Børre Knudsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Børre Knudsen
Børre Arnold Knudsen
Født24. sep. 1937[1]Rediger på Wikidata
Vennesla kommune
Død17. aug. 2014[2][1]Rediger på Wikidata (76 år)
Mestervik[3]
BeskjeftigelsePrest, biskop og politisk aktivist
NasjonalitetNorge

Børre Arnold Knudsen (født 24. september 1937 i Vennesla i Vest-Agder, død 17. august 2014 i Meistervik[4]) var en luthersk teolog og prest som ble kjent som en av Norges mest markante motstandere av selvbestemt abort og liberale synspunkter i Den norske kirke. Han var biskop i det uavhengige Strandebarm prosti fra 1997 til 2008.

Prestegjerning[rediger | rediger kilde]

Børre Knudsen ble utdannet cand.theol. ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo i 1966. I 1967 ble han ordinert til prest i Bergen Domkirke av daværende domprost Per Lønning.

Deretter søkte han jobb som sokneprest i Jostedalen i Sogn. Han valgte imidlertid å trekke søknaden som følge av menighetsrådet nektet ham å bruke alkoholholdig vin i nattverden.[5]

Knudsen ble i stedet kallskapellan i Balsfjord i Troms fra 1968 og sokneprest samme sted i 1971.

Abortmotstand[rediger | rediger kilde]

Etter at retten til selvbestemt abort ble lovfestet i 1978 la Knudsen i 1979 ned den statlige delen av embetet som sokneprest i Balsfjord og nektet å motta lønn fra staten, men han fortsatte å utføre de kirkelige embetspliktene.

I 1980 reiste Staten ved kirkeminister Einar Førde avskjedssak mot Knudsen for embetsforsømmelse. I Malangen herredsrett ble Knudsen frikjent. Dommeren la til grunn at abortloven var uforenlig med evangelisk-luthersk religion og dermed i strid med Grunnlovens paragraf 2.

Høsten 1983 avsa Høyesterett dom i ankesaken. Knudsen ble da avskjediget fra embetet som sogneprest i Balsfjord. Han startet deretter det såkalte «Strandebarm prosti» sammen med likesinnede.

Aksjonist[rediger | rediger kilde]

Børre Knudsen ble anfører for prestene som fra 1978 aksjonerte mot loven om selvbestemt abort. På store deler av 1980- og 1990-tallet iscenesatte han flere protestaksjoner, særlig sammen med presten Ludvig Nessa. De aksjonerte i form av salmesang og bønn ved gynekologiske avdelinger ved flere sykehus, foretok symbolske fosterbegravelser og brukte fosterdukker innsmurt i ketsjup som virkemidler i forskjellige sammenhenger.

Mange av de symbolske aksjonene, som da Knudsen på den jødiske forsoningsdagen (yom kippur) knelte ned foran Stortinget og tømte et kar med bukkeblod over hodet, fikk stor oppmerksomhet i media. Både ved denne og mange andre anledninger ble Knudsen og hans medprotesterende arrestert av politiet.

I 1987 dannet Knudsen og Nessa protestorganisasjonen Aksjon Nytt Liv. Fra 4. til 24. oktober 1994 sonet Knudsen ubetalte bøter i Tromsø kretsfengsel. Bøtene var ilagt for ordensforstyrrelse på forskjellige sykehus.[6]

Strandebarm Prosti[rediger | rediger kilde]

Sammen med prestene Per Kørner, Ludvig Nessa og Ragnar Andersen opprettet Børre Knudsen på slutten av 1980-tallet et preste- og menighetsnettverk som de kalte for Strandebarm Prosti.

I 1997 ble dette nettverket utvidet da Finnmarksprestene Arne Thorsen og Olav Berg Lyngmo brøt med sin overordnede, biskop Ola Steinholt, på grunn av hans standpunkt i homofilispørsmålet. Sammen med de andre prestene i «Strandebarm Prosti» valgte å de å utpeke og vigsle Knudsen til alternativ «motbiskop» i sammenslutningen «Den Norske Kirke i eksil».

1. november 2008 gikk Knudsen av som biskop i «Den Norske Kirke i eksil», elleve og et halvt år etter at han ble «vigslet» i Kautokeino kirke. Knudsen understreket at hans planlagte avgang utelukkende skyldtes hans svekkede helse.[7] Fratredelsen kom imidlertid i kjølvannet av en intern konflikt i Strandebarm Prosti, der Knudsen og Nessa stod på hver sin side.[8]

Børre Knudsen var listetopp for Abortmotstandernes liste i alle sju fylker ved stortingsvalget 2005. Han hadde de seinere åra vært svekket av Parkinsons sykdom.

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Knudsen var sønn av presten Rolf Godwin Knudsen, og tilbrakte størsteparten av oppveksten i Bergen, der faren var sokneprest. Han giftet seg i 1964 med Ragnhild Iden, og hadde fem barn, deriblant Kjersti Sunniva Iden Knudsen.[9]

Salmediktning og bokutgivelser[rediger | rediger kilde]

Børre Knudsen var Petter Dass-ekspert og salmedikter. Som salmedikter hører han til i tradisjonene fra nettopp Petter Dass, Kingo, Brorson og Grundtvig. I 1976 utgav han sammen med Willy Abildsnes og Bjørn Bjørneboe salmeheftet Det hellige bryllup, hvor drøyt 20 salmer er signert Børre Knudsen. Salmesamlingen har særlig fokus på sakramentsteologi og brudemystikk.

