Barsakelmes

Øya Barsakelmes, av Taras Sjevtsjenko (1848)

Barsakelmes markert på et kart fra 1853.

Barsakelmes eller Barsa-Kelmes (russisk: Барсакельмес, fra kasakhisk: «Du drar, men vender ikke tilbake») var tidligere ei øy i Aralsjøen.

Øya var før inntørkingen av Aralsjøen tok til i 1960 rundt 23 km lang og 7 km bred. På 1990-tallet ble Barsakelmes en halvøy på grunn av den vedvarende inntørkingen av innsjøen. Den sørlige delen av den tidligere øya består av et platå med høyeste punkt på 108 moh, mens den nordlige delen er et bølgende slettelandskap, som nå går over i saltslettene på den inntørkede bunnen av Aralsjøen.

Den første registrerte undersøkelsen av øya ble foretatt i august 1848, da geografen A. Maksjejev og topografen A. Akisjev foretok en topografisk kartlegging av øya og beskrev dens landskap. De første skissene av den lokale naturen ble utført av Taras Sjevtsjenko under hans forvisning til festningen Novopetrovsk.

I 1939 ble Barsa-Kelmes naturreservat opprettet. Det er senere utvidet og omfatter i dag rundt 300 km². Reservatet er kjent for sitt rike plante- og dyreliv, som blant annet omfatter asiatisk villesel, persisk gaselle, stepperev og eurasisk ulv.

Eksterne lenker

• Barsakelmes (russisk)
• Barsakelmes nasjonalpark (russisk)
• Tsjernobrov V.A: Øya Barsakelmes (russisk)