Bad Belzig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bad Belzig
Bad Belzig
Rådhuset i Bad Belzig

Våpen

LandTyskland Tyskland
DelstatBrandenburg Brandenburg
DistriktPotsdam-Mittelmark
Areal234,82 km²
Befolkning11 308 (2008)
Bef.tetthet48,16 innb./km²
Høyde over havet88
Nettsidehttp://www.belzig.com/ Nettside

Bad Belzig
52°8′32″N 12°35′44″E

Bergholz landsbykirke
Utsyn over Bad Belzig
Marienkirche hvor Martin Luther talte i 1530
Den kursaksiske postmilepælen i Belzig

Bad Belzig er en by i landkretsen Potsdam-Mittelmark i delstaten Brandenburg i Tyskland. Eisenhardtborgen med opprinnelse på 800-tallet er utgjør en viktig del av byens historie og identitet. Byen er en av flere samarbeidende byer i Brandenburg med intakt historisk bysentrum. Byen fikk statlig godkjennelse som termalbadested i 2009, og byens navn ble i 2010 endret til Bad Belzig.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Byen ligger i Naturpark Hoher Fläming. Hagelberg (200 moh) som ligger inne i byområdet, er det høyeste punkt i det nordtyske lavland.

Ved Verlorenwasser, nord for Bad Belzig lå DDRs geografiske midtpunkt.

Nabokommuner[rediger | rediger kilde]

Belzig grenser til Golzow, Planebruch, Brück, Planetal, Rabenstein/Fläming, Wiesenburg/Mark, Görzke, Gräben og Wollin.

Bydeler[rediger | rediger kilde]

Byområdet er oppdelt i 4 bydeler: Bysentret Altstadt, Kurpark Kurparksiedlung, Klinkengrund og industriområdet Klinkengrund.

I tillegg er det i kommunen 14 landsbyer og boligområder:

Bergholz, Borne, Dippmannsdorf, Fredersdorf, Groß Briesen, Hagelberg med bydelen Klein-Glien, Kuhlowitz med bydelen Preußnitz, Lübnitz, Lüsse, Lütte, Neschholz, Ragösen, Schwanebeck, Werbig med bydelen Verlorenwasser, Egelinde og Hohenspringe

Historie[rediger | rediger kilde]

Borgen nevnes i kjente skriftlige kilder første gang i 997 som burgwardium belizi, i et dokument utstedt av den tysk-romerske keiser Otto III, der han overdro borgen til erkebispesetet i Magdeburg (Erzstift Magdeburg).

Under ledelse av Albrekt Bjørnen lyktes det i 1139 Askanierne å overta borgen.[1] Da Belzigs eier grev Baderich døde ca. 1251, gikk grevskapet over til Stamhertugdømmet Sachsen.

I 1406 brannskattet Magdeburgs biskoper Belzig-området, og som en konsekvens ble byen og borgen delvis ødelagt. Fra 1423 til 1815 hørte Belzig til kommunen Belzig Rabenstein i den saksiske Kurkreis.

Martin Luther holdt en preken i Mariakirken i 1530. Under den schmalkaldiske krig ble byen i 1547 delvis ødelagt av spanske tropper. Omtrent hundre år senere, i 1636 under tredveårskrigen ble byen totalt ødelagt av svenske leiesoldater.

I 1702 fikk Belzig kjøpstadsrettigheter. Under Napoleonskrigene også kalt befrielseskrigene kjempet franske og prøyssiske tropper i 1813 et slag ved Hagelberg i nærheten av Bad Belzig med store tap på begge sider. Sachsen var på det tidspunkt på fransk side. I 1815 besluttet Wienerkongressen derfor at Bad Belzig som tilhørte Sachsen, skulle under prøyssisk herredømme. I 1818 ble Bad Belzig administrasjonssted i kretsen Zauch-Belzig.

I 1934 ble ammunisjonsfabrikken Roederhof bygget. I 1940 ble det ved Lübnitzer Straße anlagt en arbeidsleir for 1500 østeuropeiske tvangsarebeidere som arbeidet på fabrikken. Fra 1943 arbeidet i Bad Belzig også 750 kvinnelige fanger som et ekstra produksjonspotensiale i en avdeling av konsentrasjonsleiren Ravensbrück. De syke ble sendt tilbake til konsentrasjonsleiren og utryddet. Fra 1939-1945 ble byen hjemsted for Tysklands største radiostasjon.