Sammen med kirkemusikerne Trond Kverno og Johan Varen Ugland utga Knudsen og Abildsnes i 1980 Sangverk for Den norske Kirke, en salmebok bestående av tradisjonelle salmer, egenproduserte salmer og salmer av andre moderne, norske salmeforfattere, som for eksempel Eyvind Skeie.

En del av Knudsens salmer er inntatt i Den katolske kirkes salmebok, Det Evangelisk Lutherske Kirkesamfunns salmebok og i Den svenske kirkes salmebok, men Knudsen hadde nektet dem inntatt i Norsk Salmebok. Liturgikommisjonen tok likevel Knudsens dåpssalme Farao nådde oss inn som ledd i Gudstjenestebokens liturgi for Påskenatt og i salmeboktillegget Salmer 1997. I 2013-utgaven av Norsk salmebok ble denne salmen samt Mitt eneste håp er det som jeg fikk i den hellige dåp tatt inn.

Bøker og hefter[rediger | rediger kilde]

  • 1976: Det hellige bryllup – sanger av Willy Abildsnes og Børre Knudsen, illustrert av Bjørn Bjørneboe ISBN 9788256000241
  • 1994: Dagbok fra celle 13 – kort hefte utgitt av Ja til livet – Norge : Agderaksjonen mot fosterdrapsloven
  • 1995: Grunnsøylene – utgitt på Credo forlag
  • 1997: «Bort syndig legestue, vi vil i stallen gå» – perspektiver på Brorsons julesalmer og Et stort mysterium – to små hefter utgitt av Kirkelig Fornyelse
  • 1997: Veien til Moria : – offertanken i Bibelen
  • 2005: Nåden og sannheten – utgitt på Lunde forlag
  • 2010: Himmelrikets nøkler – Prekener og artikler – utgitt på Luther forlag

Annet kulturelt arbeid[rediger | rediger kilde]

I 1984 ble Børre Knudsen hentet inn som faglig konsulent i forbindelse med oppsetningen av Hålogaland Teaters stykke om Petter Dass.

Bøker om Børre Knudsen[rediger | rediger kilde]

Allerede i 1979 kom heftet Statens religionsvesen og Jesu Kristi kirke – aktstykker til Børre Knudsen-saken redigert av Alf B.Oftestad. Børre Knudsen-dommen i Malangen herredsrett og Børre Knudsen-saken og høyesterettsdommen ble utgitt på Universitetsforlaget i 1982 og 1983. I 1982 ble også Hva nå – Børre Knudsen av Dag Stange utgitt på Vårt Land forlag. Året etter utgav Arne R. Hagen både Arbeiderpartiet oppunder messeserken – avskjedssaken mot sokneprest Børre Knudsen og Jusen i Knudsensaken. I 1988 utgav Niels Chr. Geelmuyden en biografi om Knudsen med tittelen En prest og en plage.[10]

I anledning Børre Knudsens 70-årsdag i 2007 ga Luther Forlag ut festskriftet Som en ild går Åndens ord med skribent og prest Boe Johannes Hermansen som hovedansvarlig redaktør. Knudsens 70-årsdag ble feiret i en sal på Bristol hotell i Oslo 24. september 2007. Jubileet var lagt opp som en pressekonferanse med inviterte gjester som pater Kjell Arild Pollestad, forfatter Elin Brodin, filosof Nina Karin Monsen, professor Egil Wyller, tidligere biskop Per Lønning og skribent Nils Christian Geelmuyden.[11]

Filmer om Børre Knudsen[rediger | rediger kilde]

I 2014 kom dokumentarfilmen En prest og en plage, der Børre Knudsen ble portrettert. Tittelen var hentet fra Nils Chr. Geelmuydens bokutgivelse i 1988.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Børre_Knudsen[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.dagbladet.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Børre Knudsen er død» Arkivert 20. juni 2019 hos Wayback Machine., Dagen, 17. august 2014.
  5. ^ Geelmuyden, Nils Chr. (1988). En prest og en plage. Metope. ISBN 8240300510. 
  6. ^ http://www.kirken.no/index.cfm?event=dolink&famID=11820[død lenke]
  7. ^ «Børre går av som biskop». Vårt Land. 8. oktober 2008. Arkivert fra originalen 1. oktober 2009. Besøkt 9. oktober 2008. 
  8. ^ Tarjei Gilje (8. oktober 2008). «Børre Knudsen går av». Dagen. 
  9. ^ «Datteren til abortmotstander Børre Knudsen snakker for første gang om:». www.vg.no (norsk). 27. mars 2014. Besøkt 8. januar 2019. 
  10. ^ Geelmuyden, Niels Chr (1988). «En prest og en plage: et portrett av Børre Knudsen». Metope. Besøkt 25. juni 2019. 
  11. ^ «Rystende 70-årsjubilant» Arkivert 26. september 2009 hos Wayback Machine., Vårt land 24. september 2007
  12. ^ «En prest og en plage – på internett og DVD – f(x) produksjoner». Besøkt 25. juni 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Børre_Knudsen&oldid=23388465»