Bad Hersfeld
| Bad Hersfeld | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
| Land |  Tyskland | ||
| Delstat |  Hessen | ||
| Status | Kommune | ||
| Postnummer | 36251 | ||
| Retningsnummer | 06621 | ||
| Areal | 73,87 km²[1] | ||
| Befolkning | 30 652[2] (2022) | ||
| Bef.tetthet | 414,95 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 212 meter | ||
| Nettside | www | ||
 Bad Hersfeld 50°52′06″N 9°42′24″Ø | |||
Bad Hersfeld er en by og Staatsbad i den nordøstlige delen av den tyske delstaten Hessen.
Byen er bl.a. kjent for sine årlige festspill, som arrangeres i stiftsruinen i byen. Stiftsruinen er den største romanske kirkeruin i Europa.
Historie[rediger | rediger kilde]
Bad Hersfelds muntlig og skriftlig overleverte historie begynner med munken Sturmius, som i år 736 opprettet en munkebosetning i Haerulfisfelt, og i 769 sammen med Lullus grunnla benediktinerklosteret Hersfeld samme sted. Begge var elever av misjonsbiskopen Bonifatius. Bosetning på stedet er imidlertid betydelig eldre, og det finnes funn etter bosetning fra den yngre stenalder omkring år 2000 f.Kr., en grav fra bronsealderen omkring 1200 f.Kr. og funn fra La-Tène-tiden omkring 400 f.Kr.
Hersfeld ble i 1142 nevnt som marked og i 1170 som by. I denne tiden hadde det daværende abbediet Hersfeld også sin største rikspolitiske betydning. I de følgende århundrene, etter det såkalte interregnum, kunne abbedene ikke lenger støtte seg på keiserne, og fra 1378 fikk landgrevskapet Hessen innflytelse over byen. Under bondekrigen i 1525 falt store deler av byen og abbediet til Hessen. 1606 døde den siste abbeden og i freden i Westfalen i 1648 ble det fyrstelige riksabbediet Hersfeld lovet til landgrevskapet Hessen-Kassel som verdslig fyrstedømme.
Store deler av byen Hersfeld ble ødelagt av brann i 1439. Det eldste bindingsverkshuset i byen stammer derfor fra 1452. Abbed Ludwig V (1571–1588) gjennomførte en av de siste omfattende utbyggelsene av byen på flere hundre år, da han bygget en rekke bygninger i renessansestil. Disse kan fremdeles sees i hele gamlebyen, f.eks. det tidligere myntpregeverket og Schloss Eichhof.
I syvårskrigen i 1761 brant stiftskirken og klosteret ned, og i 1807 unngikk byen såvidt å bli fullstendig lagt i grus av Napoleons invasjonshær.
Hersfeld ble kretsby i Kurhessen i 1821, og ble tilsluttet jernbanenettet i 1866 og motoveinettet i 1938.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Alle politisch selbständigen Gemeinden mit ausgewählten Merkmalen am 31.12.2018 (4. Quartal)». Statistisches Bundesamt. Arkivert fra originalen 10. mars 2019. Besøkt 10. mars 2019.
- ^ (på de) Alle politisch selbständigen Gemeinden mit ausgewählten Merkmalen am 31.12.2022, Statistisches Bundesamt, 21. september 2023, Wikidata Q122987347, https://www.destatis.de/DE/Themen/Laender-Regionen/Regionales/Gemeindeverzeichnis/Administrativ/Archiv/GVAuszugJ/31122022_Auszug_GV.html
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Bad Hersfeld – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Bad Hersfeld – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Bad Hersfelder Festspiele
- Oper in der Stiftsruine Bad Hersfeld Arkivert 12. november 2007 hos Wayback Machine.
- Urlaubsland Waldhessen Arkivert 28. februar 2008 hos Wayback Machine.
