (1815–), katolsk biskop (1829–) Rediger på Wikidata
Embete
Medlem avDet parisiske ytremisjonsselskap

Barthélemy Bruguière (født 12. februar 1792 i Raissac-d'Aude i Frankrike, død 20. oktober 1835 i Pielikeou i Kina) var en fransk misjonsbiskop fra det parisiske ytremisjonsselskap som var biskop i Siam og utnevnt til biskop i Korea.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Prest[rediger | rediger kilde]

Barthélemy Bruguière studerte ved presteseminaret i Carcassonne. Den 23. oktober 1815 ble han presteviet, og så underviste han en ti års tid ved samme seminar. Ettersom han ønsket å bli misjonær blant vietnameserne, trådte han inn i Det parisiske misjonsselskap (M.E.P.).

I 1827 ankom han i Asia, og ble sendt til Esprit-Marie-Joseph Florens, som var apostolisk vikar av Siam, og som kun hadde én misjonsprest til å hjelpe seg.[2] Der lærte han seg siamesisk, men oppdaget snart at flertallet av de kristne i landet ikke var siamesere (thailendere), men khmer, kinesere, vietnamesere og blandingsfolk av portugisisk og asiatisk bakgrunn. Ettersom de thailandske buddhister ikke var særlig mottagelige for kristendommen, konsentrerte han seg om minoritetsfolkene.[trenger referanse]

Bruguière underviste i flere år ved katedralen i Bangkok.

Titulærbiskop, koadjutor til biskopen i Siam[rediger | rediger kilde]

Etter gjentatte oppfordringer fra biskop Florens utnevnte pave Leo XII ham den 5. februar 1828 til koadjutor for den apostoliske vikar av Siam og til titulærbiskop av Capsus. Den 29. juni 1829 ble han bispeviet av biskop Esprit-Marie-Joseph Florens.[1][2]

Etter at de to misjonsprester Claude-Antoine Deschavannes og Jean-Baptiste Pallegoix var ankommet Bangkok, dro biskop Bruguière i 1831 til Penang, der han underviste og forkynte sammen med Jacques-Honoré Chastan, Jean-Baptiste Boucho, Jean Pierre Barbe og Laurent Imbert. Det styrkede misjonærærvær og bedre finansielle stilling var det ikke lenger påkrevet at biskop Bruguièr vendte tilbake til Siam. Det ble da drøftet om han heller burde være med på å grunnlegge en misjon i Korea. Biskop Florens støttet opp om dette, selv om dette innebar at han dermed mistet sin designerte etterfølger.[2]

Utnevnt apostolisk vikar i Korea[rediger | rediger kilde]

Den 9. september 1831 utnevnte pave Gregor XVI Bruguière til første apostoliske vikar av Korea. I 1835 seilte han fra Singapore til Manila, og derfra til Macau, og så reiste han videre via Fujian til Shanxi i Kina. På grunn av kristenforfølgelsene i Kina og de politiske forandringer i Korea søkte han tilflukt blant den katolske befolkningsgruppen i Xiwanzi noe vest for Beijing. Der traff han sin medbror pater Pierre-Philibert Maubant, som meldte seg frivillig som medarbeider i arbeidet blant koreanerne.[2] Den 7. oktober 1835 brøt de opp mot Korea. Bruguière ble syn, og døde den 20. oktober 1835, før han var kommet inn i Korea.[trenger referanse]

Maubant ble senere fengslet i Korea sammen med Jacques-Honoré Chastan og Laurent Joseph Marius Imbert, og ble henrettet for sin tros skyld.[2]

I 1931 ble biskop Bruguières levninger ekshumert og begravet på nytt på en kirkegård i Seoul.[2]

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]