Aurelio Lampredi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Aurelio Lampredi
Født16. juni 1917
Livorno
Død1. juni 1989 (71 år)
Livorno
Yrke Ingeniør
NasjonalitetItalia

Aurelio Lampredi (født 16. juni 1917, død 1. juni 1989) var en italiensk designer av motorer for biler og fly. Lampredi startet karrieren hos Piaggio, produsenten av Vespa-scootere, men fokuserte raskt på større motorer. Før 2. verdenskrig arbeidet han hos Isotta-Fraschini, og da krigen brøt ut begynte han å arbeide hos Reggiane med utvikling av flymotorer.

Lampredi ble så ansatt hos Ferrari i 1946, hvor han utviklet en stor 4,5 liters V12-motor, som ble benyttet i Ferrari 257S1950-tallet. Etter dette returnerte Lampredi til Isotta-Fraschini (mars 1947), men returnerte til Ferrari tidlig i 1948. Lampredis motorer ble benyttet som alternativer til V12-motorene designet av Gioacchino Colombo, som til da hadde blitt benyttet i de fleste Ferrari-modellene. Spesielt etter fiaskoen med Colombos kompressormatede motor i Formel 1 ble Lampredis motorer foretrukket hos selskapet. Lampredi deltok i Ferraris motorsportdeltakelser i 1952 og 1953.

Lampredi forsvant fra Ferrari for godt i 1955, da Ferrari kjøpte Lancias motorsportavdeling og ansatte motordesigneren Vittorio Jano, som tidligere hadde jobbet hos Alfa Romeo. Lampredis motorer ble fortsatt benyttet i Ferraris gatemodeller, mens Janos V6- og V8-motorer raskt erstattet Lampredis store V12-motorer i løpsbilene.

Etter Ferrari ble Lampredi ansatt hos Fiat, hvor han ledet selskapets motorutvikling frem til 1977. Det var her han utviklet sine Twin Cam og DOHC-motorer for Fiat, som skulle sitte under panseret i Fiat-modeller i mer enn 32 år fremover. Han ledet også Fiats motorsportavdeling, Abarth, fra 1973 til 1982.