Avtrekker

Må ikke forveksles med Avdrager, Mekanisk avtrekk, eller Kjøkkenavtrekk.

Avtrekkermekanisme i en sylinderlåsrifle: (A) avtrekker, (B) avtrekkerhake, (C) hovedfjær, (D) tennstempel

En avtrekker er er mekanisme for å aktuere et skytevåpen. Prinsippet er at en liten mengde energi som påføres avtrekkeren fører til frigjøring av mye mer energi.

De fleste avtrekkere er av typen enkeltspenner, hvilket betyr at avtrekkeren er designet bare for å utløse avtrekkerhaken for å frigjøre en på forhånd fjærspent hane eller fjærbelastet tennstempel. Selvspenner er en annen vanlig type avtrekker, som fungerer slik at avtrekkeren også spenner opp avfyringsmekanismen, før den deretter utløser avtrekkermekanismen (som på en enkeltspenner). Noen avtrekkere kan brukes både som selvspenner og enkeltspenner. Videre kan avtrekkere deles inn i direkteavtrekkere som er noe mer utbredt til jakt, og trykkpunktsavtrekkere som er noe mer utbredt for konkurranseskyting.

I tillegg til kruttdrevne våpen finnes avtrekkere også på luftvåpen, armbrøst, harpun, elektrosjokkvåpen, med mer. Utenfor skytevåpen finnes det i mange sammenhenger brytere eller andre mekanismer med lignende virkemåte eller ergonomisk utforming, for eksempel for aktivere redskaper som maskinverktøy, hurtigkoblinger eller feller.

Funksjon

Skytevåpen bruker avtrekkere for å starte avfyringen av en patron. Dette oppnås ved å aktuere en tennmekanisme, som regel ved hjelp av en drivfjær (som lagrer elastisk energi), en avtrekkerhake og pensmekanisme som kan holde fjæren spent, en mellomliggende mekanisme for å overføre kinetisk energi fra fjæren, og et tennstempel eller en hane for å antenne tennhetten ved impuls. En hane har roterende bevegelse, mens et tennstempel har lineær bevegelse. På de fleste haneavfyrte våpen driver hanefjæren en fjærbelastet hane som igjen slår på et tennstempel, men på noen eldre våpen slår i stedet hanen direkte på ammunisjonen. Våpen med fjærdrevet tennstempel har ikke hane, men tennstempelet er i stedet direkte drevet av tennstempelfjæren. Grensesnittet mellom avtrekkeren og tennstempelet (eller hanen) er avtrekkerhaken, men det kan variere om denne befinner seg direkte på avtrekkeren eller som separate haker eller på andre deler.

Prosessen med å ta et avtrekk

Avtrekksbevegelsen kan deles inn i ulike mekaniske stadier:

1. Forvandring (dødgang, vandring, pretravel): Avtrekkerens innledende bevegelse før haken begynner å bevege seg.
2. Trykkvandring (fortrykk, kryp, takeup): Avtrekkerens bevegelse når den begynner å gå i inngrep og løfte på avtrekkerhaken, men før trykkpunktet. (Kun på trykkpunksavtrekkere, siden direkteavtrekkere ikke har trykkvandring.)
3. Trykkpunkt (sistetrykk, dødpunkt, break): Avtrekkerens bevegelse når haken slippes, hvorpå den følte motstanden plutselig minsker. Trykkpunktet tilsvarer avtrekkerhakens dødpunkt (og eventuelt, på delvis spente avtrekkere, også hanens eller tennstempelets dødpunkt, eller i det minste nær disse). Noen direkteavtrekkere kan modifiseres for å etterligne en trykkpunktavtrekker ved hjelp av et trykkpunktstopp (trykkpunktstift, trykkpunktkule), som for eksempel kan være en justerbar skrue med en fjærstift eller fjærbelastet kule i bakkant av avtrekksbøylen
4. Ettervandring (noen ganger kalt etterslep): Avtrekkerens dødgang etter at haken har blitt utløst. Kan på noen avtrekkere justeres bort med en endestopp (stoppkule, stoppskrue, stoppstift, avtrekksstopp).

Forvandring

Med tanke på et skytevåpens presisjon ansees ofte avtrekkerens forvandring som det minst kritiske stadiet. Basert på forvandringen klassifiseres avtrekkere ofte enten som direkteavtrekker eller trykkpunktsavtrekker.

