Bølling Sø

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bølling sø sett mod sør

Bølling sø er en gjenskapt innsjø ved landsbyen Engesvang, ca. fem kilometer vest for SilkeborgJylland, Danmark.

Sjøen lå uforstyrret fram til 1870-årene. Da ble den kanalisert og tappet ut for nydyrking. Det mislyktes, siden det aldri gikk an å få området helt tørt. Men uttappingen hadde blottlagt store områder med dyp torvdannelse, og torven ble intensivt utnyttet, særlig fra begynnelsen til midten av 1900-tallet.Torvgravingen opphørte for godt rundt 1970, og det ble reist krav om at sjøen skulle gjenskapes. Etter mange års debatt og utredninger ble det vedtatt å gjenskape sjøen med et vannspeil på ca. 360 hektar. Sjøen og et område rundt på til sammen 850 hektar skulle fredes som landskapsvernområde.

Utløpet ble stengt i 2004, og sjøen bygget seg snart opp igjen til et vannspeil på 67,25 moh. Den er meget grunn, største dybde er tre meter. Sjøen ligger på vannskillet. Hovedavløpet er mot nordvest og er begynnelsen på Karup Å, men i motsatt ende er det et vannsig ut til et elveløp som igjen munner ut i Gudenå ved Silkeborg. Etter at sjøen ble rekonstruert har den bygget seg opp som en meget rik fuglebiotop.

Bølling sø og arkeologien[rediger | rediger kilde]

Bølling sø, steinalderboplassen på Dværgebakke under utgravning.
Tollundmanden utstilt i Silkeborg Museum

Området rundt denne lille sjøen er usedvanlig rikt på store, kjente arkeologiske funnsteder. Det var ved pollenprøver fra torvlagene her at man fant spor etter en varmeperiode ved slutten av siste istid, ca. 14 300-15 700 før nåtid. Den fikk følgelig navnet Bølling interstadial etter funnstedet.

Ved høydedraget Dværgebakke på vestsiden av sjøen, helt oppe ved oset, ble det tidlig på 2000-tallet funnet et par steinalderboplasser. Den ene ble undersøkt i 2004-05, og stammer fra den aller tidligste steinalderbosetningen i Norden, fra pionerbosetningen.

I 1936 undersøkte arkeologen Therkel Mathiassen en boplass ved Klosterlund på østsiden av sjøen. Han mente at den var spor etter en egen steinalderkultur fra 7500-7000 f.Kr., og kalte den Klosterlundkulturen. I dag vil man heller se denne fasen som en tidlig del av Maglemosekulturen. Funnene fra Klosterlund er presentert i et lite, ubetjent musem ikke langt fra funnstedet.

Under torvgraving i 1950 ble det funnet et meget vel bevart moselik, ikke langt fra Bjældskovdal på østsiden av sjøen. Funnet er i dag utstilt på Silkeborg Museum, og er viden kjent som Tollundmannen.