Bananer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bananklase på et tre

Banan er en avlang frukt som opprinnelig kommer fra Sørøst-Asia og som vokser på bananplanter. Denne gamle kulturplanten er en stor urt, som minner om en palme. Bananer blir i dag dyrket i det tropiske beltet langs ekvator både i Amerika, Asia og Afrika. Det finnes ulike typer bananplanter som alle hører til slekten Musa.

Klassifisering[rediger | rediger kilde]

Botanisk er bananen et bær, men i Norge blir den sett på og brukt som frukt. Etter jødisk halakhá (religiøs lov) blir bananen regnet som grønnsak fordi bananpalmen bare bærer frukt én gang.

Banansorter[rediger | rediger kilde]

Blomst på Musa acuminata.

Plantene Musa acuminata og hybriden Musa x paradisiaca er de som gir bananer som blir eksportert fra dyrkingsområdene til blant annet Norge.

Den fruktbananen som blir solgt i de fleste fruktdisker i Norge er Cavendish-banan. Den er stor og gul og inneholder rundt 110 kcal. Den viktigste grunnen til at det er den mest populære importbananen er at den er svært motstandsdyktig mot sykdommer. Dette er en mutert banan som ikke har frø — den kan bare formere seg ved rotskudd.

Kokebanan blir også kalt melbanan. Den kommer fra Sør-Amerika, Afrika og India og er nærmest som basisføde å regne i disse områdene. Det eneste som kan minne om en vanlig banan er navnet og fasongen.

Minibanan blir også kalt eplebanan og er mye mindre enn vanlige bananer — vanligvis ca 7-10 cm lang, men like tykk som en vanlig banan.

Rød banan er en relativt ny sort fruktbanan. Den er noe mindre enn vanlig banan. Denne modnes også naturlig under distribusjon. Skallet er litt tynnere enn på vanlig banan, rød-grønt før bananen blir helt moden, og går over til brun-rødt etter hvert som den blir moden.

Bruk av banan[rediger | rediger kilde]

Indonesiske bananchips.
Banan som offerfrukt i Myanmar.

I Norge spises som regel banan enkelt som en frukt, oppskåret i desserter som banana split, i frokostblandinger eller som pålegg, men uten å behandla den mer.

I land som dyrker banan er bruken videre. Der lages det blant annet bananchips og kokebananen brukes i flere matretter. Frukten kan moses for å lage syltetøy eller blandes i milkshake eller jus fra andre frukter. Det finnes også bananketchup, syltebanan, bananeddik, bananvin og -øl og ulike andre banandrikker.

Bananblomsten kan også brukes i matlaging. I Sørøst-Asia blir den brukt både rå og kokt i supper og karriretter. Den myke kjernen inni bananstammen blir også brukt, særlig i burmesisk matlaging. Av melbanan blir det dessuten laget mel.

Bananen i østlig medisin[rediger | rediger kilde]

I følge det indiske medisinsystemet ayurveda bør frukten ideelt spises på tom mage - om morgenen. I følge Ayurveda vil den da ha en utrenskende effekt på kroppen. I asiatiske land er det uvanlig at folk spiser bananer om kvelden.

Næringsinnhold og smak[rediger | rediger kilde]

Det finnes mange hundre sorter banan, men de kan deles inn i to grunnsorter: vanlig fruktbanan og kokebanan. Bananer inneholder fiber, A-, B-, C- og E-vitaminer og mineralene fosfor, kalium, jern og sink, og store deler karbohydrat, men hele 74% er vann. I en umoden banan er størsteparten av karbohydratene stivelse, men etter hvert som den modner, blir de omdannet til sukker slik at stivelse til slutt bare utgjør 1-2 % av frukten.

Smaken og konsistensen på mange typer bananer avhenger av hvilken temperatur de modnes ved. Bananer blir ødelagt og grå ved lave temperaturer og kjøles bare ned til 13,7 °C under transport. Det er derfor viktig at man i husholdningen ikke oppbevarer banan i kjøleskap, men oppbevarer den i romtemperatur.

Næringsprofil[rediger | rediger kilde]

Et stort eksemplar av Cavendish-typen. Majoriteten av bananene som omsettes på verdensmarkedet er av typen Cavendish.

Pr. 100 g banan (uten skall):

  • Energi: 89 kcal
  • Protein: 1,09 g
  • Karbohydrat: 22,84 g
    • Hvorav sukkerarter: 12,23
  • Fett: 0,33 g
  • Kostfiber: 2,6 g
  • Stivelse: 5,38 g

Historie[rediger | rediger kilde]

Frukten av en vill banantype, som er tykk, rund og har store frø.

Bananen ble domestisert i Sørøst-Asia, der det fremdeles vokser mange ville varianter. De eldste sporene etter banandyrking er fra KuksumpenPapua New Guinea og er mellom 7 000 og 10 000 år gamle.[1] Bananen ble innført til Midt-Østen og på 600-tallet av arabiske handelsmenn, ifølge enkelte vitenskapsmenn også til Afrika, mens funn av tre tusen år gamle bananfytolitter fra Kamerun og lingvistiske bevis på Madagaskar kan tyde på at den nådde verdensdelen tidligere.[2][3]

En indisk apekatt spiser en minibanan.

Tidlige bananer var mindre banansorter enn de som blir eksportert i stor skala i dag, og det arabiske ordet for finger, banan, er kan hende opphavet til navnet på frukten på norsk og flere andre språk. Ordet ble spredt fra Vest-Afrika av besøkende spanjoler eller portugisere, som tok plantene med seg til Amerika på 1500-tallet.

Kultivaren 'Cavendish' er en av de mest eksporterte banantypene i dag.

Bananhandel har spilt en enorm rolle i økonomien i Mellom-Amerika, der mange i offentlig administrasjon har skodd seg på lukrative avtaler med store, utenlandske fruktimportører. Dette medførte mye korrupsjon, og bananselskapene fikk langt på vei kontroll over styresmaktene i flere av disse landene. Derfor blir de noen ganger kalt bananrepublikker, et ord som ble brukt første gang av den amerikanske forfatteren O. Henry i 1910.

De første bananene ble importert til Norge i 1905.[4] I 2008 ble det importert 83 000 tonn bananer til Norge, og hver nordmann spiste i gjennomsnitt omlag 96 bananer.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tracing antiquity of banana cultivation in Papua New Guinea ved The Australia and Pacific Science Foundation.
  2. ^ Edmond De Langhe, Pierre de Maret. Tracking the banana: Significance to Early Agriculture.
  3. ^ Herkunft, Diversität und Züchtung der Banane und kultivierter Zitrusarten (Origin, diversity and breeding of banana and plantain (Musa spp.)). Journal of Agriculture and Rural Development in the Tropics and Subtropics.
  4. ^ Banan. Opplysningskontoret for frukt og grønt. Besøkt 12. desember 2013.
  5. ^ Er dette den nye bananen?. Aftenposten (4. august 2009). Besøkt 12. desember 2013.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Banana – bilder, video eller lyd