Attilio Bettega

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Attilio Bettega
Lancia 037 AMI 2006.JPG
Født19. februar 1953
Molveno
Død2. mai 1985 (32 år)
Zérubia
Bilulykke under konkurranse
Ektefelle Isabella Torghele
Beskjeftigelse rallyfører
Nasjonalitet Italia

Attilio Bettega (født 19. februar 1953 død 2. mai 1985) var en italiensk rallyfører. Han døde den 2. mai 1985 etter en avkjøring på fartsetappe 4 i Rally Korsika da bilen hans kjørte av veien og inn i ett tre hvorpå bilen tok fyr og brant opp. Året etter døde også Henri Toivonen i en lignende ulykke i Rally Korsika.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Attilio startet sin rally-karriere i familiens mørke Fiat 128 Coupé i 1972 og 1973, og vinner Triveneto-mesterskapet. I årene 1974-1976 konkurrerte han med Opel Kadett, noe som ga han verdifull erfaring i et sunt og profesjonelt racing-miljø på nasjonale stier.
Muligheten for å markere seg kom ved en sammenlagt-seier (vant 5 av 14 løp) i Trofeo Autobianchi A112 i 1977 i tandem med sin kone Isabella (noen ganger med Albertoni). Her er et modellbilde av bilen de brukte.[1] Disse resultatene medførte at han kom i kontakt med Cesare Fiorio, Lancia's rally team's leder. 1.-premien i Trofeo Autobianchi A112 viste seg å være en Lancia Stratos HF og en startplass i Rally Valle d'Aosta hvor han tok en god 2.-plass bak fabrikk-sjåføren fra Lancia Sandro Munari. Rally Valle d'Aosta viste seg å være et Rally som Attilio ville gjøre det meget bra resultatmessig i, tre seire og to 2.-plasser på 5 år. 1979 var også meget bra resultatmessig med 12 starter, 11 fullførte løp(motortrøbbel i Rally Monte-Carlo[2]) og 9 ganger på pallen. Så i Rally Korsika i 1982 fikk han brukket begge beina i en ulykke, og var ikke tilbake i rally-setet igjen før neste sesong på samme sted.

I WRC-sirkuset kjørte Attilio Lancia Stratos, Fiat Ritmo 75, Fiat 131 Abarth og Lancia Rally 037 i sine 26 starter i WRC-sirkuset perioden fra 1978 - 1985. Attilio's mest brukte kartleser var Maurizio Perissinot, (ITA) (17 ganger) som også satt i bilen den 2. mai 1985, men kom fra det med helsa og livet i behold. Maurizio la opp som kartleser og 2.-fører i rally-sporten etter ulykken og døde i desember 2004. Markku Alen (FIN) og Massimo «Miki» Biasion (ITA) som kjørte samme type bil under Rally Korsika 1985 trakk seg fra videre konkurranse etter dødsfallet. Andre kartlesere i WRC for Attilio var Arnaldo Bernacchini (ITA) (5 ganger), Sergio Cresta (USA) (1), Mario Mannucci (ITA) (1), Gianni Vacchetto (ITA) (1) og Isabella Torghele (ITA) (1).

På de 26 WRC-konkurransene han startet plukket han 47 Spesialetappe-seire. Hans første ble kapret på Rally San Remo 1979, og de 8 siste på samme sted (Rally San Remo) i 1984.

World Rally Championship[rediger | rediger kilde]

