BAe Jetstream 31
| BAe Jetstream 31 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Passasjerfly | ||
| Produsent | Opprinnelig Handley Page senere British Aerospace | ||
| Produsert | 1970–1999 | ||
| Passasjerer | 19 | ||
| Mannskap | 2 | ||
| Videreutviklet til | Jetstream 41 | ||
| Spesifikasjoner | |||
| Lengde | 14,37 m | ||
| Høyde | 5,32 m | ||
| Vingespenn | 15,85 m | ||
| Vingeareal | 25,2 m² | ||
| Egenvekt | 4 360 kg | ||
| Vekt (lastet) | 6 950 kg | ||
| Motorer | 2 x Garrett TPE331-10UG | ||
| Topphastighet | 488 km/t | ||
| Marsjfart | 426 km/t | ||
| 7 620 m | |||
| Rekkevidde | 1 260 km | ||
| Klatrefart | 600 m/min | ||
BAe Jetstream 31 opprinnelig Handley Page Jetstream er et mindre to-motors turboprop passasjerfly, med trykkabin, konstruert for å møte kravene i USA til et fly for det regionale marked.
Development[rediger | rediger kilde]
Handley Page befant seg i en kinkig situasjon på 1960-tallet. De ønsket å være uavhengig av de «to store»; (Hawker Siddeley og British Aircraft Corporation), men uten økonomiske muskler til å utvikle et stort passasjerfly som kunne holde dem i markedet. Etter å ha studert problemet bestemte de seg for det neste produkt som skulle bli et meget konkurransedyktig mindre fly, som kunne fylle en nisje i markedet som de identifiserte som en 12-18 seters rask maskin. Konstruksjonen møtte stor interesse i USA da den først ble introdusert, og en ordre på 20 fly kom enda før tegningene var ferdige.
Den opprinnelige konstruksjon kom i 1965 som en 12-seter (seks rader med midtgang), Flyet var en lav-vinget, to-motors med konvensjonell utforming. Betydelig oppmerksomhet ble gitt på strømlinjeformen for å forbedre yteevnen, noe som resulterte i en lang nese.
Sammensetningen av flyet ble foretatt i Handley Pages anlegg på Radlett flyplass, men store deler ble satt ut på underentreprise, inklusive vingene som ble bygget av Scottish Aviation på Prestwick, og haleseksjonen som ble bygget hos Northwest Industries i Edmonton, Canada. I prototypen ble det satt inn en Turboméca Astazou XIV motor på 840 hk. og prototypen hadde sin første tur 18. august 1967 benevnt som Jetstream 1. Gjennom testprogrammet viste det seg at motoren var for svak. Valget på ny motor falt på en amerikansk bygget Garrett AiResearch TPE-331, noe som ledet til at US Air Force vurderte flyet som fraktfly og plasserte i 1969 en bestilling på 11 fly med større lastedør og plass til 12 passasjerer eventuelt seks bårer, men bestillingen fra USAF ble kansellert på grunn av forsinket levering.
Den første produksjonsmodellen av Jetstream 1 fløy 6. desember 1968, og i løpet av neste år ble 36 levert. Handley Page hadde gitt opp den opprinnelige motor og Jetstream 2 ble markedsført med en større 965 hk. Astazou XVI. med leveringer fra sent 1969. Forsinkede leveringer og eksperimenteringer med å finne den rette motor hadde drevet utviklingskostnadene i vært, i stedet for de budsjetterte 3 millioner Pund, ble regningen på 13 millioner. Bare tre Jetstream 2 ble bygget ferdig før Handley Page gikk konkurs og produksjonen ble lagt ned i 1970.
Det var tilstrekkelig interesse for prosjektet og nye investorer kom inn, som sammen med Scottish Aviation dannet et nytt selskap, Jetstream Aircraft for å bygge flyet. Ytterligere ti Jetstream 1 ble bygget av Jetstream Aircraft. Scottish Aviation fortsatte byggingen av Jetstream 2, nå benevnt som Jetstream 200. I februar 1972 bestilte Royal Air Force 26 Jetstream 201..
British Aerospace Jetstream 31[rediger | rediger kilde]
Etter at Scottish Aviation gikk konkurs og ble innlemmet i British Aerospace (nå BAE Systems) i 1978 vurderte BAe at konstruksjonen var verd ytterligere utvikling og startet arbeide med "Mark 3" Jetstream. Som ved den tidligere 3M versjonen for USAF ble den nye versjonen utstyrt med en nyere Garrett turboprop motor med større ytelse, 1 020 hk. og som hadde lenger gangtid mellom overhalingene enn den opprinnelige Turbomeca.
Resultatet ble Jetstream 31 som fløy første gang 28. mars 1980 og sertifisert av britiske luftfartsmyndigheter 29. juni 1982. Den nye versjonen ble så populær som Handley Page håpet og flere hundre Jetstram 31 ble bygget på 1980-tallet.
I 1985 ble en oppgradert versjon planlagt. Den fløy i 1988 som Jetstream Super 31, også kjent som Jetstream 32. Produksjonen fortsatte frem til 1993 da det var blitt bygget 386 av 31/32.
I 1993 tok British Aerospace navnet Jetstream som sitt merkevarenavn for alle to-motors turboprop fly. Såvel Jetstream 31 og Jetstream 32 ble etterfølgeren bygget som Jetstream 41. En Jetstrean 61 var planlagt, men den ble aldri bygget.
I desember 2008 var i alt 128 BAe Jetstream 31 og 32 fortsatt i bruk. Viktige operatører var Direktflyg (7), Sun Air of Scandinavia (3), Jet Air (4), Blue Islands (5), Air National of New Zealand (5) og AIS Airlines (2). Om lag 40 andre var i tjeneste hos mindre selskaper.
Tilsvarende fly[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Barnes, C.H. (1976). Handley Page Aircraft since 1907. London: Putnam. ISBN 978-0-370-00030-5.
- Ellis, Ken (2016). Wrecks and Relics 25th Edition. Manchester, England: Crecy Publishing. ISBN 978 191080 9037.
- Jackson, A J (1973). British Civil Aircraft Since 1919, Volume 2 (Second utg.). Putnam. ISBN 978-0-370-10010-4.
- Taylor, John W. R. (1976). Jane's All The World's Aircraft 1976–77. London: Jane's Yearbooks. ISBN 978-0-354-00538-8.