Avosettfamilien
| Avosettfamilien | |||
|---|---|---|---|
 Avosett (Recurvirostra avosetta)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Recurvirostridae Bonaparte, 1854 | |||
| Populærnavn | |||
| avosettfamilien | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Vade-, måse- og alkefugler | ||
| Underorden | Charadrii | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 9 | ||
| Habitat: | terrestrisk, gruntvannsområder, fra ferskvann til ekstremt saltholdige saltsjøer. | ||
| Utbredelse: | tilnærmet kosmopolitisk | ||
 | |||
| Inndelt i | |||
| |||
Avosettfamilien (Recurvirostridae), også individuelt kalt kalte stylteløpere og avosetter, inngår i gruppen lofugler (Charadrii) i ordenen vade-, måse- og alkefugler (Charadriiformes) og består av tre slekter med tilsammen ni arter, hvorav åtte er monotypiske[1] og én er kritisk truet av utryddelse.[2]
Avosetter og stylteløpere skiller seg visuelt fra hverandre, gjennom formen på nebbet og fargen på de lange styltelignende beina. Avosettene har oppoverkrummede nebb og lys blågrå bein, mens stylteløperne har rette nebb og rød-oransje bein.[1]
Avosettfamilien har en tilnærmet kosmopolitisk utbredelse, men artene er ikke representert i det nordlige Eurasia og nordlige Nord-Amerika. Ingen av artene hekker regulært i Norge, men avosett besøker oss nesten årlig og har hekket her ved noen anledninger, mens stylteløper har vært på besøkt her ved et fåtall anledninger.
Bevaringsstatus
[rediger | rediger kilde]Åtte av de ni artene i denne familien klarer seg utmerket og er «livskraftige», ifølge BirdLife International.
Innførte rovpattedyr og tap av leveområder har imidlertid ført til at den niende arten, svartstylteløper (Himantopus novaezelandiae), er på randen av utryddelse.[2] Populasjonen av denne endemiske fuglen til New Zealand falt fra nesten 1 000 individer på 1950-tallet til 106 fugler i 2017, men færre enn 50 av disse overlever i naturen.[2] Avlsprogrammer i fangenskap og omfattende tiltak for rovdyrkontroll pågår, og disse har ført til en langsom, men jevn økning i bestanden,[3] som per 2020 skal ha talt 169 voksne individer.[4]
Biologi
[rediger | rediger kilde]Med lange slanke nebb, relativt lange halser og tilsynelatende endeløse bein jakter stylteløpere og avosetter på virvelløse dyr i grunne innsjøer og laguner over hele verden. Som flamingoer er de mest vanlig å finne der fisk er fraværende og konkurransen om akvatiske byttedyr er minst.[1]
Stylteløperne napper opp hvert byttedyr fra vannet én etter én, mens avosettene leter etter byttet sitt ved å sveipe det elegante og karakteristiske oppoverbøyde nebbet frem og tilbake under vannoverflaten, mens de går. Både stylteløpere og avosetter leter etter mat så langt ut i vannet som de svært lange beina deres kan ta dem, og avosettene bruker til og med de svømmehudbekledde føttene sine til å svømme over dypere vann. Disse fuglene er opportunistiske hekkere og velger nøye isolerte hekkeplasser for å beskytte seg mot rovdyr på land.[1]
Artene har en tilnærmet kosmopolitisk utbredelse og finnes i både Eurasia, Afrika, Oseania og Amerika, men de er fraværende i landområdene som ligger lengst mot nord. Fuglene okkuperer gruntvannsområder, fra ferskvann til ekstremt saltholdig saltsjøer, og sistnevnte habitat er mest vanlig.[1]
Artene lever av et bredt utvalg av akvatiske virvelløse dyr og små akvatiske virveldyr, og leter vanligvis etter mat i dypere vann enn andre vadefugler. Stylteløpere plukker generelt byttet fra overflaten, mens avosettene har en stereotyp metode for å finne mat kalt «skjæring», der individet sveiper nebbet fra side til side i vannet eller langs en overflate av gjørme.[1]
Artene er monogame. Begge foreldrene deltar i omsorgen. De fleste artene hekker i kolonier når det er mange lokale hekkende par, og hekkingen har en tendens til å variere i rom og tid avhengig av svingninger i vannstanden, som bestemmer tilgjengeligheten av isolerte hekkeplasser og byttedyr. Hunnene legger vanligvis 3–4 egg, og begge foreldrene ruger dem. I varme områder fukter de voksne fjærene på magen med vann for å avkjøle eggene og hindre dem i å bli overopphetet. Etter en rugeperiode på 19–26 dager forlater de nyklekte ungene redet innen et døgn og leter etter mat sammen med de voksne; begge foreldrene varmer dem ved behov den første uken eller så etter at de har forlatt redet.[1]
