Bangladeshs visepresident

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bangladeshs visepresident
গণপ্রজাতন্ত্রী বাংলাদেশের উপরাষ্ট্রপতি
VirkeområdeVisestatsoverhode
ResidensJamuna State House Hare Road, Ramna, Dhaka
Velges avBangladeshs president
Første
embetsholder
Syed Nazrul Islam

Bangladeshs visepresident var tidligere det nest høyeste politiske embetet i Bangladesh, da landet ble styrt under et presidentsystem. Visepresidenten var den første i suksesjonsrekkefølgen til embetet som Bangladeshs president, hvis denne fratrådte, ble fjernet eller døde. Flere bangladeshiske politikere innehadde stillingen i forskjellige perioder av landets historie. Den første embetsinnehaveren var Syed Nazrul Islam under Den bangladeshiske frigjøringskrigen. Den siste embetsinehaveren var Shahabuddin Ahmed. Abdus Sattar, i 1981, var den eneste visepresidenten som rykket opp til å bli president.

Embetet ble første gang opprettet som en del av Bangladeshs provisoriske regjering i 1971. Det ble senere gjenopprettet i 1977, avskaffet etter statskuppet i 1982 og på ny gjenopprettet i 1986. Embetet ble nok en gang avskaffet gjennom det tolvte tillegget i grunnloven.

Visepresidenter[rediger | rediger kilde]

      Awami League (AL)       Bangladesh Nationalist Party (BNP)       Jatiya Party (Ershad) (JP–E)       Uavhengig

Nr. Navn
(født–død)
Embetstid Parti President Merknader
1 Syed Nazrul Islam
(1925–1975)
1971–1972 AL S.M. Rahman Fungerende president under Den bangladeshiske frigjøringskrigen.[1]
2 Abdus Sattar
(1906–1985)
1977–1981 BNP Z. Rahman Etterfulgte Rahman som president i 1981.[2]
3 Mirza Nurul Huda
(1919–1991)
1981–1982 Uavhengig Sattar Gikk av da det var misnøye i BNP over at han ikke var partimedlem.[3]
4 Mohammad Mohammadullah
(1921–1999)
1982 BNP I embetet i 24 timer, avsatt gjennom statskuppet i 1982.[4]
5 A.K.M. Nurul Islam
(1919–2015)
1986–1989 JP–E Ershad Tidligere dommer i High Court og lovminister.[5]
6 Moudud Ahmed
(1940–2021)
1989–1990 JP–E Tiligere statsminister og visestatsminister.[6]
7 Shahabuddin Ahmed
(1930–)
1990 Uavhengig Tidligere høyesterettsjustitiarius. Tjenestegjorde som fungerede president etter Ershads fratreden og ledet et forretningsministerium fram til parlamentsvalget.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Schottli, Jivanta; Mitra, Subrata K.; Wolf, Siegfried (2015). A Political and Economic Dictionary of South Asia. Routledge. ISBN 9781135355760. Besøkt 9. september 2019. 
  2. ^ Kolbert, Elizabeth (6. oktober 1985). «Abdus Sattar, Ex-Leader of Bangladesh, Dies». The New York Times. Besøkt 9. september 2019. 
  3. ^ Ahmed, Salahuddin (2004). Bangladesh: Past and Present. APH Publishing. ISBN 9788176484695. Besøkt 9. september 2019. 
  4. ^ «Mohammadullah, Mohammad – Banglapedia». Banglapedia. Besøkt 9. september 2019. 
  5. ^ «Vice President Named By Bangladesh Leader». The New York Times. Reuters. 1. desember 1986. Besøkt 9. september 2019. 
  6. ^ Lentz, Harris M., red. (2014). Heads of States and Governments Since 1945. Routledge. ISBN 9781134264902. Besøkt 9. september 2019. 
  7. ^ Zaman, Habibuz (1999). «Seventy Years in a Shaky Subcontinent». Janus Publishing Company Ltd. ISBN 9781857564051. Besøkt 9. september 2019.