Bangegården

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bangegården
Beliggenhet
AdresseTollbugata 62A–E, 3044 Drammen
LandNorge
StrøkStrømsø
StedDrammen
Historiske fakta
FormålNæring og bolig
ArkitektChristian Staalberg
Påbegynt62A: 1790-tallet
62B: 1700-tallet
62C: 1800-tallet
62D: 1600-tallet
62E: 1800-tallet
Bygningsdata
Lengde62A:
62B: 12
62C: 16,3
62D: 6,9
62E: 7,8
Bredde62A:
62B: 4,7
62C: 6,7
62D: 6,9
62E: 6,1
Etasjer62A: 2
62B: 1,5
62C: 1
62D: 2
62E: 1,5
Kart
Bangegården
59°44′06″N 10°12′49″Ø
Bangegården på Commons

Bangegården ligger på nedre del av Strømsø i Drammen, mellom Tollbugata og Tordenskiolds gate, i et område med mye eldre bebyggelse. Anlegget omfatter en hovedbygning med sidefløy, en drengestue og flere sammenhengende uthusbygninger mot Treschows gate, samt to bygninger på grensen mot naboeiendommen i nordvest som ikke er omfattet av fredningen. Utover på 1700- og 1800-tallet ble denne gata mer og mer sentral for flere av byens handelshus, og her finnes flere fredete bygårder fra perioden. Drengestua ligger bak hovedbygningen, og danner et skille i gårdsrommet mellom fremgård og bakgård. Fremgården er hellebelagt, og er tilgjengelig gjennom et portrom mellom sidefløyen og drengestua. Så sent som på 1970-tallet var det parkeringsplass her, men selve helleleggingen er avbildet alt på 1920-tallet.[1]

Bygningene[rediger | rediger kilde]

Hovedbygningen[rediger | rediger kilde]

Hovedbygning med sidefløya er opprinnelig fra 1600-tallet, den fikk sin nåværende form i louis-seize-stil av grosserer og trelasthandler Hans Bang omkring 1790. Han kom fra kom fra Randers i Danmark, gården ble værende i familiens eie frem til 1920-tallet, da den ble solgt til handelsfirmaet C. A. Thoresen som beholdt gården frem til 1970 da Drammen kommune eksproprierte den da motorveibrua var planlagt å gå tvers gjennom gården. Det skjedde ikke så kommunen solgte gården videre til Harald Hougen og ble et kultursenter med billedkunst, porselensmaling, skulptur, keramikk og tekstil. Det var også andre bedrifter i bygningene på denne tiden. Bygningene ble fredet i 1923. Tidligere var det en enetasjes bygning ut mot Tollbugata, mens sidefløyen med utkraget 2. etasje muligens kan være fra 1600-tallet. Den nye hovedbygningen fikk nå en kompakt bygningskropp i tråd med klassisistiske idealer, mens sidefløyen ble bygd inn under samme tak. Utover på 1800-tallet ble det gjort en del endringer av bygningen. Inngangspartiet mot bakgården er trolig fra tiden etter 1850. Hoveddøra ble flyttet til drengestua, hvor det ikke var plass til overlysvindu. I perioder har også hovedinngangen vært andre steder, lengre vest i fasaden og på kortveggen mot nordvest. I senere tid har bygningen vært benyttet til kontorer og leiligheter, men hele bygningen er i dag seksjonert til bolig. Hovedbygningen er kledt med grå slettpanel i front, og med profilert lektepanel mot Treschows gate. På tverrenden av sidefløyen er det tømmermannspanel med profilert overligger. hovedbygningen har to symmetrisk plasserte teglsteinspiper, og en i sidefløyen.

  • KulturminneID: 86455-1
  • Vernedato: 1923-06-06
  • Opprinnelig funksjon: Handel, Bolig
  • Datering: 1600-tallet
  • Enkeltminneart: Hovedbygning
  • Vernestatus: Vedtaksfredet
  • Adresse: Tollbugata 62A
  • Etasjer: 2
  • Kjeller: ganghøyde
  • Skorstein: 3
  • Ombygging: 1790-tallet
  • Sefraknr: 06020607007
  • Bygningsnr: 158477599[2]

Drengestue[rediger | rediger kilde]

Drengestua er trolig fra 1600-tallet, men ble ombygd av Hans Bang omkring 1790 i louis-seize-stil. På slutten av 1800-tallet ble hoveddøra fra hovedbygningen ut mot Tollbugata flyttet hit. Over døra står innskriften "Gud bevare il og ljus og alle vi som er i dette hus". Bygningen er i dag benyttet som bolig. Bygningen er reist på en mur av naturstein, med kjeller under deler av bygget og med inngang fra sørvest. Bygget er kledd med lektepanel/tømmermannspanel. Mot fremgården er det fire dører i underetasjen. Hoveddøra er i louis-seize-stil med kannelyrer og båndmønster, og geriktene har tannsnitt og kannelyrer. Til venstre for denne er det to eldre dører. Den ene er panelt i fiskebeinsmønster med overlys og enkle gerikter. Denne er gjenbygd innenfra. Den andre er en lav seksfelts empiredør, med gamle kannelerte gerikter. Til høyre for hoveddøra er det en ny firefyllingsdør med sveitserstilsgerikter. Taket er tekket med rød teglstein. En upusset teglsteinspipe.

