Bart Moeyaert

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bart Moeyaert
Født9. juni 1964[1][2][3]Rediger på Wikidata (59 år)
Brugge[4][3]
BeskjeftigelseSkribent,[5] barnebokforfatter, skuespiller, oversetter
NasjonalitetBelgia[3]
MorsmålNederlandsk
SpråkNederlandsk[6]
Utmerkelser
6 oppføringer
Sølvgriffelen (2013)
Woutertje Pieterse Prijs (2001)
Nienke van Hichtum-prijs (2005)
Golden Owl (2001)
Silver Brush (2004)
Litteraturprisen til minne om Astrid Lindgren (2019)[7]
SjangerRoman, barne- og ungdomslitteratur
Nettstedhttps://www.bartmoeyaert.com
Bart Moeyaert på Commons

Bart Boudewijn Peter Moeyaert (født 9. juni 1964 i Brugge) er en flamsk-belgisk forfatter.

Moeyaert er oppkalt etter skikkelsen Bartje (lille Bart) i en av forfatteren Anne de Vries' bøker. Som barn lærte han Astrid Lindgrens bøker kjenne, og ved siden av Aidan Chambers' arbeider har hennes bøker hatt stor innflytelse på hans arbeider.[trenger referanse] Han ble i 2019 tildelt Litteraturprisen til minne om Astrid Lindgren.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Moeyaert begynte tidlig med å skrive, ti år gammel utga han en husavis for familien, og året etter skrev han sin første lange fortelling. I 1978 begynte han å skrive en dagbok over en fiktiv venninne, Judith. Denne personen brukte han senere under et annet navn, Liselot, i den første ekte romanen han skrev: Duet met valse noten. Samme år opptrådte han i programmet Hartewens på flamsk Radio 2 med en opplesning av sitt eget dikt, «Treurlied om de schepping».

Han utdannet seg til lærer ved Sint-Thomas i Brussel, og spesialiserte seg i nederlandsk, tysk og historie. Hans hovedoppgave var om forfatteren Aidan Chambers' bøker, hvis arbeider har hatt innflytelse på Moeyaerts stil.[trenger referanse]

Da Moeyaert var 19 år gammel debuterte han med den selvbiografiske romanen Duet met valse noten. Romanen ble i 1984 utropt til årets beste bok av en barne- og ungdomsjury, og er senere oversatt til tysk, japansk og katalansk. Han har dessuten bearbeidet boken til et teaterstykke og en musical. I 1986 kom oppfølgeren, Terug naar af, ut, og i 1988 utga han Het boek van Niete, som var en gratisgave fra bokhandlerne under barnebok-uken det året.

Etter at han var ferdig med utdannelsen begynte han i 1987 å arbeide som freelance-skribent for det belgiske tidsskriftet Flair, som han skrev barnebokkritikker og oversatte artikler for. En av hans større artikler for Flair handlet om Astrid Lindgrens liv. To år senere begynte han å arbeide for forlaget Averbode, først som korrekturleser og senere som redaktør for Averbodes barneblader.

I 1989 utga forlaget Zwijsen boken Mijn tuin uit!, som han skrev på deres oppdrag, og Suzanne Dantine, samt hans første oversatte bok, De Nieuwe Pinokkio, som Christine Nöstlinger hadde skrevet på tysk. Fra 1991 utga han en ny bok hvert år, den første var Kus me. Dette var den første av bøkene hans som ble oversatt til et annet språk.[trenger referanse]

Sammen med den svenske illustratøren Anna Höglund utga han i 1995 den første bildeboken, Afrika achter het hek, og etter dette arbeidet han først og fremst som forfatter. I 1995 debuterte han også som scenarioforfatter, da Maria zorgt voor ons ble filmatisert og vist på TV. Fem år senere ble Mijn hart dat tikt, hans andre filmmanus, filmatisert og vist.

Moeyaert opptrådte i 1999 sammen med Caroline Deutman i teaterstykket Broere, der han hadde rollen som forteller og forfatter. Senere kom han til å opptre som forteller i andre stykker.[hvilke?]

I 2001 oppførte Theater Luxemburg bestillingsverket Rover, dronkeman, og i 2002 gikk han inn som dosent i kreativt forfatterskap ved fakultetet Woordkunst (ordkunst) ved det kongelige konservatoriet i Antwerpen.

Bart Moeyaert debuterte som dikter med samlingen Verzamel de Liefde i 2003, selv om han allerede tidligere hadde fått publisert enkelte dikt.[trenger referanse] Dette skjedde blant annet i boken Let's stick together og i meterhøye bokstaver på en fasade i Antwerpen. Ironisk nok var diktets tittel «Klein» (Liten).[trenger referanse] Viktige kjennetegn er hans livslyst, ærlighet og kjærlighet til forfatterskapet.[trenger referanse]

