Balansesykkel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En balansesykkel er en løpesykkel brukt som treningssykkel av barn for å lære balanse og styring. Den har ikke pedaler, kjede, eller gir. Barn kan starte med balansesykkel så tidlig som ved 18 måneders alder. De minste syklene med støttehjul er ofte for store til denne alderen, mens små barn kan lett tilpasses balansesykler. Den største fordelen med balansesykler framfor støttehjul er at barna lærer riktig balanse. Siden støttehjul lar barna lene seg mot én side, må de lære balanse på nytt på en sykkel med pedaler. De fleste barn som begynner med balansesykler klarer kjapt overgangen til sykler med pedaler, og føler seg tryggere på dem også.[1]

Design[rediger | rediger kilde]

Gutt på balansesykkel av tre

Balansesykler kan lages av både metall og tre. Den kommer uten pedaler, og barna styrer selv fart og balanse med føttene sine. Sykkelen utfordrer på denne måten barna, og bidrar til å øve på balanse og koordinasjon.[2] Det kan være en vanlig sykkel med pedaler og relaterte deler fjernet, eller den kan spesialbygge (spesielt for svært små barn, for hvem vanlige sykler generelt ikke er tilgjengelige). Noen er utstyrt med bremser og leveres med enten luftdekk eller solide skumdekk. De fleste kommersielt tilgjengelige design har flatt styre.[3] Noen balansesykler kommer med en bakbrems og en fotstøtte. Dette gjør at et barn kan øve seg på å bruke en bremse trygt før de går videre til en pedalsykkel. Fotstøtten er på samme sted som pedalene, noe som gir en rask overgang mellom balansesykkel og pedalsykkel. For å fungere ordentlig må en balansesykkel være liten nok til at brukeren når ned til bakken med begge føttene når den sitter på setet. Syklisten går først på sykkelen mens han står over setet, deretter mens han sitter i setet. Til slutt føler syklisten seg komfortabel nok til å løpe og sparke fra og trille og holde balansen på to hjul.

Læringsmetode[rediger | rediger kilde]

Barn på balansesykkel av metall

Produsenter av balansesykler sier at barn kan lære å sykle raskere siden de lærer å holde balansen på en balansesykkel i motsetning til støttehjul som sakter ned læringen, fordi barn blir avhengige av støttehjulene for å holde balansen.[4]

Balansesykler har også blitt anbefalt som læringshjelpemidler for voksne som ikke kan sykle og de kan være nyttige for eldre som har problemer med å gå.

Historie[rediger | rediger kilde]

Går vi lenger tilbake i historien dukket også balansesykkelen opp på et tidspunkt. Karl Feiherr von Drais (1785-1851), fant opp Laufmachine (løpemaskinen), også kalt Draisine (engelsk) og Parisienne (fransk)[5] andre videreutviklet den til lignende sykler, kalt dandyhorse eller hobbyhesten. Den hadde to hjul og var uten pedaler. Den første dokumenterte turen med sykkelen fant sted 12. juni 1817 i Mannheim. 7 kilometer ble tilbakelagt på rundt en time. Flera andre hadde forsøkt på llignende konstruksjoner for å kunne komme seg frem med hesteløse vogner, men det smarte med Drais oppfinnelse var enkelheten.[6]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Hva er en balansesykkel? | Trek Bikes (NO)». www.trekbikes.com (norsk). Besøkt 2. september 2022. 
  2. ^ Testjakt.no, av. «Balansesykkel Test - De 5 Beste 2022» (norsk nynorsk). Arkivert fra originalen 2. september 2022. Besøkt 2. september 2022. 
  3. ^ Martins, Natalie (12. november 2020). «Balance Bike Sizes and Buying Guide». Two Wheeling Tots (engelsk). Besøkt 2. september 2022. 
  4. ^ The4. «Balance Bike Specialist for 2 year olds + Boys & Girls». Hoozar (engelsk). Besøkt 2. september 2022. 
  5. ^ Powys - Mid Wales. «National Cycle Museum, Wales». National Cycle Museum. Besøkt 24. september 2022. 
  6. ^ Magne Brekke Rabben (18. februar 2021). «Karl Drais». Store norske leksikon. Besøkt 24.09.2022.