• Direkteavtrekker: Har ingen merkbar motstand under hele forvandringen, og gir bare særlig motstand på slutten av forvandringen i sistetrykket når man kommer til trykkpunktet («veggen»), og faktisk aktuerer avtrekkeren. Direkteavtrekkere foretrekkes av og til for hurtig skyting som på jakt, men dette er ofte en smakssak.
• Trykkpunktsavtrekker: Har fortrykk, som er en merkbar men relativt lettvektig motstand under forvandringen, etterfulgt av et sistetrykkk som er en distinkt økt motstand når man kommer til trykkpunktet («veggen»). Gjør at skytteren kan føle avtrekkeren bevege seg etterhvert som trykket gradvis økes. Dette gjør at skytteren gradvis kan bevege avtrekkeren tettere inntil avfyring, i stedet for å bare kjenne bevegelse i det avtrekket går. Trykkpunktavtrekkere foretrekkes av enkelte for presisjonsskyting, men dette er ofte en smakssak.

Direkteavtrekkere er populære på jaktrifler og våpen til hurtigskyting, mens trykkpunktsavtrekkere ofte brukes til presisjonsskyting.

Noen avtrekkere er justerbare slik at de kan stilles inn til å fungere enten som direkte- eller trykkpunktsavtrekker ved å justere fortrykket. Dersom man justerer fortrykket til null ender man i praksis opp med å omforme avtrekkeren til en direkteavtrekker. Noen direkteavtrekkere (som Glock Safe Action, Savage AccuTrigger) har en integrert sikring med merkbar fjærmotstand som funksjonelt kan minne om en trykkpunktsavtrekker.

Trykkpunkt

Trykkpunktet er når avtrekkerhaken når dødpunktet (punktet hvor det slipper) og slipper motstanden mot tennstempelet. Den aktuerende kraften som trengs for å slippe hakens motstand ved trykkpunktet er kjent som avtrekksvekten, og kan måles med en kraftmåler i SI-enheten newton (N), eller alternativt de metriske enhetene kilogramkraft (kgf) eller gramkraft (gf).

Sistetrykket ansees som det mest kritiske stadiet av avtrekket for å oppnå god praktisk presisjon, siden det skjer rett før skuddet avfyres, og kan forårsake uønsket risting, skjelving eller annen bevegelse fra skytterens hånd i øyeblikket det skytes. Skyttere har ulike preferanser, hvor noen foretrekker et mykt trykkpunkt med en glatt men merkbar mengde bevegelse under avfyring, mens andre foretrekker en skarpt sistetrykk med tyngre vekt og lite eller ingen merkbar eller tydelig bevegelse. Et merkbart tregt sistetrykk blir ofte referert til som kryp, og blir ofte ansett som en uønsket egenskap.

Ettervandring

Ettervandringen skjer rett etter sistetrykket, og er typisk en kort avstand, som kan bli sett på som en inertielt aksellerert bevegelse forårsaket av det residuale skyvet fra avtrekkerfingeren koblet i kombinasjon med den plutselige minskningen i motstand etter avtrekkets trykkpunkt. Den kan være en svært kritisk faktor for nøyaktighet fordi skjelving og urolig sikting i denne fasen kan påvirke hvor våpenet peker før prosjektilet forlater løpet (se slagtid), og er spesielt viktig på skytevåpen med lange løp, trege kuler og tunge avtrekksvekter, hvor det plutselige motstandsfallet kan gjøre at avtrekksfingeren overskyter og skaper bevegelse i våpenet på en ukontrollert måte. Å ha litt ettevandring gir en buffer som forhindrer skytteren i å nappe trekkeren, slik at den resterende trykkkraften fra fingeren kan dempes gjennom en lengre bevegelse. Selv om en følelsen av lang ettervandring kan minne om en slags «kryp» etter sistetrykket så anses det av en del skyttere ikke alltid som en dårlig ting. En endestopp derimot kan brukes for å stoppe bevegelsen av avtrekkerbladet, og kan for noen hjelpe mot napping.

Nullstilling

Nullstilling er når brukeren slipper avtrekkeren helt ut igjen til hvileposisjonen. I skytevåpen med avtrekkerpens, som på selvladende skytevåpen, går avtrekkerens bevegelse ut til et punkt forbi pensen for å komme i hvileposisjon, hvorpå man kan ta et nytt avtrekk for å utløse avtrekkerhaken. På våpen med selvspenner eller helautomatiske skytevåpen nullstilles ikke avtrekkeren på samme måte.

