Hopp til innhold

Drone (luftfartøy)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Autonomt luftfartøy»)
En EuroHawk-drone
En drone som brukes til å inspisere strømlinjer
En amerikansk drone
En RQ-1 Predator-drone
En X-47
En helikopterdrone

En drone er et ubemannet luftfartøy.

Militære droner brukes til å samle etterretning av militær relevans og å bære og avfyre våpen, uten å risikere livet til egne soldater. Sivile droner brukes til mange ulike formål, som for eksempel hobbyfotografering og kommersielle videoproduksjoner samt konkurranseflygning.

Skillet mellom sivile og militære droner er uklart.[trenger referanse] Militære bedrifter er i dag ledende i utviklingen av droneteknologi, men har både militære og sivile kunder. Flere sivile bedrifter leverer også droner og droneteknologi til det militære markedet.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Droner ble først brukt under første verdenskrig, og fram til andre verdenskrig ble de brukt til å trene skyttere på luftvernartilleri. Disse var i bunn og grunn bare store modellfly. Etter hvert som det har blitt mulig å krympe elektronikk, samtidig som toleransen for egne tap har blitt lavere i vestlige samfunn, har ubemannede luftfartøyer blitt vanligere i militær sammenheng. Tradisjonelt har de blitt brukt som sensorplattformer og mål, men i dag kan droner også være bevæpnet.

Israel og Israel Aircraft Industries har vært forgjengere innenfor moderne droner, med systemer i tjeneste så tidlig som 1982. USA har tatt opp arven, blant annet ved å kjøpe IAI Pioneer, og senere utvikle sine egne systemer.

Veksten i den militære bruken av droner kan illustreres med krigen i Irak: I 2002 brukte amerikanske styrker rundt 200 droner, et tall som har vokst til rundt 3 200 i 2007.[1]

Dronefoto og dronevideo er to begreper som virkelig har fått fotfeste de siste årene. For noen år siden var drone et hypermoderne instrument fra sciencefiction-verdenen. I dag brukes droner for å fotografere blant annet eiendom og bolig. Drone er blitt et verktøy som brukes daglig i enkelte bransjer.[2]

Leveringsdroner brukes av ulike bransjer som sender pakker, medisinske prøver og mat.

Det finnes også en mer avansert hobby, ofte kalt «FPV» (stammer fra det engelske begrepet «first person view», forkortet «FPV»), som er droner laget for å fly fortere og mer smidig. De fleste innenfor denne hobbyen bygger sine egne droner slik at det er lettere å fikse dem når de går i stykker i tillegg til at man enkelt kan bruke komponenter fra ulike produsenter for å få ønsket spesifikasjon og resultat.[trenger referanse]

Noen droner er små, men kraftige og blir brukt mye av f.eks hobbypiloter.[3]

Under første verdenskrig oppfant Archibald Montgomery Low radiostyrte fly. USAs militære eksperimenterte med førerløse fly som kunne frakte bomber, men droner spilte liten rolle under andre verdenskrig. Under Vietnamkrigen brukte USA droner til etterretning. En viktig nyvinning var Abe Karems utvikling av predator-dronene på 1990; disse kunne fly høyt og lengt styrt blant annet av satelittkommunikasjon. Teknologi utviklet for smarttelefoner, særlig kraftige litiumbatterier, minitatyrkameraer og IMU-sensorer (blant annet gyroskop), har vært viktig for videreutvikling droner.[4]

Krigen i Ukraina

[rediger | rediger kilde]

Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 har droner fått en sentral plass i krigen i Ukraina.[4] Ved inngangen til krigen hadde Ukraina noen hundre tyrkiskproduserte Bayraktar TB2-droner. Per 2025 antas Ukraina å produsere opp mot 4 millioner droner og Russland omtrent like mange. Spesielt for krigen i Ukraina er at dronene tildels er små, rimelig droner av typen som brukes på fritiden og disse utrustes med høyoppløslig kamera. Ukraina ledet lenge dronekappløpet. Russland bruker ofte et stort antall droner som overvelder eller sliter ut forsvarsverkene. Omkring 70 % av ukrainske smådroner feiler.[5] I 2025 skyldes opp mot 80 % av døde og sårede droneangrep.[6][7][8] Ukraina produserer årlig anslagsvis 4 millioner droner (tall fra 2024).[9][10]

