Bø (Telemark)
| Bø Tidligere norsk kommune | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Fylke | Telemark | ||||
| Innbyggernavn | bøhering | ||||
| Grunnlagt | 1838 | ||||
| Avviklet | 31. des. 2019 | ||||
| Adm. senter | Bø | ||||
| Areal | 263,21 km²[1] | ||||
| Befolkning | 6 101[2] (2016) | ||||
| Bef.tetthet | 23,18 innb./km² | ||||
| Antall husholdninger | 3 454 | ||||
| Høyeste topp | Jøronnatten (1274,8 moh.) | ||||
 Bø 59°27′26″N 9°01′53″Ø | |||||
Bø, ofte kalt Bø i Telemark, er en bygd og en tidligere kommune i Midt-Telemark kommune. Historisk ble Bø regnet til Grenland, men i dag regnes Bø til Midt-Telemark i Telemark fylke. Bø var siden middelalderen en del av Skienssysla, senere Bratsberg len, Bratsberg amt og Telemark fylke, og ble del av det sammenslåtte fylket Vestfold og Telemark i 2020. Bø grenser til bygdene Notodden i nord, Sauherad i øst, Lunde i sør, og Kviteseid og Seljord i vest. Bø ble slått sammen med nabokommunen Sauherad til Midt-Telemark kommune fra 1. januar 2020. Den sammenslåtte kommunen har administrasjonssenter i Bø og utgjør drøyt halvparten av distriktet Midt-Telemark.
Bø har vært en admininistrativ enhet i Norge siden middelalderen i form av Bø prestegjeld, og fikk status som formannskapsdistrikt, senere betegnet kommune, fra etableringen av kommuner i Norge i 1837. Frem til 1867 var også Lunde en del av Bø. Bøs næringsgrunnlag er hovedsakelig jord- og skogbruk, offentlige kontorer, utdannelsesinstitusjoner samt turisme. Bø fikk i 1954 eget landsgymnas og ble i 1970 sete for Telemark distriktshøgskole, som dannet kjernen i den senere Høgskolen i Telemark og som i dag er en av de største campusene i Universitetet i Sørøst-Norge. Bø er særlig kjent for forfatterstudiet i Bø, og er kjent som «studentby» på grunn av den høye andelen studenter og andre tilknyttet akademisk virksomhet. Blant Bøs turistattraksjoner er bl.a. fjellområdet og vintersportsstedet Lifjell, klatrepark og Bø Sommarland. Bø er også kjent for sine rike kulturtradisjoner innen norsk folkemusikk, folkedrakt, folkedans, felebygging og sølvsmedkunst. I juli hvert år arrangeres Telemarkfestivalen med hovedvekt på folkemusikk.
Den tradisjonelle dialekten i Bø er bøhering; fra midten av 1900-tallet har dialekten vært på vikende front, samtidig som standard østnorsk har blitt mer vanlig.[3] Bø var tradisjonelt en nynorskkommune og er fortsatt en del av en kommune som har nynorsk som offisiell målform, men nynorskandelen i skolen har etterhvert sunket til under 20% (Bø skule og Bø ungdomsskule har totalt 13% nynorskelever skoleåret 2020/21[4]) . Høyeste punkt er Jøronnatten (1275 moh.). Bø betjenes av Bø stasjon på Sørlandsbanen og riksveg 36 går gjennom kommunen.
Historie[rediger | rediger kilde]
Navnet Bø kommer av norrønt bǿr, dvs. et bebygget sted eller en gård.[5] Bø var sammen med områdene rundt Norsjø en del av Grenland etter den opprinnelige definisjonen; Grenland hadde navnet etter grenene, den nordgermanske stammen som bodde i området siden folkevandringstiden. I ny tid har definisjonen av Grenland imidlertid forskjøvet seg nedover og blitt sammenfallende med Skiensfjorden, og Bø regnes ikke til Grenland etter dagens definisjon, men til Midt-Telemark.
Bø har vært en admininistrativ enhet siden middelalderen i form av Bø prestegjeld. I forbindelse med formannskapslovene ble Bø herred (kommune) etablert i 1837 i med utgangspunkt i Bø prestegjeld bestående av sognene Bø, Ytre Flaabygden og Lunde. I herredet som helhet var folketallet i 1835 på 4827 og i 1845 var det 4969 innbyggere i hele herredet. I Bø sogn var det i 1835 et folketall på 2426 og i 1845 var det 2626 innbyggere i Bø sogn.