Typer

Det finnes mange typer avtrekkerdesign, vanligvis kategorisert etter hvilke funksjoner avtrekkeren utfører. Primært og hovedsakelig er avtrekkere utformet for å avfyre et skudd ved å frigi energi til tennstempelet, men kan også utføre ytterligere funksjoner som å spenne opp avfyringsmekanismen, rotere sylinderen i en revolver, deaktivere interne sikringer eller redusere avtrekkvekten (såkalt snellert).

Enkeltspenner

En enkeltspenner (single action, SA) er den eldste og mekanisk enkleste typen avtrekker. De kalles enkeltspenner fordi den eneste funksjonen de utfører er å frigjøre energi til tennstempelet (og ingenting annet), men denne energien som frigis må derfor spennes opp på andre måter. Nesten alle lange enkeltskudds og repetervåpen (rifler, hagler, maskinpistoler, maskingeværer, et cetera) benytter denne typen av avtrekker.

Begrepet «enkeltspenner» er et retronym som ikke ble brukt før våpen med «selvspenner» dukket opp på midten av 1800-tallet. Før dettte var alle avtrekkere enkeltspennere (for eksempel alle luntelåser, flintlåser og musketter, et cetera). Mens alle haneavfyrte våpen opprinnelig krevde en separat håndbevegelse for å spennes manuelt ble våpnene enklere å bruke da det kom repeterrifler som Henry Model 1860 hvor oppspenningen skjedde under vekslingen av sluttstykket. Selv om disse våpenene ikke krever at brukeren fysisk spenner opp hanen er de fortsatt enkeltspennere, fordi oppspenningen ikke utføres av avtrekkermekanismen (som bare står for å løse ut avtrekkerhaken).

I moderne bruk refererer begrepene enkeltspenner og selvspenner nesten alltid til håndvåpen, da få (om noen) langvåpen har selvspenneravtrekkere. I håndvåpen sees egentlig rene enkeltspennere med utvendige haner i dag mest på visse revolvere, mens de fleste halvautomatiske pistoler som støtter enkeltspenneravtrekk egentlig er hybrider som også støtter selvspenneravtrekk. En grunn til at enkeltspenneravtrekkere fortsatt lages på mange revolvere har med revolverens utforming: Den roterende sylinderen og fraværet av et glidestykke som går frem og tilbake gjør det er relativt enkelt å komme til og betjene hanen med tommelen eller den andre hånden, og det er ikke uvanlig å se revolverskyttere skyte hurtig med ene hånden rundt revolveren og mens den andre brukes for å raskt betjene hanen (såkalt «fanning»). Selv om en enkeltspenner-revolvere og selvladende pistoler alltid må spennes opp før avfyring (enten manuelt eller ved at våpenet veksler) er de fleste selvspennervåpen i stand til å avfyres både som enkeltspenner og dobbeltspenner. Rene selvspennervåpen kan derimot ikke spennes opp på forhånd.

De klassiske munningslader-revolverne fra midten til slutten av 1800-tallet, inkluderer svartkruttvåpen med perkusjonshette som Colt 1860 Army Model, Colt 1851 Navy Model, europeiske modeller som LeMat, samt tidlige patronrevolvere som Colt Model 1873 Single Action Army og Smith & Wesson Model 3, som alle krevde bruk av en tommelfinger for å spenne hanen før skyting. Enkeltspenneravtrekkere med manuelt koblet eksterne haner var enda lengre i bruk i enkelte knekkhagler og rifler tiltenkt farlig vilt, hvor tanken var at jegere ikke ønsket å stole på våpen med unødvendige komplekse eller skrøpelige avtrekkermekanismer. Mens enkeltspenner-revolvere ikke gikk av moten i USA inntil halvautomatiske pistoler kom ble derimot selvspenner-revolvere som Beaumont-Adams populære i Europa gjennom siste halvdel av 1800-tallet.

Gjennom slutten av 1800-tallet ble mange europeiske og et par amerikanske revolvere designet som selvspennere, mens i første halvdel av 1900-tallet var alle halvautomatiske pistoler enkeltspennere som krevde at våpenet ble bært enten ladet med sikring på, eller med fylt magasin og tomt kammer (Colt 1911, Mauser C96, Luger P.08, Tokarev TT, Browning Hi-Power). Forskjellen mellom disse våpenene og enkeltspenner-revolvere er at mens en enkeltspenner-revolvere krever at brukeren manuelt spenner hanen før hvert skudd, krever en enkeltspenners halvautomatisk pistol bare manuell oppspenning før første skudd, mens for de påfølgende skuddene vil glidestykket veksle under rekyl og automatisk spenne hanen for et nytt skudd, slik at våpenet alltid er spent og klart for å brukes med mindre brukeren manualt hindrer hanen, en patron feiler, eller man trekker av på tomt kammer (særlig aktuelt for eldre våpen som mangler varsler).

