Hopp til innhold

Barbus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Barbus
Nomenklatur
Barbus
Cuvier & Cloquet, 1816
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseStrålefinnede fisker
OrdenKarpefisker
FamilieKarpefamilien
UnderfamilieBarber
Økologi
Antall arter: ca. 30
Habitat: som regel i hurtigstrømmende elver
Utbredelse: Europa, Vest-Asia
Inndelt i

se egen seksjon

Barbus er en slekt av karpefisker. Typearten er den mellomeuropeiske flodbarben (Barbus barbus, først kalt Cyprinus barbus). Navnet viser til skjeggtrådene rundt munnen og er avledet fra latin barba, «skjegg».

Slekta Barbus er blitt brukt som et oppsamlingstaxon for hundrevis av ulike karpefisker som egentlig ikke er så nært beslektet. Disse fiskene omfattet de fleste artene i gruppen barber. Berrebi et al. snevret i 1996 Barbus inn til kun å omfatte arter fra Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika. Alle barber fra Afrika sør for Sahara og sørlige og østlige deler av Asia er flyttet til andre slekter, blant annet Puntius.

Barbus i Berrebis betydning fra 1996 omfattet to grupper. En nordlig med fem svelgtenner i hovedraden og papiller på underleppa, og en sørlig med fire svelgtenner og ingen papiller. Gruppene adskiller seg også genetisk. Den sørlige gruppen er nå skilt ut som slekta Luciobarbus med utbredelse fra Marokko og Den iberiske halvøy østover til Aralsjøen.

De resterende Barbus-artene i Nord-Afrika er flyttet til slekta Labeobarbus. I Sørvest-Asia er noen arter flyttet til slektene Arabibarbus, Carasobarbus og Mesopotamichthys. Utbredelsen til Barbus i snever betydning er Sør- og Mellom-Europa fra England og Frankrike i vest til Nord-Kaukasia i øst, Anatolia, Transkaukasia, Levanten, nedslagsfeltet til Eufrat og Tigris, og Nord-Iran inkludert de endorheiske Urmia- og Namak-bassengene.

Barbus i snever betyding er tetraploid med 2n = 4x = 100 kromosomer. De er mellomstore fisker med fire skjeggtråder rundt den overbitte munnen. Kroppen er langstrakt og sylindrisk. Størrelsen på skjellene varierer mye. Det vanligste habitatet er elver med klart, rennende, men ikke for kaldt vann, men de finnes også i innsjøer.

  • Bănărescu, P.M. og N.G. Bogutskaya, red. (2003). The Freshwater Fishes of Europe. 5/II.: Cyprinidae 2. Part II.: Barbus. Wiebelsheim: AULA-Verlag. 
  • Berrebi, P., M. Kottelat, P. Skelton og P. Ráb (1996). «Systematics of Barbus: state of the art and heuristic comments». Folia Zoologica. 45 (suppl. 1): 5–12. ISSN 0139-7893. 
  • Coad, B.W. (3. juni 2014). «Barbus». Freshwater Fishes of Iran. Arkivert fra originalen 9. oktober 2016. Besøkt 29. september 2016. 
  • Gerstmeier, R. og T. Romig (1998). Die Süßwasserfische Europas: für Naturfreunde und Angler. Stuttgart: Kosmos. s. 275–280. ISBN 3-440-07068-9. 
  • Muus, B.J. og P. Dahlstrøm (1978). Europas ferskvannsfisk (2 utg.). Gyldendal. s. 114–117. ISBN 82-05-10975-3. 
  • Tsigenopoulos, C.S. og P. Berrebi (2000). «Molecular phylogeny of north Mediterranean freshwater barbs (genus Barbus: Cyprinidae) inferred from cytochrome b sequences: biogeographic and systematic implications». Molecular Phylogenetics and Evolution. 14 (2): 165–179. ISSN 1055-7903. PMID 10679153. doi:10.1006/mpev.1999.0702. 
  • Vreven, E.J., T. Musschoot, J. Snoeks og U.K. Schliewen (2016). «The African hexaploid Torini (Cypriniformes: Cyprinidae): review of a tumultuous history». Zoological Journal of the Linnean Society. 177 (2): 231–305. ISSN 1096-3642. doi:10.1111/zoj.12366. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]