Bergen-Hardanger-Voss Billag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «BHV»)
Bergen–Hardanger–Voss Billag AS
Veteranbuss fra BHV under Fjordsteam 2018 i Bergen.
Org.formAksjeselskap
Org.nummer910500805
BransjeKollektivtransport
Etablert1. januar 1978
Opphørt 1. mars 1999
Forgjenger(e)Bergen–Hardanger Billag, Bergen–Dale–Voss Billag, Voss–Stalheim–Gudvangen Automobillag
Etterfølger(e)HSD Buss
HovedkontorBergen
LandNorge

Bergen-Hardanger-Voss Billag AS (BHV) ble stiftet 1. januar 1978. Det nystartede selskapet overtok konsesjonene til Bergen-Hardanger Billag, Bergen-Dale-Voss Billag, Voss-Stalheim-Gudvangen Automobillag og konsesjonen som NSB hadde på strekningen Voss-Granvin. Fra 1980 overtok selskapet også Teigdalen Billag.

Selskapet drev bilruter på strekningene BergenHardanger over Kvamskogen (i samkjøring med H.S.D. Bilane), Bergen – Voss over Dale, og strekningen Bergen – TysseEikelandsosen.

BHV var et velrenommert selskap med gjennomgående høy standard på bussmateriellet. Derfor var de hvitstripete blå bussene populære å leie for selskap og grupper som skulle på tur i inn- og utland. En periode samarbeidet BHV og Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap om turkjøring under paraplyen Unitur, men BHV valgte etterhvert å stå utenfor dette samarbeidet.

Hovedkontoret lå på Kronstad i Bergen, med lokalavdelinger i Arna og kommunene Samnanger, Kvam, Vaksdal og Voss. I tillegg til vanlig rute-, skole- og turkjøring, var BHV involvert i noe godstransport.

Selv om NSB var største aksjonær i selskapet, klarte de aldri å få full kontroll med det. I 1997 ga de opp og solgte aksjene sine til den nest største aksjonæren, HSD. Som heleid datterselskap skiftet BHV navn til HSD Buss, og etterhvert ble all busstrafikken i HSD-konsernet overført til det «nye» selskapet.

Omgang av selskapets virksomhet[rediger | rediger kilde]

Ved oppstarten i 1978 hadde selskapet 102 busser, 7 lastevogner, 3 kombinertbusser, og 3 andre vogner. Det var i alt 150 heltidsansatte[1].

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 50 år for fremgang : beretningsåret 1978-79 jubileumsberetning 1929–1979. (1979). Oslo: NRF.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]