Den 1. januar 1867 ble Bø herred delt i to, ved at sognene Flaabygd og Lunde dannet et eget herred, Lunde. Ved delingen hadde det resterende Bø (tilsvarende Bø sogn) 2633 innbyggere, mens det fradelte herredet hadde et folketall på 2257.
I tillegg har det vært noen grensereguleringer. Den 1. januar 1883 ble et område med 42 innbyggere overført fra Heddal og et område med 235 innbyggere overført fra Seljord. 1. juli 1914 ble et område med 27 innbyggere overført fra Sauherad.
Kommunereformen[rediger | rediger kilde]
I forbindelse med kommunereformen av 2014 vedtok Bø kommune å slå seg sammen med Sauherad under navnet Midt-Telemark kommune. Sammenslåingen trådte i kraft 1. januar 2020. Den nye kommunen har rundt 10 000 innbyggere.
Kultur[rediger | rediger kilde]
Bø er særlig kjent som sentrum for folkemusikk. Hver sommer arrangeres den Internasjonale folkemusikkfestivalen Telemarkfestivalen. Utviklingen av hardingfelen har hatt sitt hovedsete her gjennom blant annet felemakerslekten Helland/Steintjønndalen som teller 14 felemakere gjennom nesten to århundrer. Dette siste har gitt Bø betegnelsen «Nordens Cremona».
Gullbring kulturanlegg er beliggende i Bø i Telemark, det er et regionalt kulturanlegg for Midt-Telemark.
Bø er også vert for et av Norges største idrettsarrangementer, Sommarlandcup i fotball. Arrangementet går av stabelen i starten av juni hvert år, og innbefatter godt over 100 fotballag. Idrettslaget i Bø heter Skarphedin.
Bygda har i etterkrigstiden vært kjent for sin rånekultur, som blant annet er beskrevet av band som Ni Liv (tidl. Bygdabilly Band) med sanger som «Bø te Lonne (på 7:20)» og E-76 med «Bøgata by Night (Bøgata opp og Bøgata ned)». Den populære NRK-Serien Rådebank handler nettopp om Rånere og er spilt inn i og rundt Bø.
Mediebildet i Bø er prega av lokalavisa Bø Blad som nesten enhver husstand abonnerer på. Samtidig er også Radio Midt-Telemark en synlig aktør med sin Bilbingo og spørreprogrammet «Heilt borti nåtta».
Bø har også den tradisjonsrike rockescenen Kroa i Bø, som i hovedsak drives på frivillig basis av studenter ved Universitetet i Sørøst-Norge. Scenen ble i 2006 kåret til «Årets Konsertarrangør 2005» av medlemmene i Norsk Rockforbund og er en av landets mest respekterte konsertscener. Andre lokalt kjente skjenkesteder er «The Bull Inn» / «PizzaFjoset», «Den Gode Nabo» og «Vertshuset».
Bø har også preg av å være et studentsted, som sete for Bø landsgymnas, nå Bø vidaregående skule, og for Telemark distriktshøgskole, nå Universitetet i Sørøst-Norge.
Tusenårssted[rediger | rediger kilde]
Kvennøya er Bø kommunes tusenårssted. Øya er en del av Bø Museum og et populært friluftsområde.
Tusenårsstedet ble markert med åpning av en ny gangbro over til Kvennøya og opparbeiding av friområdet og mølleplassen.
Politikk[rediger | rediger kilde]
Ved kommunevalget I 2011 ble Venstre det dominerende partiet etter en lang periode med Arbeiderpartiordførere. Tidligere var også Venstre det største partiet i kommunen, et parti med lokale stortingsrepresentanter som fikk lokalisert både gymnas og høyskole til bygda.
