Banu Nadir
Banū Nadīr (arabisk: بنو النضير| , Banū n-Naḍīr) var ved siden av Banu Qainuqa og Banu Quraiza en av de tre viktigste jødiske stammer i byen Yathrib, det vil si i det førislamiske Medina. De er fremfor alt kjent for din konflikt med Muhammed. Etter at han formodet at de hadde planlagt å ta livet av dem, fordrev han stammen fra Yathrib år 627 e.Kr.
Banū Nadīrs område i Yathrib går for å være det første området som Muhammed erobret.[1] Det er en alminnelig oppdatning at det er underkastelsen og fordrivelsen av Banū Nadīr som nevnes i sure 59, som derfor går under tilnavnet nadīr-suren,.[2]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Al-Balādhurī: Kitāb Futūḥ al-Buldān. Ed. Michael Jan de Goeje. Brill, Leiden, 1866. S. 17-21. - Deutsche Übers. Oskar Rescher. S. 15-18. Digitalisat
- Encyclopaedia Judaica. 2nd Edition. Macmillan Reference USA, Detroit. Bd. 12, s. 725 (Naḍīr)
- V. Vacca: Art. "Naḍīr" in The Encyclopaedia of Islam. New Edition Bd. VII, s. 852b-853a.
- W. Montgomery Watt: Muhammad. Prophet and Statesman. Oxford University Press, 1962. s. 148–151