Atlantic Crossing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Atlantic Crossing
Generell informasjon
TypeMiniserie
SjangerHistorisk / Drama
Prod.landNorge
Utgivelsesår2020
Episoder8
Lengde52-58 min. (per episode)
SpråkNorsk / Engelsk / Svensk / Dansk
Aldersgrense12 (Norge)
Foran kamera
HovedrollerSofia Helin
Kyle MacLachlan
Tobias Santelmann
Medvirkende
Bak kamera
ManusAlexander Eik
Linda May Kallestein
RegiAlexander Eik
Janic Heen
TittelmusikkRaymond Enoksen
KomponistRaymond Enoksen
FotoCarl Sundberg
Prod.selskapCinenord
Sending
Periode25. oktober13. desember 2020
TV-kanalNRK1
Eksterne lenker
IMDb
Svenske Sofia Helin spiller hovedrollen som kronprinsesse Märtha.

Atlantic Crossing er en norsk dramaserie i åtte avsnitt, som hadde premiere på NRK TV og NRK1 25. oktober 2020.[1] Manuset er skrevet av Alexander Eik og Linda May Kallestein. Serieskaper og regissør er Alexander Eik.[2] Sofia Helin, Kyle MacLachlan og Tobias Santelmann spiller hovedrollene som henholdsvis kronprinsesse Märtha, president Franklin D. Roosevelt og kronprins Olav.[3]

Serien er produsert av Cinenord Drama for NRK med tsjekkiske Sirena Films og irske Ripple World Pictures som co-produsenter. SVT og DR har også vært inne på produksjonssiden. Betafilm står for den internasjonale distribusjonen.[1][2] Det totale budsjettet er ukjent, men produksjonen har mottatt 27 millioner kroner i insentivtilskudd fra Norsk filminstitutt. Den har også blitt tildelt 1 million euro i produksjonsstøtte av Kreativt Europa Media.[2]

Serien fikk lunken mottakelse av norske TV-anmelderne. I tillegg ble den kraftig kritisert for at den avvek sterkt fra historiske fakta. Dette gjaldt spesielt manusforfatternes skildring av kronprinsesse Märthas rolle under krigen.[4][5] Seriens historiske fremstilling ble også kritisert av Kringkastingsrådet.[6]

Frankfurter Allgemeine Zeitung derimot mente at Atlantic Crossing overbeviser med varme og en gripende historie.[7]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Atlantic Crossing er resultat av en mer enn ni år lang prosess. Alexander Eik og Linda May Kallestein har bedrevet en omfattende research. Serien hevdes å være tro mot de historiske rammene, men samtidig er dette en fiksjonsserie: Det som finner sted i det private og personlige rom er oppdiktet.[3]

Innspillingsfakta[rediger | rediger kilde]

Innspillingen av Atlantic Crossing fant sted i Norge og Tsjekkia i tidsrommet desember 2018 til juni 2019.[3] Serien skulle etter planen sendes i 2021.

Handling[rediger | rediger kilde]

Atlantic Crossing er inspirert av historien om kronprinsesse Märtha og hennes innsats for Norge under andre verdenskrig. Via vennskapet med den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt påvirket hun ham i en tid da Norge og de allierte behøvde hjelp fra det den gang nøytrale USA i kampen mot Adolf Hitler. Märthas uformelle politiske rolle var med på å påvirke krigens kurs. Atlantic Crossing viser hvorledes Märtha under årene i eksil trer ut av sin beskyttede tilværelse og gjennomgår en personlig og politisk oppvåkning.[1]

Episoder[rediger | rediger kilde]

1. Angrepet
2. Tronefall
3. Over Atlanteren
4. Ild og vann
5. Tomme løfter
6. Stormtid
7. Gaven
8. Hjemlandet

Solgt til utlandet[rediger | rediger kilde]

Allerede før premieren ble Atlantic Crossing solgt til en lang rekke land, blant andre Italia, Østerrike, Frankrike, Tyskland, Russland og Australia. Serien har også blitt solgt til den amerikanske TV-kanalen PBS Masterpiece. Som den første norske serien skal Atlantic Crossing etter planen sendes på denne kanalen våren 2021. Per 16. oktober 2020 hadde rundt 30 land sikret seg rettighetene til å vise serien.[1]

Canneseries[rediger | rediger kilde]

Atlantic Crossing deltok i hovedprogrammet på TV-seriedagene Canneseries 9.–14. oktober 2020. Der var den nominert til priser i seks forskjellige kategorier.[3]

Rolleliste[rediger | rediger kilde]

Omtale og seertall[rediger | rediger kilde]

Omtale[rediger | rediger kilde]

Til tross for omfattende forhåndsomtale fikk serien gjennomgående lunkne og negative kritikker fra norske anmeldere.[8] I sin anmeldelse betegnet Dagbladet serien som en «intetsigende såpeopera».[9] Aftenposten mente at den går seg vill i stiv dialog og tvilsom fantasi.[10] VG kalte det hele «tamt, stivt og flatt» og mente at dramaserien mislykkes både som biografi og fantasi.[11] Aftenbladet omtalte den som altfor lang og kjedelig.[12] Adressa mente at seriens største problemet var at den «ikke var frekkere og bedre laget».[13]

Kritikk av de historiske rammer[rediger | rediger kilde]

