Bøhering (dialekt)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Bøhering eller bømål er den tradisjonelle dialekten i i Telemark. Bøhering er en av de norske dialektene som har bevart flest trekk fra gammelnorsk, om enn ikke i like stor grad som dialektene i de øverste delene av Øvre Telemark, og ligger nær opp til den mest konservative formen for nynorsk (i-målet); Johan A. Schulze skriver at «målføret i Bø er god nynorsk, og det har røter langt attende i tidi, heilt til gamalnorsken. Bøheringene har teki godt vare på denne arven».[1] Det er skrevet en god del både på og om bømålet.

Bøhering ble tradisjonelt stort sett snakket av alle sosiale lag blant innfødte i Bø, et herred der så godt som hele befolkningen tilhørte bondestanden og der bondestanden omfattet både småbrukere, mellomstore bønder og et ganske betydelig antall storbønder. Utover på 1900-tallet, særlig fra andre halvdel av århundret, har bøhering etterhvert blitt en utrydningstruet dialekt, ettersom standard østnorsk brer om seg i Bø og andre deler av Midt-Telemark og Øvre Telemark, særlig blant yngre.[2]

Bøhering kan også betegne en person fra Bø.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Schulze 1972 s. 496
  2. ^ Frykter dialekter kan forsvinne

Litteratur[rediger | rediger kilde]