I slutten av 1930-årene og tidlig i 1940-årene introduserte Walther de første selvladende pistolene med selvspenner (egentlig enkeltspenner/selvspenner-hybrider) med Walther P38 og Walther PPK. Selvspenner-biten fungerte på en lignende måte som revolvere slik at våpenet kunne bæres patron i kammeret og hanen nedspent. Etter det første skuddet ville deretter hanen være spent, og de etterfølgende skuddene ville skytes med enkeltspenneravtrekk. Disse pistolene ble raskt populære, og de tradisjonelle enkeltspenner-pistolene gikk raskt av moten, selv om de fortsatt er populære blant entusiaster. I dag er typiske revolvere og selvladende pistoler hybrider som kan bæres i selvspenner-modus, men skyter de fleste skuddene i enkeltspenner-modus.

Ren selvspenner

En selvspenner (på engelsk også kalt double-action only eller DAO for å unngå forvirring med det vanligere hybriden av enkeltspenner/selvspenner-designet) er en type avtrekker som i en og samme operasjon både spenner opp og utløser avtrekkeren. Slike avtrekkere har enten ingen innvendig avtrekkerhake som kan holde avtrekkeren eller tennstempelet i ro, eller hanen er ikke tilgjengelig utvendig for manuell manipulasjon.

Denne utformingen krever av avtrekkeren både spenner opp og frigir hanen eller tennstempelet for hvert skudd, i motsetning til enkeltspenner/selvspenner-hybrider som bare krever selvspenneravtrekk for første skudd (eller en typisk enkeltspenner/selvspenner-revolver, som kan skytes som enkeltspenner når brukeren ønsker det, men brukes som selvspenner som standard). DAO betyr at det ikke er noen enkeltspenner-funksjon som kan brukes, og hanen eller tennstempelet hviler alltid i nedspent inntil avtrekket begynner. Med selvladere betyr dette at hanen ikke forblir spent etter første skudd er avfyrt, og at hvert skudd skjer i selvspenner-modus. Med revolvere betyr dette at man ikke har mulighet til å spenne våpenet før man skyter, og alltid må skyte i selvspenner-modus.

Selv om det finnes revolverdesign med avtrekkermekanismer helt uten enkeltspenner-funksjonalitet, så er det vanligere at produsentene tar utgangspunkt i en enkeltspenner/selvspenner-hybrid og modifiserer den. De beholder da identisk innmat, men modifiserer hanen utvendig slik at den ikke kan spennes opp manuelt lengre, for eksempel ved å dekke til hanen eller slipe ned håndtaket på hanen. I begge tilfeller er formålet å hindre at hanen kan hekte seg på klær eller i hylsteret. Siden rene selvspennere er mer krevende å skyte presist gjøres slike modifikasjoner oftest på kortløpede revolvere hvor raskt trekk er viktig, mens begrenset nøyaktighet ansees som et akseptabelt kompromiss.

Fordeler med en ren selvspenneravtrekker er at både det første og de påfølgende avtrekkene føles like, at det kan føles tryggere å bære et nedspent våpen, og at man slipper å manuelt spenne ned et ladd våpen. Eksempler på haneavfyrte pistoler med rene selvspenneravtrekkere er SIG Sauer P226 DAK og SIG Sauer P250. For pistoler med fjærbelastet tennstempel, som Taurus 24/7, vil tennstempelet ligge i hvileposisjon gjennom hele vekslingen. Revolvere med rent selvspenneravtrekk inkluderer Smith & Wesson Centennial, Type 26 revolveren og Enfield No. 2 Mk I* og Mk I**.

Kombinert selv- og enkeltspenner

En selvspenner/enkeltspenner-hybrid (engelsk: double action/single action eller DA/SA) kombinerer funksjonene til både enkeltsepennere og selvspennere.