Illustrasjonsbilde: Lancia Stratos HF
Illustrasjonsbilde: Fiat 131 Abarth
Sesong Lag Biltype 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Plass Poeng
1978 * Attilio Bettega Lancia Stratos HF MON SWE POR KEN GRE FIN CAN ITA
NF
CIV FRA
NF
GBR - -
1979 Fiat Alitalia Fiat Ritmo 75 Abarth[3] MON
NF
SWE POR KEN GRE NZL FIN 19 12
Fiat 131 Abarth ITA
3
CAN FRA GBR CIV
1980 Fiat Italia Fiat Ritmo 75 Abarth MON
6
SWE 19 15
Fiat 131 Abarth POR
NF
KEN GRE
8
ARG
NF
FIN NZL FRA
NF
GBR CIV
River Team ITA
6
1981 Fiat Auto Torino Fiat Ritmo 75 Abarth MON
NF
SWE 21 12
Fiat 131 Abarth POR
NF
KEN FRA GRE
3
ARG BRA FIN ITA
NF
CIV GBR
1982 Martini Racing Lancia Rally 037 MON SWE POR KEN FRA
NF
GRE NZL BRA FIN ITA CIV GBR - 0
1983 Martini Racing Lancia Rally 037 MON SWE POR KEN FRA
4
GRE
5
NZL
3
ARG FIN ITA
3
CIV GBR 7 42
1984 Martini Racing Lancia Rally 037 MON
5
SWE POR
3
KEN FRA
7
GRE
4
NZL ARG FIN ITA
2
CIV GBR 5 49
1985 Martini Racing Lancia Rally 037 MON SWE POR KEN
NF
FRA
NF
GRE NZL ARG FIN ITA CIV GBR - 0
* I sesongene 1977 og 1978 ble FIA Cup for Drivers omorganisert. Dette inkluderte alle FIA Cup/WRC-løp, pluss 10 arrangementer utenfor FIA Cup/WRC.

Gode plasseringer i andre løp

  • 1.-plass i Trofeo Autobianchi A112 Abarth: 1977[4]
  • 1.-plass i Rally Valle d'Aosta: 1978, 1979, 1980 alle gangene i Fiat 131 Abarth[5]
  • 1.-plass i Rally Costa Smeralda: 1979 i Fiat 131 Abarth
  • 1.-plass i Rally della Lana: 1979 i Fiat 131 Abarth
  • 1.-plass i Rally 4 Regioni: 1979 i Fiat 131 Abarth
  • 1.-plass i Rally del Ciocco: 1981 i Fiat 131 Abarth
  • 1.-plass i Rally Monza: 1984 i Lancia Rally 037
  • 2.-plass i Rally Valle d'Aosta: 1977 i Lancia Stratos, 1981 (ukjent bil)
  • 2.-plass i Rally Antibes: 1978 i Lancia Stratos
  • 2.-plass i Rally Hunsruck:1978 i Lancia Stratos
  • 2.-plass i Giro d'Italia: 1979 i Fiat Ritmo 75 Abarth
  • 2.-plass i Rally Isola d'Elba: 1979 i Fiat 131 Abarth
  • 2.-plass i Rally Costa Smeralda: 1985 i Lancia Rally 037 for West Lancia Team
  • 3.-plass i Rally San Marino: 1984 i Lancia Rally 037 for Martini Racing
  • 6.-plass sammenlagt i EM i Rally: 1979 med 140 poeng


Attilio's sønn Alessandro Bettega født 30. januar 1981 er også en aktiv rallyfører med debut i WRC i 2005 men hadde allerede kjørt i flere nasjonale og andre internasjonale løp fra 2001[6].

I Bologna i desember måned arrageres det årlig motorshow[7] til ære for Attilio, og både Henning og Petter Solberg har vært med under showet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ (en) «Autobianchi A112 Bettega Vincitore-Winner trofeo 1977». TronModels.com. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 20. januar 2011. 
  2. ^ (en) «Monte Carlo '79 Final result». Jonkka's World Rally Archive. Besøkt 20. januar 2011. 
  3. ^ (it) «Fiat Ritmo Gr.2 Bettega Rally Montecarlo 1979». TronModels.com. Besøkt 20. januar 2011. [død lenke]
  4. ^ (it) www.TeamBassano.com. «70 Cavalli e uno scorpione» (PDF). www.rallystorici.it. Arkivert fra originalen (PDF) 9. mai 2010. Besøkt 20. januar 2011. 
  5. ^ (it) «Albo d'Oro - Rally Valle d'Aosta - Saint Vincent» (PDF). www.RallyValledAosta.it. Besøkt 20. januar 2011. [død lenke]
  6. ^ (en) vd Zee, Tjeerd. «Allessandro Bettega». RallyBase.nl. Besøkt 20. januar 2011. 
  7. ^ (en) «Findomestic Memorial Bettega». MotorShow.it. Arkivert fra originalen 21. november 2009. Besøkt 20. januar 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]