Barnets beste

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

«Barnets beste», i formen «det som er best for barnet», er et begrep som brukes i FNs konvensjon om barns rettigheter – artikkel 3, og i Barneloven §§ 43, 48, 55. Uttrykket brukes for å fokusere på barnets behov og interesser.[1][2] Ifølge Barneombudet er «barnets beste» et vagt begrep og det er tilnærmet umulig å lage regler som skal være dekkende for alle barns behov og livssituasjon.[3]

Begrepet trekkes fram i barnefordelingssaker etter skilsmisser og samlivsbrudd.[4] Barneloven pålegger foreldre å avtale samvær med barn etter samlivsbrudd utfra egen vurdering av hva som er best for barnet. Om enighet ikke oppnås er det tillagt domstolene og offentlige institusjoner å ta avgjørelsene.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Banets beste-prinsippet i Store norske leksikon
  2. ^ Barne- og likestillingsdepartementet: Barnets beste og barnets med- og selvbestemmelsesrett; regjeringen,no, 24.6.2016
  3. ^ Hva er barnets beste?; barneombud Reidar Hjermann; Aftenposten, 21.1.2008
  4. ^ Peder Kjøs, Ole Jacob Madsen, Odd Arne Tjersland. «Barnets beste» i mekling ved samlivsbrudd. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 52, nummer 7, 2015, side 570-579

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]