Selvspenner betyr at avtrekkeren både brukes til å først spenne avtrekkeren, og deretter utløse avtrekkerhaken, alt i én bevegelse. I praksis har imidlertid de fleste selvspennere også muligheten til å valgfritt kunne spenne opp hanen separat, hvilket i praksis gjør at man skyter med enkeltspenner i det påfølgende avtrekket. Slike hybride avtrekkere står i kontrast med rene selvspenneravtrekkere som helt mangler evnen til å kunne skytes som enkeltspenner.

I en DA/SA-avtrekker er mekanismen utformet med en intern forsegling som gjør det mulig for avtrekeren å både spennes opp og løses ut i en avtrekkerbevegelse, eller bare låse hanen eller tennstempelet i oppspent stilling når den dras tilbake uten at avtrekkeren trykkes. I en revolver betyr dette at bare å trykke på avtrekkeren når hanen er nedspent både vil spenne opp og utløse hanen. Hvis brukeren bruker tommelen til å trekke bak hanen, men ikke trykker på avtrekkeren, vil mekanismen låse hanen i spent stilling inntil avtrekkeren blir trykt, akkurat som med en enkeltspenner. Å skyte i selvspenner-modus gjør det mulig å skyte første skudd raskere, men kan gi dårligere presisjon på grunn av et lengre og tyngre avtrekk.

I en DA/SA selvladende pistol fungerer avtrekkermekanismen på samme måte som for en DA-revolver, men kombineres i tillegg med pistolens evne til å automatisk spenne hanen når det skytes. Dermed kan våpenet bæres nedspent på ladd kammer som reduserer den oppfattede faren med å bære et ladd våpen. Når brukeren er klar til å skyte kan vil betjening av avtrekkeren både spenne opp og utløse hanen. Når våpenet veksler vil hanen automatisk spennes på nytt, hvilket betyr at de påfølgende skuddene vil skytes med enkeltspenneravtrekk, med mindre hanen manuelt spennes ned igjen. Dette kombinerer fordelene med en enkeltspenner uten at det er nødvendig å bære våpenet spent og sikret på ladet kammer, eller med tomt kammer som krever at brukeren kamrer en patron før avfyring.

En potensiell ulempe med et DA/SA-våpen er at skytteren må være komfortabel med to forskjellige avtrekksmoduser: Det lengre, tyngre selvspenneravtrekket som kommer først, og de kortere og lettere etterfølgende enkelspenner-avtrekkene. Forskjellen mellom disse kan påvirke nøyaktigheten av de viktige første skuddene. Selv om det er lite behov for en ekstern sikring på et DA/SA-håndvåpen når det bæres ladd med hanen nedspent, så vil hanen være spent etter at de første skuddene er avfyrt. De fleste DA/SA-våpen har enten en vanlig sikring som forhindrer hanen fra å falle utilsiktet, eller en nedspenner som er en spak som kan brukes for å trygt spenne ned hanen uten frykt for at våpenet skal gå av. Nedspennere foretrekkes av noen fordi våpen uten nedspennere krever at brukeren manuelt senker hanen med hånden på et ladd kammer med en viss risiko for at hanen kan glippe og føre til vådeskudd. Revolvere har nesten aldri slike sikkerhetsfunksjoner siden de tradisjonelt bæres nedspent, og som regel kan fylles og tømmes uten å spenne våpenet.

Det finnes mange eksempler på DA/SA-pistoler, Little Tom Pistol er kjent som den første, etterfulgt av Walther PPK og Walther P38. Moderne eksempler inkluderer våpen som Beretta 92 og CZ 75. Nesten alle revolvere som ikke spesifikt markedsføres som enkeltspennere er også i stand til å skytes som både selvspenner og enkeltspenner, for eksempel Smith & Wesson Model 27, S&W Model 60, Colt Police Positive, Colt Python, et cetera. Tidlige selvspenner-revolvere inkluderer Beaumont-Adams og Tranter som skjøt svartkrutt og var munningsladedere. Det finnes noen revolvere som bare kan skyttes i selvspennermodus (DAO), men de er nesten alltid en modifisert utgave av en selvspenner/enkeltspenner-modell som har blitt endret slik at hanen ikke kan spennes manuelt, snarere enn at det er designet slik i utgangspunktet.

Se også

• Avtrekkerbøyle, del på skytevåpen rundt avtrekket som skal hindre utilsiktet avfyring
• Avtrekkerhake, del av avtrekksmekanismen på skytevåpen som holder tilbake hanen, tennstempelet eller sluttstykket inntil våpenet skal avfyres
• Avtrekkerpens, komponent i selvspennende avtrekkermekanismer for enkeltskuddmodus