Baltimoreklassifiseringen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En illustrasjon av hvilke skritt de forskjellige Baltimoregrupper tar frem til syntesisert mRNA.
David Baltimore, 2014.

Baltimoreklassifiseringen er et system som deler virus i syv grupper, etter deres arvemasse og deres replikasjonsmetode.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Baltimoreklassifiseringen ble utviklet i 1971 av den amerikanske virologen David Baltimore, som senere fikk Nobelprisen for sin innsats. Siden da er den blitt den fremherskende blant virologer, i tillegg til standard virus-taksonomi, som er basert på evolusjonshistoren. I 2018 og2019 ble Baltimoreklassifiseringen delvis integrert i virustaksonomien basert på evidens om at visse grupper var utviklet fra felles opphav.

Visualisering, hver gruppe etter hverandre.

Gruppe I – Dobbeltstrenget DNA-virus (dsDNA)[rediger | rediger kilde]

Gruppe II – Enkeltstrenget DNA-virus (ssDNA)[rediger | rediger kilde]

Gruppe III – Dobbeltstrenget RNA-virus (dsRNA)[rediger | rediger kilde]

Gruppe IV – Positivt polarisert enkeltstrenget RNA-virus (+ssRNA)[rediger | rediger kilde]

Gruppe V – Negativt polarisert enkeltstrenget RNA-virus (-ssRNA)[rediger | rediger kilde]

Gruppe VI – Reverstranskriberende enkeltstrenget RNA-virus (ssRNA-RT)[rediger | rediger kilde]

Gruppe VII – Reverstranskriberende dobbeltstrenget DNA-virus (dsDNA-RT)[rediger | rediger kilde]

  • Hepadnaviridae [4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]