Baba O’Riley
| Baba O'Riley | |||
|---|---|---|---|
| Album | Who's Next | ||
| Artist, band | The Who | ||
| Utgitt | 1971 | ||
| Innspilt | 1971 | ||
| Sjanger | Rock | ||
| Lengde | 5:05 | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Plateselskap | Decca Records (USA) Polydor (Eur) | ||
| Komponist(er) | Pete Townshend | ||
| Låtskriver(e) | Pete Townshend | ||
| Produsent(er) | The Who Glyn Johns | ||
«Baba O'Riley» er en sang av den engelske musikkgruppa The Who. Sangen ble spilt inn i mai 1971 og er åpningssporet på albumet Who's Next i 1971. Sangen fikk sitt navn fra den indiske gururen Meher Baba (av iransk slekt) og den amerikanske komponisten Terry Riley. Synthesizer-delen bygger på Terry Rileys komposisjoner og de kjente F-C-Bb akkordene. I synthesizerprogrammeringen er det lagt inn biografiske data fra Meher Babas liv og disse bestemmer de ulike variasjonene. Meher Babas tanker har vært en viktig inspirasjonskilde for komponisten Pete Townshend. Townshend hadde en ide om at de kunne plukke ut tilfeldige enkeltpersoner fra publikum på konserter og legge inn tilsvarende biografiske data og spille av dette som bakgrunn. Dette ble ikke realisert.
Sangen blir enkelte ganger kalt Teenage Wasteland, utfra en linje mot slutten av sangen, som egentlig er en referanse til hvordan det så ut etter Woodstockfestivalen i New York i 1969.
Det var trommeslager Keith Moon som hadde ideen til fiolin-soloen mot slutten av sangen, hvor sangen endrer fra hard rock til såkalt klezmer-stil. Dave Arbus fra bandet East of Eden spiller fiolin. På konserter erstatter vokalisten Roger Daltrey fiolinsoloen med en munnspill-solo.
Sangen er en The Who-klassisker og er kjent fra musikkhistorien på linje med Led Zeppelins «Stairway to Heaven», Lynyrd Skynyrds «Free Bird», og Queens «Bohemian Rhapsody» som en av de største rockesangene gjennom tidene og blir brukt i mange sammenhenger, blant annet som kjenningsmelodi i TV-serien CSI: NY og den er med i filmer som American Beauty, Summer of Sam, The Girl Next Door, Fever Pitch og Invincible, den siste fra 2006.
Kjente grupper, som blant andre Grateful Dead, Pearl Jam og Nirvana, har spilt inn versjoner av sangen.