  • KulturminneID: 86455-2
  • Vernedato: 1923-01-01
  • Opprinnelig funksjon: Bolig, bosetning
  • Datering: 1600-tallet
  • Enkeltminneart: Sidefløy
  • Vernestatus: Vedtaksfredet
  • Adresse: Tollbugata 62D
  • Lengde: 17,2
  • Bredde: 6,9
  • Etasjer: 2
  • Kjeller med ganghøyde
  • Skorstein: 2
  • Ombygging: 1790-tallet, rehablitert 1980-tallet
  • Sefraknr: 06020607008
  • Bygningsnr: 158477785[3]

Uthusfløy[rediger | rediger kilde]

Uthusfløyen er trolig fra omkring 1800, og består av fire sammenbygde deler: det opprinnelige bryggerhuset bestående av ett rom og bod mot bakgården. Halvannenetasjes tømmerbygning som tidligere var en bod. Den tidligere stallen og utedoen samt et tidligere uthus og forretning. Fløyen har store butikkvinduer og inngangsparti på hjørnet.

  • Vernedato: 1923-01-01
  • KulturminneID: 86455-3
  • Opprinnelig funksjon: Landbruk, Bolig, bosetning
  • Datering: 1800-tallet
  • Enkeltminneart: Uthus, skjul
  • Vernestatus: Vedtaksfredet
  • Adresse: Tollbugata 62E
  • Lengde: 7,8
  • Bredde: 6,1
  • Etasjer: 1,5
  • Kjeller: ganghøyde
  • Skorstein: 1
  • Ombygging: 1980
  • Sefraknr: 06020607012
  • Bygningsnr: 158477793[4]

Bygård[rediger | rediger kilde]

Halvannenetasjes tømmerbygning, reist på en teglsteinsmur, med kjeller mot nord. Bygningen er kledt med ny gulmalt lektepanel. Taket er tekket med rød teglstein.

  • Vernedato: 1923-01-01
  • KulturminneID: 86455-4
  • Enkeltminneart: Bygård
  • Opprinnelig funksjon: Handel, Bolig, bosetning
  • Datering: 1700-tallet
  • Vernestatus: Ikke fredet
  • Adresse: Tollbugata 62B
  • Lengde: 12
  • Bredde: 4,7
  • Etasjer: 1,5
  • Kjeller: ganghøyde
  • Skorstein: 2
  • Sefraknr: 06020607010
  • Bygningsnr: 158477572[5]

Fjøs/stall[rediger | rediger kilde]

Halvannenetasjes bygning kledd med lektepanel og tak med rød teglstein. Det er sammenbygd med sidebygning i nord og har en stor veranda inn mot gårdstunet.

  • Vernedato: 1923-01-01
  • KulturminneID: 86455-5
  • Enkeltminneart: Fjøs, stall
  • Opprinnelig funksjon: Handel, Bolig, bosetning
  • Datering: 1800-tallet
  • Vernestatus: Ikke fredet
  • Adresse: Tollbugata 62C
  • Lengde: 16,3
  • Bredde: 6,7
  • Etasjer: 1
  • Skorstein: 0
  • Ombygging: 1982
  • Sefraknr: 06020607009
  • Bygningsnr: 158477580[6]

Kulturmiljøet «Drammen Tollbugata (K39)»[rediger | rediger kilde]

Før Strømsø og Bragernes ble slått sammen under navnet Drammen, var de opprinnelig to selvstendige tettsteder på hver sin side av Drammenselva, med Strømsø på sørsiden og Bragernes på nordsiden av elva. På Strømsø ligger fremdeles store deler av den gamle bystrukturen intakt og i Tollbugata ligger de store bolig- og handelshusene som ble bygget fra slutten av 1600-tallet til første halvdel av 1800-tallet. Kulturmiljøet rundt Tollbugata gir tegner et godt bilde av områdets storstilte murgårdsbygg. I sidegater og bakgater finner vi bevarte deler av småkårsbebyggelse, i hovedsak trehusbebyggelse, fra samme tidsrom.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://byleksikon.drmk.no/bangegarden/
  2. ^ https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=tollbugata&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.744126003086976,10.203208923339844,59.729180869764576,10.217199325561523&zoom=16&id=18d0462d-8bb5-11eb-9ff3-005056bf3d73
  3. ^ https://braarkiv.no/riksantikvaren/IntegrationSearch.aspx?innsyn=true&hidesearch=true&pageid=1&arknr=0&tabnr=1&headertext=Innsyn&pagetext=SEFRAK&BID=158477785
  4. ^ https://braarkiv.no/riksantikvaren/IntegrationSearch.aspx?innsyn=true&hidesearch=true&pageid=1&arknr=0&tabnr=1&headertext=Innsyn&pagetext=SEFRAK&BID=158477793
  5. ^ https://braarkiv.no/riksantikvaren/IntegrationSearch.aspx?innsyn=true&hidesearch=true&pageid=1&arknr=0&tabnr=1&headertext=Innsyn&pagetext=SEFRAK&BID=158477572
  6. ^ https://braarkiv.no/riksantikvaren/IntegrationSearch.aspx?innsyn=true&hidesearch=true&pageid=1&arknr=0&tabnr=1&headertext=Innsyn&pagetext=SEFRAK&BID=158477580
  7. ^ https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=tollbugata&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.744126003086976,10.203208923339844,59.729180869764576,10.217199325561523&zoom=16&id=18d0462d-8bb5-11eb-9ff3-005056bf3d73
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bangegården&oldid=24258855»