Klassifisering

[rediger | rediger kilde]
  • LALE – Low Altitude Long Endurance
  • MALE – Medium Altitude Long Endurance
  • HALE – High Altitude Long Endurance
  • Taktisk

Droner i tjeneste

[rediger | rediger kilde]

Amerikanske modeller:

Britiske modeller:

Franske modeller:

Kinesiske modeller:

Norske modeller:

Sørafrikanske modeller:

Israelske modeller:

Pakistanske modeller:

Indiske modeller:

Jordanske modeller:

I populærkulturen

[rediger | rediger kilde]

I 2016 siterte og kommenterte Dagbladet årets bok fra Carsten Jensen, «Bruk av droner er oppgivelsens strategi, det langtrukne nederlagets strategi, nihilisme i praksis. Sterke ord fra den danske forfatteren. Det er denne debatten om krigens mål og metoder det haster med å få i gang».[trenger referanse]

Norge

[rediger | rediger kilde]

Forbudssoner og sertifisering

[rediger | rediger kilde]

I Norge er det forbudt å fly droner i nærheten av flyplasser. Minsteavstanden er fem kilometer uten spesiell tillatelse fra fly-kontroll-tårnet. Årsaken er faren for at dronene kan kollidere med fly.[11] Frykten er ekstra stor for at de kan suges inn i flyets motorer, der dronens lett antennelige litium-polymerbatterier kan forårsake brann.[12][13][14][15][16][17] Fra 1. januar 2021 gjelder felles regler innenfor EØS-området om droner, alle droner med kamera eller vekt over 250 gram må registreres av myndighetene, og det er krav om kurs for å føre dem.[18] Det er forbudt å fly med drone høyere enn 120 meter over bakken.[19]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Wired: Red Tape Grounds Iraq's Robo-Planes (lest 21. oktober 2007)
  2. ↑ «Dronefoto og dronevideo raskt levert! - A Studio AS». Astudio AS. Arkivert fra originalen 15. februar 2018. Besøkt 14. februar 2018.
  3. ↑ «Denne dronen på 249 gram endrer alt». NRKbeta. Besøkt 1. oktober 2022.
  4. 1 2 Gjerde, Magnus Furre (3. august 2025). ««Karar, ikkje kom. Dette er ein dronekrig»». www.dagogtid.no (på norsk nynorsk). Besøkt 14. november 2025.
  5. ↑ Solli, Ulrik Alver (18. juli 2025). «(+) Vil droner være utdatert innen neste storkrig?». www.morgenbladet.no. Besøkt 31. august 2025.
  6. ↑ «Death from above: Drones upend rules of war in Ukraine». The Week (på engelsk). 14. juli 2025. Besøkt 31. august 2025.
  7. ↑ Santora, Marc; Jakes, Lara; Kramer, Andrew E.; Hernandez, Marco; Sholudko, Liubov (3. mars 2025). «A Thousand Snipers in the Sky: The New War in Ukraine». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 31. august 2025.
  8. ↑ Porter, Tom. «Ukraine's drone units are inflicting 80% of the frontline casualties on Russia, report says». Business Insider (på engelsk). Besøkt 31. august 2025.
  9. ↑ https://www.bloomberg.com/news/features/2025-11-11/ukraine-drone-industry-targets-nato-markets
  10. ↑ https://www.reuters.com/world/europe/ukraine-ramps-up-arms-production-can-produce-4-million-drones-year-zelenskiy-2024-10-02/
  11. ↑ NRK: Strengere regler
  12. ↑ NRK: Nestenulykker
  13. ↑ NRK: Stengte flyplass
  14. ↑ NRK:Risikerer fengsel
  15. ↑ NRK: To pågrepet
  16. ↑ NRK: Problemer
  17. ↑ NRK: Flykaos
  18. ↑ «Nytt EU-regelverk fra 1. januar 2021». Luftfartstilsynet. Arkivert fra originalen 21. januar 2021. Besøkt 17. januar 2021. «EU har vedtatt et nytt regelverk for droner som også gjelder i Norge. Regelverket trådte i kraft 1. januar 2021. Nå må alle dronepiloter med en drone med kamera eller tyngre enn 250 gram registrere seg på Luftfartstilsynets flydrone.no. Nettkursene finner du på flydrone.no.»
  19. ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. april 2021. Besøkt 25. april 2021.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Drone_(luftfartøy)&oldid=25453881»