Avarere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Se Kaukasiske avarer for den moderne folkegruppen
Avarkriger med fange, bilde fra 700-tallet som ble funnet i Nagyszentmiklos i Transilvania.

Avarerne var et tyrkisk eller mongolsk folk som vandret inn i Europa500-tallet, under folkevandringene. De fikk et rike øst for Donau i det dagens Ungarn og Romania i perioden 555 til begynnelsen av 800-tallet.

Deres opprinnelse er uklar da det ikke finnes etterlatte skriftlige kilder om folket. De formodes å være et tyrkisk folk, og de ble sannsynligvis fordrevet fra deres områder og søkte vestover hvor de omkring 555 e.Kr. bosatte seg i det nåværende ukrainske området og søkte derfra videre mot vest til Donau. Den første dokumenterte kontakt med romere skjedde vinteren 558/559 i Konstantinopel. Sammen med langobardere, en germansk folkegruppe, ødela de gepidenes kongedømme i Transilvania. De etablerte deretter en nasjon i Donauområdet og herfra utvidet de sitt område ned mot de slaviske områdene og trengte inn i Dalmatia, Albania og Hellas.

Avarere fortsatte som en regional stormakt som hadde stor påvirkning på handelsvegene mot øst og var på denne tiden den viktigste maktfaktoren mellom Frankerriket og Østromerriket. Karl den store grunnla en østlig grensemark som beskyttelse mot averne.[1] Denne grensen het først Avarermarken, men fikk senere navnet Marchia Orientalis som betyr «den østlige mark». Området ble grunnlaget for det senere Østerrike. I felttogene i årene mellom 791 og 803 beseiret frankerkongen Karl den store avarere og deres rike fikk deretter en nedgang.

Den avariske befolkningen ble siden for en stor del opptatt i den sydslaviske befolkningen. Navnet for den gamle regionen Banat inneholder den avariske fyrstetittelen «ban» etter hærføreren Khagan Baian.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Navn med ordet mark i seg betyr grense, også på norsk
historiestubbDenne historierelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.