Axel Thallaug

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Axel Thallaug
Født15. apr. 1866[1][2]Rediger på Wikidata
Lillehammer
Død16. mars 1938[3]Rediger på Wikidata (71 år)
BeskjeftigelsePolitiker, jurist Rediger på Wikidata
Embete
PartiHøyre
NasjonalitetNorge

Axel Andreas Thallaug (født 15. april 1866 i Lillehammer, død 16. mars 1938) var en norsk jurist og politiker. Han var sønn av brukseier Gulbrand Amundsen Thallaug og Marie Emilie Lysgaard.[4]

Thallaug tok studentereksamen i Lillehammer 1884 og ble cand. jur. i 1889. Deretter hadde han flere fullmektigstillinger, før han etablerte seg med sakførerpraksis i hjembyen i 1894. Samme år ble han medlem av Lillehammer bystyre, et verv han hadde livet ut. Han var ordfører 1896–97, 1903–04 og 1920–22, samt viseordfører i 1898 og 1902. Han hadde også en rekke andre kommunale verv.[4]

Han representerte HøyreStortinget i fem perioder:

  • Valgt for Hamar, Lillehammer og Gjøvik 1903–06; medlem av protokollkomiteen (formann 1906)
  • Valgt for Hamar, Lillehammer, Gjøvik og Kongsvinger 1906–09; medlem av konstitusjonskomiteen (nestformann fra 1908)
  • Valgt for Hamar, Lillehammer, Gjøvik og Kongsvinger 1910–12; nestformann i konstitusjonskomiteen
  • Valgt for Hamar, Lillehammer, Gjøvik og Kongsvinger 1913–15; nestformann i konstitusjonskomiteen
  • Valgt for Hamar, Lillehammer, Gjøvik og Kongsvinger 1916–18; nestformann i konstitusjonskomiteen

Videre var han vararepresentant for Lillehammer og Gjøvik 1919–21 og for kjøpstedene i Hedmark og Opland 1928–30. Han møtte da noen uker i mai 1928 og tiltrådte lønningskomiteen. Han var medlem i Lagtinget fra 1906 til 1918 (varapresident 1910–12, sekretær 1909).[4]

Thallaug hadde tallrike verv, hvorav kan nevnes:[4]

  • medlem av Lillehammer Sparebanks direksjon (1912–26)
  • medlem av direksjonen for Oplandske Dampskibsselskap
  • medlem av styret for De Sandvigske Samlinger (1901–07 og 1919–29)
  • medlem av direksjonen for Mesnaliens Kursted (fra 1901)
  • formann i Norges Banks representantskap (fra 1919)
  • ordfører i AS Borregaards representantskap (1923–29), styremedlem (fra 1929), viseformann (1934–38)
  • formann i styret for 4. krets av Den Norske Sakførerforening
  • medlem i Paris-delegasjonen om fredssaken i november 1904
  • utsending til interparlamentariske konferanser i Berlin, Brussel, Geneve og Haag
  • medlem av ordensrådet fra 1927 til sin død
  • formann i Stortingets jubileumskomite av 1914

Han var medlem av Den norske Nobelkomite fra 1931 til 1933 og varamedlem 1925–1930 og 1934–1936.[4] Da Carl von Ossietzky 23. november 1936 ble tildelt Nobels fredspris for 1935 og Carlos Saavedra Lamas prisen for 1936 var Thallaug fungerende medlem for utenriksminister Halvdan Koht. At prisen ble tildelt en tysk pasifist og straffange fikk Adolf Hitler til å fare opp i raseri. Hitler la ned forbud mot at tyske statsborgere for «evig tid» kunne motta nobelpriser.

Thallaug var leder av den første norske speiderguttkomiteen (1910).[5]

Han ble tildelt 7. juni-medaljen, Kroningsmedaljen og kong Haakon VIIs jubileumsmedalje og var ridder av St. Olavs Orden, av Danebrogordenen og av Nordstjerneordenen.[4]

Han var gift med Julie Louise Augusta Prytz Thallaug,[4] og sammen hadde de seks barn, Gulbrand Thallaug, Harald Thallaug, Haakon Thallaug, Ingeborg Thallaug Arvesen, Erik Thallaug og Anne Marie Thallaug Storvold.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 707[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 880[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 708[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e f g Vilhelm Haffner: Stortinget og statsrådet 1915–1945, bind 1, Oslo 1949, side 707–709.
  5. ^ Nils Parelius: «Molde Guttespeiderkorps av 1910», i Romsdal Sogelags årsskrift 1983.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]