I 2006 ble han utnevnt til Antwerpens offisielle bydikter, en tittel han innehadde frem til 26. januar 2008. I løpet av denne tiden hadde han forpliktet seg til å skrive minst tolv dikt som på et eller annet vis var knyttet til Antwerpen.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

bøkene er oppgitt med originaltittel på nederlandsk

  • 1983 Duet met valse noten (Altiora / 14. utgave 2004, Querido)
  • 1986 Terug naar af (Altiora / 5. utgave 1999)
  • 1988 Het boek van Niete (Altiora)
  • 1989 Mijn tuin uit! (Zwijsen / 3. utgave 1993)
  • 1989 Suzanne Dantine (Altiora / 4. utgave 2000)
  • 1989 Een klap is geen kus (Zwijsen / 5. utgave 2005)
  • 1990 Een boot in de mist (Zwijsen / 4. utgave 2004)
  • 1990 Een kuil om in te wonen (Zwijsen / 3. utgave 2006)
  • 1991 Kus me: (een novelle) (Querido / 4. utgave 2004) – På norsk som Kyss meg (1994)
  • 1992 Voor altijd, altijd (Zwijsen / 4. utgave 1998)
  • 1992 De man in de maan (Zwijsen / 14. utgave 2004)
  • 1993 Echt weg is niet zo ver (Zwijsen / 3. utgave 2001)
  • 1995 Die steeg van ons (Zwijsen / 3. utgave 1999)
  • 1995 Blote handen (Querido / 4. utgave 2004) – På norsk som Med bare hendene (Aschehoug / 1998, ISBN 8203241786)
  • 1995 Afrika achter het hek (Zwijsen / 3. utgave 2006) – På norsk som Afrika bakenfor gjerdet (Bonnier Carlsen / 1995, ISBN 8242409935)
  • 1996 Mansoor, of hoe we Stina bijna doodkregen (Querido / 4. utgave 2006)
  • 1997 De brief die Rosie vond (Standaard; Van Holkema & Warendorf / 2. utgave 1998)
  • 1997 Wespennest (Querido / 3. utgave 2005)
  • 1999 Grote oma's (Querido)
  • 1999 Het is de liefde die we niet begrijpen (Querido / 9. utgave 2006)
  • 2000 Luna van de boom (Pantalone / 3. utgave 2001)
  • 2000 Broere: de oudste, de stilste, de echtste, de verste, de liefste, de snelste, en ik (Querido / 6. utgave 2005)
  • 2000 Rover, dronkeman (teaterstykke, Querido / 2. utgave 2001)
  • 2001 Een boot in de mist (Zwijsen)
  • 2001 Eerst zien & Mansoor of hoe we Stina bijna doodkregen (Querido)
  • 2001 Het beest heet Mona (Zwijsen / 4. utgave 2004)
  • 2001 Ongelikt (toneel, Querido / 2. utgave 2001)
  • 2002 Mijn hart is een pinguïn (bok med cd, Pantalone)
  • 2003 De schepping (med illustrasjoner av Wolf Erlbruch, Querido / 6. utgave 2005)
  • 2003 Verzamel de liefde (dikt, Querido / 8. utgave 2008)
  • 2004 Dani Bennoni (lang zal hij leven) (Querido / 3. utgave 2004)
  • 2004 Drie zusters (Afijn)
  • 2006 Olek schoot een beer en kwam met een veer op zijn muts weer thuis (med illustrasjoner av Wolf Erlbruch, Querido)
  • 2007 De baas van alles (med illustrasjoner av Katrien Matthys, Manteau/De Harmonie)
  • 2007 Durf voor drie (Querido)
  • 2008 Gedichten voor gelukkige mensen (dikt, Querido)
  • 2009 Graz (Querido / 2. utgave 2009)
  • 2010 Het Paradijs (med illustrasjoner av Wolf Erlbruch), Querido / 2. utgave 2010)
  • 2011 De Melkweg (Querido / 2. utgave 2011)
  • 2012 Iemands lief (med illustrasjoner av Korneel Detailleur, Querido / 2. utgave 2012)
  • 2013 Jij en ik en alle andere kinderen (Querido)
  • 2014 De gans en zijn broer (med illustrasjoner av Gerda Dendooven) (Querido)
  • 2015 Voor we met z'n allen uit elkaar vallen (Het zoekend hert / Querido / Luster)
  • 2015 De Hemel (med illustrasjoner av Gerda Dendooven) (Querido)
  • 2018 We waren klaar (Bebuquin)
  • 2018 Tegenwoordig heet iedereen Sorry (Querido)


Priser[rediger | rediger kilde]

  • «Zilveren Griffel» for Blote handen, Het beest heet Mona og De schepping (1996, 2002 og 2004)
  • «Boekenwelp» for Een kuil om in te wonen, Voor altijd, altijd, Mansoor, De brief de Rosie vond, og Dani Bennoni: lang zal hij leven (1991, 1993, 1997, 1998, 2005)
  • Barne- og ungdomsjuryens pris for flamske bøker i klassen 13 t.o.m. 15 år for Duet met valse noten (1984)
  • «Prijs van de Vlaamse Gemeenschap for Jeugdliteratuur» for Blote handen (1996)
  • «Deutsche Jugendliteraturpreis» for Blote handen (1998)
  • Den norske oversetteren Bodil Engen fikk Kultur- og kirkedepartementets oversetterpris for Med bare hendene (Blote handen) (1998)
  • «Woutertje Pieterse Prijs» for Broere : de oudste, de stilste, de echtste, de verste, de liefste, de snelste, en ik (2001)
  • «Gouden Uil» for Luna van de boom
  • «Nienke van Hichtumprijs» for "Dani Bennoni" (2006).
  • Litteraturprisen til minne om Astrid Lindgren (2019).[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000029799, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ https://web.archive.org/web/20171006141347/http://jeugdliteratuur.org/auteurs/bart-moeyaert.
  6. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb13200254d; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 13200254d.
  7. ^ alma.se, besøkt 3. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Lindgren, Astrid (1. april 2009). «ALMA - ALMA». www.alma.se (svensk). Besøkt 3. april 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bart_Moeyaert&oldid=20398846»