Attiske oratorene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Maleriet framstiller Demosthenes som øver på talekunsten, maleri av Jean Lecomte du Noüy (1870).

Attiske oratorene henviser til ti oratorer (offentlige talere) fra Attika og Athen som ble betraktet som de beste logografer i den antikke tidsalder, 400- og 300-tallet f.Kr. De ble inkludert i Den aleksandrinske kanon som ble sammenstilt av Aristofanes fra Bysants og Aristarkhos fra Samothrake på 200-tallet f.Kr. Som tittelen antyder ble den sammenstilt i Alexandria i Egypt.[1] Forskeren A.E. Douglas har argumentert for at det var først langt senere, på 100-tallet e.Kr. at kanonen fikk den form som er kjent i dag.[2]

Den aleksandrinske kanon[rediger | rediger kilde]

Effektiv, inntagende og veltalende talekunst i antikkens Hellas går minst tilbake til Homer, da Iliaden og Odysseen ble ned skrevet på 800- eller 700-tallet f.Kr. I Homers epos Iliaden ble krigerhelten Akilles beskrevet som «en mester i ord».[3][4]

Fram til 400-tallet f.Kr. var taleteknikk ikke noe som det formelt ble undervist i. Det var ikke før ved midten av århundret at den sicilianske orator Koraks av Siracusa, sammen med sin elev Tisias, begynte et formelt studium av retorikk. I 427 f.Kr. besøkte en annen greker fra Sicilia, Gorgias fra Leontinoi, Athen. Han ga en tale som etter sigende skal ha blendet sitt publikum. Gorgias' intellektuelle tilnærming til talekunst besto av nye ideer, nye uttrykksformer, og nye metoder for argumentasjon. Hans taleteknikker ble fortsatt av Isokrates, en athensk retoriker og pedagog som var virksom på 300-tallet f.Kr. Talekunst ble etter hvert et sentralt emne som ble undervist i det formaliserte greske utdannelsessystemet.

Verkene til de attiske oratorene inspirerte den senere retoriske bevegelsen attikisme, en tilnærming til taleteknikk som framhevet det enkle framfor kunstferdig og utsmykket stil.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Smith, R.M. (1995): «A New Look at the Canon of the Ten Attic Orators» i: Mnemosyne 48 (1), s. 74.
  2. ^ Douglas, A.E. (1956): «Cicero, Quintillian, and the Canon of Ten Attic Orators» i: Mnemosyne 9 (1), s. 40.
  3. ^ «A Speaker of Words and a Doer of Deeds: Iliad 9.437-443», Sententiae Antiquae
  4. ^ Homer (1980): Iliaden, niende sang, 437-443, i P. Østbyes oversettelse, Oslo: Aschehoug, s. 150-151: «Derfor sendte han meg for å lære deg alt hva du trengte, / både å være en mester i ord og en mann i ditt virke.»
  5. ^ Wisse, Jakob (2001): «Greeks, Romans, and the Rise of Atticism» i: Nagy, Gregory (red.): Greek Literature in the Roman Period and in Late Antiquity Greek Literature. London: Routledge, ISBN 978-0-415-93770-2, s. 65-82

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Carawan, Edwin, red. (2007): Oxford readings in the Attic orators. Oxford; New York: Oxford University Press, ISBN 9780199279920

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]