Etter 2. verdenskrig ble Belzig i 1952 administrasjonssted for Belzig kommune i den nydannede Potsdamregionen. I 1959 ble Weitzgrund en del av Belzig kommune. I året 1972 brant Rådhuset, som senere ble gjenoppført i den opprinnelige renessansestilen. 1993 ble det ved en sammenslåing av tre kommuner dannet Landkreis Potsdam-Mittelmark og Belzig ble administrasjonssted (Kreisstadt).

Siden 1995 er Belzig en statlig autorisert kursted (Luftkurort) og 2002 ble stentermobadet die SteinTherme åpnet. 18. mai 2005 ble det nye Hofgarten-Kino åpnet og 12. september 2005 fikk Belzig en omkjøringsvei.

Belzig fikk i 2009 statlig godkjennelse som termalbad til utnyttelse av en naturlig varmekilde. Byens navn ble i 2010 endret til Bad Belzig.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Kommunestyre (Stadtverordnetenversammlung)[rediger | rediger kilde]

Kommunestyret i Belzig består av ordføreren og 22 valgte representanter

  • SPD: 5 representanter
  • CDU: 4 representanter
  • Die Linke: 4 representanter
  • Det frivillige brannkorpset: 1 representanter
  • Vi fra landsbyen (Wir vom Dorf): 2 representanter
  • Bündnis 90/Die Grünen: 1 representant
  • FDP: 1 representant
  • Håndverkerforeningen i Belzig: 2 representanter
  • Uavhengig velgerliste: 2 representanter

(Etter kommunevalget 29. september 2008)

Ordførere fra 1990[rediger | rediger kilde]

  • 1990-2008 – Peter Kiep (SPD)
  • fra 2009 – Hannelore Klabunde (partiløs). Ordføreren ble valgt i første valgomgang 28. september 2008 med 57,5 % av stemmene. Hun er den første kvinne som ordfører i byen.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

  • Burg Eisenhardt er et tidligere borganlegg i den sydvestlige del av byen. Idag inneholder borgen museum, folkeregisteret, bibliotek for lokalhistorie og et hotell.
  • Gamlebyen med:
    • Marienkirche er fra den andre halvdel av det 1200-tallet. Kirken har mot sør to sengotiske påbygg og et to etasjers sakristi. Den bueformede kronesteinen over inngangen mot vest minner om at Luther holdt preken i kirken 14. januar 1530.
    • Rådhuset er fra det 16. århundre, brant 1836, ble gjenoppført 1671, i 1912 ble det bygget på en gavl i renessansestil, brant igjen i 1972 og i 1988-91 ble det gjenoppført i den opprinnelige stil
    • Reissigerhaus fra 1728 ved Kirchplatz, var opprinnelig en skole. Det var fødested for musikeren Carl Gottlieb Reissiger.
    • Det kirkelige superintendentur fra 1678 ved Kirchplatz er bygget på fundamentene av en kjeller fra middelalderen
    • Postmilesøylen ved Bahnhofsstraße er en firehjørnet søyleobelisk som i det tidligere Sachsen tidligere offisielt anga veiavstandstiden i timer til nabobyene
    • Den historiske Gertraudenfriedhof kirkegård med gamle Gertraudenkapelle er et tidligere sykekapell med historiske fresker
  • Belziger Teufelsstein med "djevelens håndavtrykk" ved siden av Kirchhofstraße i nærheten av Gertraudenfriedhof
  • Stülerkirken i Dippmannsdorf.
  • Schinkelkirken i Lütte.
  • Hagelberg med minnesmerkene over slaget ved Hagelberg i 1813.

Kjente personer[rediger | rediger kilde]

Æresborger[rediger | rediger kilde]

Věra Koldová, tsjekkisk motstandskvinne i Belzig-avdelingen av konsentrasjonsleiren i Ravensbrück.

Sønner og døtre av byen[rediger | rediger kilde]

  • Christian August Gottlob Eberhard (1769–1845), saksisk poet og forfatter
  • Carl Gottlieb Reissiger (1798–1859), tysk komponist og kongelig saksisk hoffkapellmester i Dresden
  • Friedrich August Reissiger (1809–1883) var en tysk og senere norsk komponist, organist, kapellmester, sangpedagog og dirigent. Bror av C.G.Reissiger
  • Georg Hellmuth Neuendorff (1882–1949), reformpedagog
  • Joachim Herrmann (1932-), arkeolog
  • Volker Reiche (1944-), Comic-tegner
  • Günter Baaske (1957-), minister i Brandenburg for arbeid, sosialvesen, kvinner og familie
  • Norbert Leisegang (1960-), musiker
  • Felix Holzner (1985-), fotballspiller

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Meyers Konversationsleksikon i Wikisourse Besøkt 11. oktober 2012

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource Wikikilden: Bad Belzig – originaltekst