Bankhaus Magnus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bankierdynastiet Magnus spilte i Berlin1800-tallet en stor rolle. Fra 1808 til 1872 drev familien Bankhaus F. Mart. Magnus.

Bankierene[rediger | rediger kilde]

Den jødiske kjøpmannen Immanuel Meyer Magnus lot seg 1807 døpe og grunnla 1808 et bankhus i Berlin. Han sønn, Friedrich Martin von Magnus (* 1796; † 1869 i Berlin) overtok bankhuset, og gav det videre til sin sønn, Victor Karl Freiherr von Magnus (* 13. september 1828 i Berlin; † 29. juli 1872 i Potsdam).

Heinrich Gustav Magnus, et annet medlem av familien, ble en berømt fysiker.

Bankhuset[rediger | rediger kilde]

Victor Magnus var den siste av dynastiet Magnus som ledet bankhuset som var grunnlagt av hans bestefar. Bankhuset holdt til i Behrenstraße 46 i Berliner Bankenviertel.

Bankhuset Magnus var ved siden av Bankhaus Mendelssohn en av de mest vellykkede og ansette banker i Preussen. I 1853 ble den daværende innehaveren Friedrich Martin Magnus opphøyet i adelstanden, og i 1858 ble banken tatt opp i Preußenkonsortium. Etter Friedrich Martin von Magnus' død overtok Victor Magnus banken i 1869.

Victor Magnus tegnet også aksjer for 175 000 daler og hørte dermed til grunnleggerne av Deutsche Bank, hvor han ble valgt til formann for det øverste forvaltningsrådet for et kort tidsrom. Han trakk seg av helseårsaker allerede i 1871.

Victor von Magnus var også prøyssisk generalkonsul i London.

Victor von Magnus var en nær venn av Gustav Adolf Schön og Johann Eduard Langhans. Han satt i styrene i mange selskaper. Bankhuset F. Mart. Magnus hjalp Gustav Adolf Schön å kjøpe riddergodset Weißensee.

Etter Victors von Magnus' død i 1872 var det ingen arvinger til bankhuset, og det ble oppløst. En gate i Berlin-Weißensee ble oppkalt etter ham, men allerede i 1878 ble Magnusstraße gitt et annet navn.