Kommunestyrevalget 2015[rediger | rediger kilde]
| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Venstre | 28,2 | -8,8 | 727 | 7 | -2 | 2 | |
| Arbeiderpartiet | 23,2 | +4,0 | 598 | 6 | +1 | 2 | |
| Senterpartiet | 10,7 | +2,7 | 276 | 3 | +1 | 1 | |
| Miljøpartiet De Grønne | 9,2 | +9,2 | 238 | 2 | +2 | ||
| Høyre | 9,2 | -2,7 | 237 | 2 | -1 | 1 | |
| Fremskrittspartiet | 7,4 | -0,7 | 190 | 2 | |||
| Kristelig Folkeparti | 7,1 | -2,7 | 182 | 2 | 1 | ||
| Sosialistisk Venstreparti | 5,2 | -0,9 | 133 | 1 | -1 | ||
| Valgdeltakelse/Total | 57,1 % | 2 600 | 25 | 7 | |||
| Ordfører: Olav Kasland (V) | Varaordfører: Borgar Torbjørn Kaasa (Sp) | ||||||
| Merknader: Kilde: valgresultat.no og Bø kommune | |||||||
Kommunestyrevalget 2019[rediger | rediger kilde]
Kommunestyrevalget i 2019 ble avholdt for hele det nye kommunestyret i den nye Midt-Telemark kommune. Dermed var kommunestyrevalget i 2015 det siste der representanter ble valgt for Bø kommune.
Kjente personer fra Bø i Telemark[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Liste over kjente personer fra Bø i Telemark
- Sveinung Vreim («Sølv-Sveinung») (1605–1666), storbonde
- Olav Gregarsson Folkestad (1621–1698), storbonde og lensmann
- Halvor Steinulvsson Borgja (1625–1692), storbonde og lensmann
- Jon Erikson Helland (1790–1862), felemaker
- Halvor Folkestad (1807–1887), biskop i Hamar 1864–1887
- Erik Jonsson Helland (1816–1868), felemaker
- Torleiv Stadskleiv (1865–1946), kunstmaler
- Eivind Eckbo d.e. (1873–1966), høyesterettsadvokat, industrimann og storbonde i Bø
- Olaf G. Helland (1875–1946), felemaker
- Neri Valen (1893–1954), stortingsmann, parlamentarisk leder for Venstre
- Olav Vegheim (1895–1962), redaktør og politiker (Ap)
- Hans J. Sønstebø (1897–1986), politiker og bonde
- Hans Kleppen (1907–2009), skihopper
- Hallvard Eika (1920–1989), politiker og statsråd
- Jørgen Sønstebø (1922–2013), stortingspolitiker og lensmann
- Agnes Buen Garnås (1946–), folkemusiker
- Halvor Kleppen (1947–), journalist
- Jon Elling Buen Garnås (1977–2012), folkemusiker
- Felemakerslekten Helland, felemakere
- Bjørn Hallgeir Myrene (1979-), skuespiller
- Annika Momrak (1999–), NRK-programleder
Bøker om Bø i Telemark[rediger | rediger kilde]
- 17. roman, Dag Solstad 2009
- Russisk rulett, Terje Tveit 1989
- Fytti Katta!!!, Halvor Kleppen1985
- Bøsoga, Stian Henneseid 1986
- Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591–1896, Dag Solstad 2013
- Olav Kvaalen: Bø i Telemark. Jubileumsskrift - Bø Papir og Trykk 1941-1981
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Arealstatistikk for Norge». Statens kartverk. 27. februar 2018.
- ^ «Befolkning, 1. januar 2016». Statistisk sentralbyrå.
- ^ Han frykter at Bø-dialekten forsvinner Arkivert 15. oktober 2014 hos Wayback Machine. - Varden 30. desember 2014
- ^ «GSI - Grunnskolens Informasjonssystem». gsi.udir.no. Besøkt 5. januar 2021.
- ^ Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. 3. Oslo: Kunnskapsforl. 1993. s. 116.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Bø kommunes nettsider Arkivert 10. juni 2006 hos Wayback Machine.
- Bø i Telemark - Allkunne, levande leksikon
- Bø i Telemark - Store norske leksikon
- Bø Sommerland Arkivert 8. april 2006 hos Wayback Machine.
- Høgskolen i Sørøst-Norge - campus Bø Arkivert 15. august 2016 hos Wayback Machine.
- IL Skarphedin
- Historiske arkiver etter Bø kommune på Arkivportalen