Når det gjelder hekking, er den svært koloniale arten, beltestylteløper (Cladorhynchus leucocephalus), spesiell. Den hekker i Australias utmark, i et kompleks av grunne og kortvarige saltsjøer, og er de eneste vadende fuglene (Charadriiformes) med helt hvite unger, uten noen mørkere markeringer i dunet. Ungene fra et stort antall reir samles i en flokk som beveger seg samlet fra hekkeplassen til matområdene, noen ganger over 100 km unna. Men hos disse bemerkelsesverdige fuglene, som hos andre recurvirostrider, blir ungene selvstendige fra foreldrenes beskyttelse to til ti måneder etter klekkingen.[1]
Taksonomi
[rediger | rediger kilde]Avosettfamilien er trolig søstergruppen til en gruppe som består av ibisnebbfamilien (Ibidorhynchidae) og tjeldfamilien (Haematopodidae).[1] Noen har også hevdet at avosettfamilien kan ha vært opphavet til flamingofamilien (Phoenicopteridae), basert på likheter med spesielt beltestylteløper (Cladorhynchus leucocephalus).[5]
Forholdet mellom stylteløperne i slekten Himantopus har vært omdiskutert, med mellom én og åtte arter til tider anerkjent. Det er imidlertid mer vanlig at mellom to og fem arter anerkjennes. Artene i slekten ser ut til å være svært nært beslektet. Birds of the World følger Clementslista (v2024) og anerkjenner fire arter,[6] mens IOC World Bird List (v15.1) anerkjenner fem.[7]
Det knytter seg også stor usikkerhet til inndelingen av svartkronestylteløper (Himantopus mexicanus), som er kompleks og i inndelingen under består som tre taxa fordelt i hver sin klade.[1][6] IOC World Bird List mener imidlertid at rasen melanurus bør reises til full art, under navnet hvitkronestylteløper (H. melanurus).[7]
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen følger Birds of the World og Clementslista.[1][6] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[8][9][10]
- Charadriiformes, vade-, måse- og alkefugler
- Charadrii, lofugler
- Recurvirostridae, avosettfamilien
- Himantopus, stylteløpere
- H. himantopus, stylteløper (monotypisk)
- H. leucocephalus, australstylteløper (monotypisk)
- H. novaezelandiae, svartstylteløper (monotypisk)
- H. mexicanus, svartkronestylteløper (3 taxa)
- Cladorhynchus (monotypisk), beltestylteløpere
- C. leucocephalus, beltestylteløper (monotypisk)
- Recurvirostra, avosetter
- R. avosetta, avosett (monotypisk)
- R. novaehollandiae, brunhodeavosett (monotypisk)
- R. andina, andesavosett (monotypisk)
- R. americana, amerikaavosett (monotypisk)
- Himantopus, stylteløpere
- Recurvirostridae, avosettfamilien
- Charadrii, lofugler
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g h i j k Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Stilts and Avocets (Recurvirostridae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.recurv1.01
- ^ a b c BirdLife International. 2018. Himantopus novaezelandiae (amended version of 2016 assessment). The IUCN Red List of Threatened Species 2018: e.T22693690A129560535. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T22693690A129560535.en. Accessed on 24 March 2025.
- ^ Pierce, R.J. 2013 [updated 2022]. Kakī | black stilt. In Miskelly, C.M. (ed.) New Zealand Birds Online. https://www.nzbirdsonline.org.nz/species/black-stilt
- ^ John Wilson, 'South Canterbury region - Climate, vegetation and wildlife', Te Ara - the Encyclopedia of New Zealand, http://www.TeAra.govt.nz/en/photograph/11320/the-endangered-kaki (accessed 28 March 2025)
- ^ Olson, S. L., & Feduccia, A. (1980). Relationships and evolution of flamingos (Aves, Phoenicopteridae). Smithsonian Contributions to Zoology, No.316.
- ^ a b c Clements, J. F., P. C. Rasmussen, T. S. Schulenberg, M. J. Iliff, T. A. Fredericks, J. A. Gerbracht, D. Lepage, A. Spencer, S. M. Billerman, B. L. Sullivan, M. Smith, and C. L. Wood. 2024. The eBird/Clements checklist of Birds of the World: v2024. Downloaded from https://www.birds.cornell.edu/clementschecklist/download/
- ^ a b Gill F, D Donsker & P Rasmussen (Eds). 2025. IOC World Bird List (v15.1). DOI: https://doi.org/10.14344/IOC.ML.14.0
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
- ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
- ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) avosettfamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) avosettfamilien i Encyclopedia of Life
- (en) avosettfamilien i Global Biodiversity Information Facility
- (no) avosettfamilien hos Artsdatabanken
- (sv) avosettfamilien hos Dyntaxa
- (en) avosettfamilien hos Fauna Europaea
- (en) avosettfamilien hos Fossilworks
- (en) avosettfamilien hos ITIS
- (en) avosettfamilien hos NCBI
- (en) Kategori:Recurvirostridae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Recurvirostridae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