Det som fikk mest oppmerksomhet var seriens skildring av historiske begivenheter. Enkelte av kritikerne mente at avviket var så stort at det var snakk om historieforfalskning.[4] Forfatter Tor Bomann-Larsen var en av dem som har gikk hardest ut.[14] Blant annet mente han serieskaperne hadde gitt kronprinsessen en altfor stor rolle i å påvirke Roosevelt til å trekke USA inn i krigen.[14] Redaktør i Nettavisen, Erik Stephansen, mente at NRK fabrikkerte pinlige løgner om kronprinsesse Märthas betydning under krigen,[15] mens Tom Kristiansen, professor i historie, mente at Atlantic Crossing ikke bare inneholdt en mengde faktafeil, men at den også formidlet en grunnleggende usann fortelling om krigen.[16] Serieskaperne forsøkte å forsvare seg med at den var en fiksjonsserie og at den var «inspirert av sanne hendelser».[17] Etter å ha sett hele serien konkluderte Kristiansen med at den spredde desinformasjon og misforståelser og at den var forbløffende svak historisk. Han sa videre at: «Det NRK har sendt strider mot den brede historiske kunnskap som journalister, historikere og forfattere har etablert gjennom 80 år.»[18] Forfatter og biograf Tore Rem kritiserte særlig NRK for at de valgte å stille seg bak den store bløffen som han mente Eik og Kallestein hadde utsatt norske TV-seere for. Han mente dette bidro til å undergrave statskanalens troverdighet. Han uttalte at: «Det er så man skulle tro at Karl Marx hadde latt seg inspirere av den sanne hendelsen «Atlantic Crossing»: «Historien gjentar seg, første gang som tragedie, andre gang som farse.»[19]

Det vakte også oppmerksomhet at serien på et tidligere tidspunkt hadde blitt markedsført som en «utrolig og sann historie». Etter at serien begynte å gå på TV omtalte NRK den derimot som «inspirert av», og ikke «basert på» virkelige hendelser. Både NRK eller produksjonsselskapet Cinenord nektet å ta på seg ansvaret for at «Atlantic Crossing» ble markedsført som en «utrolig og sann historie». NRKs dramasjef svarte at serien var produsert og eid av Cinenord, og det var de som hadde utformet den første presentasjonsteksten.[20]

Seertall[rediger | rediger kilde]

Premieren ble sett av 571 000 seere på NRK1 og ytterligere 94 000 på NRK TV det påfølgende døgnet.[8]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d ««Atlantic Crossing» setter kurs for USA». www.nrk.no. 16. oktober 2020. Besøkt 17. oktober 2020. 
  2. ^ a b c ««Atlantic Crossing» kommer et halvt år tidligere enn planlagt». www.nrk.no. Besøkt 17. oktober 2020. 
  3. ^ a b c d «Atlantic Crossing (1:8) - premiere!». www.nrk.no. Besøkt 17. oktober 2020. 
  4. ^ a b Hobbelstad, Inger Merete (16. november 2020). «De må slutte å lure oss». dagbladet.no (norsk). Besøkt 17. november 2020. 
  5. ^ Bomann-Larsen, Tor (20. november 2020). «Under et falskt skinn av dokumentasjon». NRK. Besøkt 20. november 2020. 
  6. ^ Aune, Oddvin (25. november 2020). «NRK fikk kritikk i Kringkastingsrådet». NRK. Besøkt 25. november 2020. 
  7. ^ Hannemann, Matthias. «Serie „Atlantic Crossing“: Wie macht man einem Präsidenten die Lage klar?». FAZ.NET (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 23. desember 2020. 
  8. ^ a b Njie, Ragnhild Aarø. «665.000 har sett Atlantic Crossing: - Det er klart anmeldelser kan påvirke». kampanje.com. Besøkt 29. oktober 2020. 
  9. ^ Hobbelstad, Inger Merete. «Intetsigende såpeopera». Dagbladet. Oslo. Besøkt 22. oktober 2020. 
  10. ^ Slettemark, Kjartan. «NRKs nye serie: Går seg vill i stiv dialog og tvilsom fantasi». Aftenposten. Oslo. Besøkt 25. oktober 2020. 
  11. ^ Nilsen, Morten Ståle. «TV-anmeldelse «Atlantic Crossing»: Tamt, stivt og flatt». Verdens Gang. Oslo. Besøkt 25. oktober 2020. 
  12. ^ «En altfor lang og ganske kjedelig serie om kronprinsesse i eksil». www.aftenbladet.no. Besøkt 17. november 2020. 
  13. ^ Eidsvåg, Terje (17. november 2020). «Det er ikke sant alt som er på tv». midtnorskdebatt.no. Besøkt 18. november 2020. 
  14. ^ a b Bomann-Larsen, Tor (16. november 2020). «Fake history, made in Norway». NRK. Besøkt 17. november 2020. 
  15. ^ Stephansen, Erik (16. november 2020). «Pinlige skrytehistorier om kronprinsesse Märtha». Nettavisen (norsk). Besøkt 18. november 2020. 
  16. ^ «NRK gir seerne en grunnleggende usann fortelling om krigen. Kanskje et dementi er på sin plass?». www.aftenposten.no. 2020. Besøkt 18. november 2020. 
  17. ^ Stoveland, Kjetil (17. november 2020). «Slår tilbake». dagbladet.no (norsk). Besøkt 18. november 2020. 
  18. ^ Lindblad, Knut-Eirik (15. desember 2020). «- Gjort til en demonisk naziagent». dagbladet.no (norsk). Besøkt 15. desember 2020. 
  19. ^ universitetsdirektør, Tore Rem, forfatter, biograf og (22. desember 2020). «Surr og fiksjon». dagbladet.no (norsk). Besøkt 22. desember 2020. 
  20. ^ Lindblad, Knut-Eirik (24. desember 2020). «Full forvirring om «sannheten»». dagbladet.no (norsk). Besøkt 24. desember 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]