Axel Blytt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 14. mar. 2013 kl. 10:17 av Addbot (diskusjon | bidrag) (bot: Fjerner 7 interwikilenker som nå hentes fra d:q610981Wikidata)
Axel Blytt (1843-1898).

Axel Gudbrand Blytt (født 19. mai 1843 i Kristiania, død 18. juli 1898 samme sted) var en prisbelønt norsk botaniker.[1]

Han var sønn av Matthias Numsen Blytt (1789-1862), som også var botaniker og utga Norges Flora i 1861. Etter hans død i 1862 ble Axel av Stortinget bedt om å fullføre denne (bind 2 og 3 utkom i 1874 og 1876), samtidig som han fra 1863 jobbet ved Universitetet i Oslo som konservator, som professor fra 1880. Han fortsatte sin fars arbeide med den norske floraen. I dag er han best kjent for sin teori fra 1876 om innvandringen av Norges flora. I denne teorien fordeler han norske planter på seks grupper som har innvandret i ulike klimaperioder. Mye av denne teorien er senere motbevist, men den var grunnlaget da Rutger Sernander utviklet det som nå kalles Blytt-Sernanders klimavekslingsteori. Både far og sønn Blytt ble lest av og påvirket Charles Darwin. Etter studietur til Tyskland 1877-78 forsket han mest på sopp.[2]

Botanikerne på sopptur i Sandviksåsen (Bærum), 24. oktober 1897. Fra v.: cand.real. Asta Lundell (1875-1915), konservator Ove Dahl (1862-1940), Axel Blytt og stud.real. Thekla Resvoll.

Utmerkelser

Utgivelser

Referanser

  1. ^ (no) «Axel Blytt» i Store norske leksikon
  2. ^ Finn-Egil Eckblad (1996). Mykologiens historie i Norge. Soppkonsulenten. s. 36.