Auditiv analyse
En auditiv analyse er en type analyse som brukes i musikken. Hvis en studerer musikk på skole eller har det som fag i den videregående opplæringen, vil en sannsynlig komme over dette begrepet. Når man gjør en auditiv analyse, hører man på en melodi/sang/låt/komposisjon. Lytteren får aldri se et notebilde/arrangement av sangen. Hele ideen er basert på at en skal forbedre sitt gehør (se: relativt gehør), altså bli bedre til å analysere musikken bare ved hjelp av øret.
Utførelse av en auditiv analyse[rediger | rediger kilde]
Det er en rekke ting man skal analysere og vurdere i en auditiv analyse. Her er en kort liste over hva som er nyttig i en analyse, slik at den blir spennende og utfyllende:
- Tonalitet
- Taktart
- Tempo
- Besetning
- Rytmikk
- Melodikk
- Harmonikk
- Tekstur
- Dynamikk
- Form
- Verktype
- Helhetsinntrykk
- Komponist
- Epoke
- Modulasjoner
Opphav og bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Det er svært vanskelig å si noe om opphavet til en slik analyse, men det er trolig at denne måten å tolke en melodi på kommer fra klassisismen. Auditiv analyse blir nesten utelukkende gjort av klassisk musikk. Kjente komposisjoner av Mozart, Beethoven og Bach er svært ofte analysert på en slik måte.
Uttrykket auditiv analyse kom ikke før på 1800-tallet tror noen, men det er først i det siste begrepet har blitt praktisert ettersom det er blitt pensum i 2MU og 3MU i den videregående skolen. Her blir også begrepet praktisert i form av en skriftlig eksamen. Da får elevene høre et stykke tre til fire ganger, avhengig av lengde og hastighet. På en slik eksamen kobles auditiv analyse til en refleksjonsoppgave, ofte tilknyttet et tema(musikk og politikk, musikk og bilde o.l)