Bakkanal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Baccanalia»)
Rubens fremstilling av feiringen
Bacchanalia (Auguste Léveque)

Bakkanal var en overdådig feiring i Italia, under romerriket til ære for den romerske vinguden Bacchus. Festlighetene var lagt til midten av mars måned, ved vårjevndøgn, når fjorårets druer var blitt til drikkeklar vin.

Romersk[rediger | rediger kilde]

Romerne overtok (overtatt via Etruria) dette kulturinnslaget fra grekerne, der vinguden var Dionysos, og festivalene ble kalt Dionysia.

Feiringen[rediger | rediger kilde]

Feiringen var opprinnelig reservert kvinner og fungerte som et religiøst mysterium i en hellig lund. Kulten spredte seg imidlertid raskt ifølge historikeren Livius, og utartet til både fyll, drap og annet, som førte til at det romerske senatet innførte forbud mot alle andre enn godkjente bakkanaler i 186 f. Kr. Tross harde straffer (Livius hevder der var flere henrettelser enn fengselsstraffer), overlevde feiringen ennå noen år i Sør-Italia.

Den greske dikteren Evripides skrev dramaet Bakkantinnene litt over 400 år før Kristus, om hvordan Dionysos' fetter kledte seg som kvinne for å infiltrere Bacchus-dyrkelsen, ble oppdaget og drept av kvinnene (bakkantinnene).

Begrepet[rediger | rediger kilde]

Ordet brukes i dag om fyllefester med noenlunde stilig start og orgiastisk avslutning, mens det mystiske innholdet er glemt. Litterært er det sjelden brukt i dag, men Henrik Ibsen bruker det i varianter som «bacchanal», «bacchant» og «bacchantisk».[1] Charles Dickens skriver i en av sine bøker at «juristene ikke sto tilbake for noen når det gjaldt bakkanalske evner og kapasitet» (Fritt sitert fra To byer.) Også i Knut Hamsuns roman "Mysterier" er ordet brukt for å beskrive en fest på hotellrommet til Johan Nagel. I Donna Tartts bok Den hemmelige historien forsøker en gruppe studenter å gjenskape en bakkanal i moderne tid, noe som får tragiske konsekvenser. I Fjodor Dostojevskijs roman Brødrene Karamasov blir ordet brukt for å beskrive en av Dimitrij Fjodorovitsj’ (Mitjas) fester.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Iversen, Ragnvald (1958). Ibsen-ordbok. Oslo: Gyldendal. s. 62. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]