Baal, gudenes konge i Ugarit
Skulpturen er i Louvre
Baal, gudenes konge i Ugarit er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Jens Braarvig og utgitt i 2008. Boken inneholder tekster som ble funnet under utgravninger i oldtidsbyen Ugarit nær Ras Sharma i Syria fra 1929 og framover. Tekstene er fragmentariske, de eneste kjente restene av ugarittisk mytologi, en fruktbarhets- og naturreligion som deler sitt verdensbilde med andre mytologier i det gamle Midtøsten: sumerisk, hettittisk og babylonsk mytologi.
Hovedaktøren i det ugarittiske pantheon er Baal, en regngud, tordengud og fruktbarhetsgud, også kjent under navnet Hadad og har fellestrekk med den sumeriske Adad. Hans kvinnelige motstykke var Astarte/Athtartu. Baal var sønn av vegetasjonsguden Dagan. Skaperguden El, som Baal utfordrer og overtar makten fra, er også gjenkjennelig fra andre deler av Midtøsten.
Hovedstrukturen i det ugarittisk-babylonske gudeuniverset ble senere videreført hos fønikerne og etter hvert overtatt av gresk mytologi: en tilbaketrukket skapergud (Kronos/El), en herskergud som kontrollerer naturkrefter (Zevs/Baal), og en dødsrikegud som herskergudens rival (Hades/Motu).
Innhold[rediger | rediger kilde]
Tekstene er disponert i fem hovedkapitler
- Gudenes verden. Den lengste teksten her er Baal-syklusen
- Heltenes verden. De lengste tekstene her er Danil og Aqhat og Beretningen om kong Keret.
- Menneskenes verden. Tekster som beskriver hvordan man påkaller gudene og beskytter seg .
- Fønikernes Baal. Tekster funnet i Karatepe i Tyrkia i 1946-47 som er skrevet på 800-tallet f.Kr. og viser hvordan fønikerne videreførte Baal-kultusen.
- Israelittenes Baal. Tekster fra Det gamle testamente som viser israelittenes oppfatning av Baal-kultusen.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Baal, gudenes konge i Ugarit. Utvalg og innledende essay ved Jens Braarvig ; oversatt av Rolf Furuli mfl. Bokklubben, 2008. XLVI, 255 s. (Verdens hellige skrifter; 49). ISBN 978-82-525-6590-4