Min venn Balthazar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Au hasard Balthazar»)
Min venn Balthazar
orig. Au hasard Balthazar
Generell informasjon
Utgivelsesår25. mai, 1966
Prod.landFrankrikes flagg Frankrike
Lengde95 min.
SpråkFransk
Bak kamera
RegiRobert Bresson
ProdusentMag Bodard
ManusforfatterRobert Bresson
MusikkJean Wiener
SjeffotografGhislain Cloquet
KlippRaymond Lamy
Foran kamera
MedvirkendeAnne Wiazemsky
François Lafarge
Prod.selskapCinema Ventures
Eksterne lenker

Min venn Balthazar (originaltittel: Au hasard Balthazar også kjent som Balthazar) er en fransk film fra 1966, regissert av Robert Bresson. Den handler om et esel, kalt Balthazar, som går fra eier til eier i løpet av sitt korte liv på den franske landsbygda. Filmen har, i likhet med øvrige Bresson-filmer, en elliptisk fortellerstil, uaffektert skuespill, og et ekspressivt lyddesign.[1]

Filmens esel er hentet fra en anekdote i Idioten av Fjodor Dostojevskij, hvor prins Mysjkin forteller om sykdommen han led av under sin gjennomreise i Tyskland, og hvorledes han i Basel i Sveits ble fascinert, og nærmest helbredet, av et esels breken.[2]

Den amerikanske filmkritikeren Andrew Sarris har skrevet at filmen «står alene på toppen av en av de luftigste tinder for kunstnerisk realiserte emosjonelle opplevelser».[2][3] Min venn Balthazar ble i 2012 kåret av det britiske filmmagasinet Sight & Sound til historiens 16. beste film.[4]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Filmen ble produsert av Mag Bodard, som i filmåret 1964 hadde hatt en suksess med Paraplyene i Cherbourg. Filmens regissør, Jacques Demy, var en erklært tilhenger av Bresson, og hadde tidligere brukt Elina Labourdette i Lola, som han hadde funnet i Bressons Damene fra Bologne-skogen.[5]

Handling[rediger | rediger kilde]

Filmen følger livsløpet til eselet Balthazar i en fransk landsby, i nærheten av Pyreneene. Først sees Balthazar da han drikker melk fra sin mors bryst. Han blir senere tatt i dåpen av Marie og hennes søsken, som adopterer eselet. Men familien forlater senere gården, og eselet blir gitt bort til lokale gårdbrukere som arbeider hardt. Det går flere år før Balthazar er involvert i en ulykke. Deretter stikker han av, og finner veien tilbake til Marie - som nå er en tenåring. Maries far blir involvert i juridiske krangel angående gården, og eselet blir gitt bort til et lokalt bakeri for å levere brød. Gérard, leder for en ung kriminell gjeng, arbeider ved det samme bakeriet. Han er veldig misunnelig på Balthazar fordi Marie er glad i eselet. Så han tar ansvar for eselet, og behandler det grusomt. Når Balthazar blir syk, og nesten blir avlivet, tar Arnold - en alkoholiker, og bekjent av Gérard - seg av eselet.

Balthazar kommer seg snart, og Arnold bruker eselet til å guide turister rundt i Pyreneene. Når sesongen er over, rømmer Balthazar og blir med på et sirkus. Når Arnolds onkel dør, arver Arnold en formue. Men når en veldig alkohol-påvirket Arnold setter seg på Balthazars rygg for å ri hjem, faller han av, slår hodet i bakken og dør av skadene. Politiet sender Balthazar til markedet. En ivrig lokal møller kjøper eselet, men sliter ut eselet med det tunge arbeidet. En regnfull natt banker Marie, klissvåt, på døra til mølleren og ber om ly – hun har rømt fra Gérard. Faren til Marie dør kort tid senere. Men om natten kommer Gérard tilbake, for å stjele Balthazar og bruke den til å fraktesmugler-gods over grensen til Spania. Men Gérard og hans medskyldige blir snart skutt på av toll-vakter. De flykter, og overlater Balthazar til sin skjebne. Balthazar ble skutt under dette sammenstøtet. En hyrde og saueflokken dukker opp. Sauene samler seg rundt Balthazar, og eselet kollapset og dør av skadene sine.

Analyse[rediger | rediger kilde]

Balthazar blir ofte analysert sammen med sin «søsterfilm» Den voldtatte (Mouchette, 1967), i og med at de er Bressons to siste sort-hvittfilmer, har hovedkarakterer som er ofre for menneskelig ondskap, og en handling lagt til den franske landsbygda.[6][7] I tillegg begynner begge filmene med at hovedkarakteren for kjærlig omsorg fra sin mor, hvorpå denne raskt forsvinner, og blir fraværende fra resten av filmens narrativ. Hovedkarakterene dør begge ute i naturen: i Den voldtatte begår Mouchette selvmord ved å rulle ut i en dam, mens i Balthazar kollapser eselet ved en ås.[6] Begge filmer har også blitt analysert som religiøse allegorier, sammenlignbare med korsveien.[6][7]

Rolleliste[rediger | rediger kilde]

  • Anne Wiazemsky som Marie
  • François Lafarge som Gerard
  • Philippe Asselin som Maries far
  • Nathalie Joyaut som Maries mor
  • Walter Green som Jacques
  • Jean-Claude Guilbert som Arnold
  • Pierre Klossowski som en kjøpmann
  • François Sullerot som Bakeren
  • Marie-Claire Fremont som Bakerens kone
  • Jean Rémignard som Notary

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ James Quandt, «Au hasard Balthazar», Criterion Collection, publisert 13. juni 2005 [avlest 10. juli 2017], omskrevet og bearbeidet fra Quandt, «Au Hasard Balthazar and The Devil Probably», i: The Hidden God: Film and Faith, red. av Mary L. Bandy og Antonio Monda (New York: The Museum of Modern Art, 2003), 17–28.
  2. ^ a b Andrew Sarris, «Films in Focus», Village Voice, 19. februar 2017, 55, 60.
  3. ^ Steven Jay Schneider, red. «Min venn Balthazar», i: 1001 filmer du må se før du dør, Orion Forlag, s. 461, ISBN 82-458-0649-8.
  4. ^ «Sight & Sound Poll 2012: Au hasard Balthazar», Criterion Collection, publisert 16. august 2012 [avlest 10. juli 2017]; «Votes for Au hasard Balthazar (1966)», British Film Institute [avlest 10. juli 2017].
  5. ^ Daryl Chin, «The Strange Luck of Au Hasard, Balthazar», robert-bresson.com, først skrevet i 2003 i anledning retrospektivet ved New York Film Forum, utgitt senere på Robert-Bresson.com [avlest 10. juli 2017]
  6. ^ a b c Quandt, «Au hasard Balthazar», 18.
  7. ^ a b Bill Mousoulis, «Au Hasard, Balthazar and Mouchette», Senses of Cinema, juni 2000; Dana Polan, «Au hasard Balthazar, Senses of Cinema, februar 2007 [avlest 10. juli 2017].

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]