Baby Driver

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Baby Driver
Baby Driver
Generell informasjon
Prod.landUSA, Storbritannia
Utgivelsesår2017
Lengde113 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegissørEdgar Wright
ManusforfatterEdgar Wright
Produsent
KomponistSteven Price
SjeffotografBill Pope
Klipp
Foran kamera
Medvirkende
Annen informasjon
Distributør
Premiere(r)
  • 11. mars 2017 (2017-03-11) (SXSW)
  • 28. juni 2017 (2017-06-28) (USA)
  • 4. august 2017 (2017-08-04) (Norge)
Budsjett34 millioner dollar[1]
Totalomsetning226,9 millioner dollar[2]
Eksterne lenker
Offisielt nettsted Redigere på wikidata

Baby Driver er en amerikansk-britisk actionfilm fra 2017, skrevet og regissert av Edgar Wright. Ansel Elgort, Kevin Spacey, Lily James, Eiza González, Jon Hamm, Jamie Foxx og Jon Bernthal spiller hovedrollene. Filmen handler om Baby, en musikkentusiast som blir tvunget til å jobbe som sjåfør for en kriminell skikkelse. Baby Driver er særegen for sin koreografi, hvor skuespillernes bevegelser er synkronisert med lydsporet.

Wright fikk inspirasjon til filmen etter at han hørte låten «Bellbottoms» av Jon Spencer Blues Explosion, som endte med å bli brukt i anslaget. Filmen var et samarbeidsprosjekt mellom filmselskapene Working Title Films, Big Talk Productions og Media Rights Capital. Den ble distribuert internasjonalt av Sony Pictures og i USA av TriStar Pictures. Filmen hadde premiere på South by Southwest 11. mars 2017 og kinopremiere i Norge 4. august 2017.

Handling[rediger | rediger kilde]

Den unge sjåføren Baby (Ansel Elgort) kjører fluktbilene for byens mest hardkokte forbryterliga. Han er et naturtalent bak rattet og har et eget favorittsoundtrack på øret til enhver tid. Dette skyldes delvis en hørselskade han ble påført som liten. Han forelsker seg etter hvert i servitrisen Debora (Lily James), og han ønsker å bli ferdig med jobben sin for godt. Problemet er han at sitter i dyp gjeld til gjengens overhode, Doc (Kevin Spacey), som nekter å løsne på jerngrepet. Baby bestemmer seg til slutt for å være med på et siste kupp før han rømmer med Debora. Kuppet slår imidlertid feil, og han får både politimenn og sine forbryterkolleger etter seg.

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Baby Driver fikk god kritikk, blant annet for manus, regi, skuespill og lydspor. May Synnøve Rogne fra Aftenposten skrev: «Låtene blir en viktig del av historien og filmopplevelsen. Melodiene akkompagnerer skuddscenene som en pulserende mitraljøse som suggererende drar deg inn i det brutale gangsteruniverset. Resultatet er kult, nonchalant og stilig. [...] Baby Driver er en frisk og fartsfylt actionfilm. Filmen er humoristisk, fornøyelig og med ekstremt godt filmede bilscener i lange og elegante tagninger. Det er så smidig og stilfullt at det bare er å lene seg tilbake og bli med på turen.»[3]

National Board of Review kåret den til en av årets beste filmer.[4] Filmen ble også en kinosuksess med en totalomsetning på 226 millioner dollar på verdensbasis i billettinntekter.[2] Den ble nominert til tre Oscar-priser under den 90. Oscar-utdelingen (for beste lydklipp, beste lydmiks og beste klipping).[5] Filmen vant én Critics' Choice Movie Award og én BAFTA-pris. Elgort ble i tillegg nominert til en Golden Globe for sin rolleskildring.[6]

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «‘Despicable Me 3’ To Own Crowded Independence Day Weekend Stretch – Box Office Preview». Deadline.com. 27. juni 2017. Arkivert fra originalen 29. juni 2017. 
  2. ^ a b «Baby Driver (2017)». Box Office Mojo. Besøkt 23. februar 2018. 
  3. ^ Rogne, May Synnøve (2. august 2018). ««Baby driver» er sommerens kuleste bilfilm». Aftenposten. Besøkt 23. februar 2018. 
  4. ^ «National Board Of Review Winners: ‘The Post’ Comes Up Strong With Best Pic, Best Actress Meryl Streep, Best Actor Tom Hanks». Deadline.com. 28. november 2017. Besøkt 23. februar 2018. 
  5. ^ «Oscar Nominations: Complete List». Variety. 23. januar 2018. Besøkt 23. februar 2018. 
  6. ^ «The full list of nominations for the Golden Globes 2018». The Guardian. 11. desember 2017. Besøkt 23. februar 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]