Baltasar von Campenhausen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Balthasar von Campenhausen
Balthasar Campenhausen (1820s engraving).jpg
Født 5. januar 1772
Lenzenhof, Livonia, Det russiske keiserdømmet
Død 11. september 1823 (51 år)
St. Petersburg, Det russiske keiserdømmet
Far Balthasar von Campenhausen
Campenhausens slektsvåpen

Baltasar von Campenhausen (ødt 5. januar 1772, død 11. september 1823) var en russisk politiker, statsmann og kammerherre, som var medlem av det kongelig råd i Det russiske keiserdømmet.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Han hørte til fornem tysk baltisk og svensk adel, hans foreldre var i russisk tjeneste fra Peter den stores tid. Han fikk utdannelse på universitetene i Leipzig, Wittenberg og Göttingen.

Karriere[rediger | rediger kilde]

I 1802 ble han sendt av tsar Aleksander I av Russland til havner i Azovhavet og Svartehavet for å finne ut grunner til den dårlige tilstanden for handel der og for å sette karantene på grunn av pest som hersket i Tyrkia og Persia.

Borgermester i Taganrog[rediger | rediger kilde]

Fra 1805 til 1809 var han den andre borgermesteren i Taganrog. Av alle byens borgermestere gjorde han den største innsats for byens utvikling. I løpet av Campenhausens periode ble Taganrogs tollkrets stiftet, han bygget Malo-Birzhevoj nedgangen for forbindelse med havet, steinlagre, han begynte bygging av kystfartbåter for godstranportering på Azovhavet og Svartehavet, åpnet losskole, merkantilt gymnasium og domstol, stadfestet stillinger til byens lege og jordmor, åpnet det første apoteket og utnevnt byens bygningskomite som foresto byens planlegging og bebyggelse, han installerte gatebelysning, begynte brulegging av fortauene og bidro til byens beplanting med trær og busker. I april 1806 var byens hage (nå Gorkij-park) grunnlagt. To gater i Taganrog fikk navn etter Baltasar von Campenhausen.

Fra 1809 var Baltasar von Campenhausen statskasserer, fra 1811 var han medlem av statsråd, senator og fra 1823 Russlands innenriksminister. Han døde i Sankt Petersburg i 1823.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Versuch einer geographisch-statistischen Beschreibung der Statthalterschaften des russischen Reichs. I. Statthalterschaft Olouez (Göttingen, 1792);
  • Elemente des russischen Staatsrechts, oder Hauptzüge der Grundverfassung des russischen Kaiserthums (Göttingen, 1792);
  • Auswahl topographischer Merkwürdigkeiten des St. Peterburgischen Gouvernements (Riga, 1797);
  • Liefländisches Magazin, oder Sammlung publicistisch-statistischer Materialien zur Kenntniss der Verfassung und Statistik von Liefland (Gota, 1803);
  • Genealogisch-chronologische Geschichte des allerdurchla uchtigsten Hauses Romanow und seines vorä lterlichen Stammhauses (Leipzig, 1805).