Aurelia Frick
| Aurelia Frick | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. sep. 1975[1] (48 år)Sankt Gallen | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Université de Fribourg Universitetet i Basel | ||
| Parti | Fortschrittliche Bürgerpartei | ||
| Nasjonalitet | Liechtenstein | ||
.jpg)
Aurelia Frick (født 19. september 1975 i St. Gallen) er en liechtensteinsk politiker som fra 2009 til 2019 var landets utenriksminister.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Frick er datter av en kjøpmann.[2]
Hun gikk på Liechtensteinisches Gymnasium i Vaduz før hun utdannet seg til jurist i Sveits. Hun studerte fra 1995 juss ved Universität Freiburg og avsluttet i 1999 med lisensiatgrad.[3] I 2004 avla hun advokateksamen i Zürich. Den juridiske doktorgraden avla hun i 2005 ved Universität Basel.
Fra 2001 arbeidet hun i domstolsvesenet og i et advokatfirma i Zürich, før hun fra 2005 til 2006 arbeidet i London.[3] Deretter arbeidet hun for lederrekrutteringsfirmaet Dr. Bjørn Johansson Associates AG i Zürich før hun i et par år arbeidet som selvstendig næringslivskonsulent. Fra 2008 til 2009 foreleste hun også ved Hochschule Liechtenstein.
Frick ble i 2009 regjeringsmedlem og utenriksminister.[3] I tillegg til utenrikssaker, har porteføljen hennes omfattet justissaker og kultur (2009–2013), undervisning og kultur (2013–2017) og fra mars 2017 igjen justissaker og kultur. I juli 2019 tapte hun et mistillitsvotum mot seg og gikk av som utenriksminister.[4]
Frick er medlem av Fortschrittliche Bürgerpartei (FBP), der hun fra 2009 satt i partiets presidium.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Davos 2014 Participant List, uttrykt i referansen som 1975[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Frick, Aurelia», Historisches Lexikon des Fürstentums Liechtenstein. Lest 22. desember 2018.
- ^ a b c d Regierungsrätin «Dr. Aurelia Frick» Arkivert 22. desember 2018 hos Wayback Machine., Regierung des Fürstentums Liechtenstein. Lest 22. desember 2018.
- ^ Günther Meier (2. juli 2019). «Liechtenstein: Aussenministerin Frick verliert Vertrauen». Neue Zürcher Zeitung (tysk). Besøkt 13. april 2020.