Ateistene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ateistene
Org.formForening/lag/innretning
Org.nummer986404732
Stiftet1974
LandNorge
HovedkontorOslo
Nettstedateistene.no (no)

Ateistene[1], inntil 2017 Hedningsamfunnet og før dette Det norske Hedningsamfunn, er en partipolitisk uavhengig bevegelse som har som mål å styrke sekulære menneskers interesser, og redusere religionenes innflytelse i Norge. Organisasjonen har hatt som mål å skille stat og kirke. Bevegelsen ble stiftet i 1974.

Organisasjonen kaller seg selv et livssynssamfunn som arbeider for et sekulært samfunn med klart skille mellom religion og stat. De har i 2021 vedtatt et program hvor de sier blant annet: Vi i Ateistene tror ikke på Gud. Guds eksistens har ikke latt seg bevise gjennom mange tusen år av menneskenes kjente historie. Religion bør derfor ikke spille noen rolle i styringen av samfunnet. All offentlig virksomhet bør skje på et ikke-religiøst grunnlag.

Ateistenes grunnsyn har arven etter opplysningstidens filosofi som fundament. Grunnlaget for ateistenes syn på hvordan samfunnet bør organiseres bygger på maktfordelingsprinsippet slik dette kommer til uttrykk i Grunnloven og i internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter. Ateistene har et humanistisk livssyn der menneskeverdet står i sentrum.

Ateistenes syn på hvordan livet på jorden ble til bygger utelukkende på anerkjent naturvitenskap, herunder evolusjonslæren, slik denne er utviklet fra Charles Darwins teorier fram til vår tid. Ateistene anerkjenner likevel tanke- samvittighets- og religionsfrihet som en del av menneskerettighetene, slik dette kommer til uttrykk i Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 9.

Formål[rediger | rediger kilde]

«Ateistene er en organisasjon for mennesker som ikke tror på guder eller bekjenner seg til noen religion. Vi arbeider for å fremme toleranse og menneskeverd, og kjemper mot religiøs intoleranse. Vi arbeider for å fremme menneskers mulighet for livsutfoldelse, og stimulerer den frie tanke. Vi arbeider for livssynsfrihet, som omfatter så vel religionsfrihet som frihet fra religion. Gjennom å appellere til medmenneskelighet og sunn fornuft, ved å kritisere religiøse vrangforestillinger og å fremme læren om evolusjon og vitenskap generelt, vil vi bidra til et bedre samfunn og lykkeligere mennesker.»[2]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Oppstarten[rediger | rediger kilde]

De første som tok opp idéen om Hedningsamfunnet var Sigurd Hasle og Espen S. Ore, medarbeidere i det motkulturelle tidsskriftet ett blad i Oslo. 20. januar 1973 ble det avsendt en søknad til Justis- og beredskapsdepartementet. De ønsket å få navnet godkjent, noe som var første steg i retning av å bli godkjent som trossamfunn. Departementet svarte at de først ville ha oppgitt medlemstall og trosbeskjennelse, og Hedningsamfunnet hadde ingen av delene. Arbeidet gikk så inn i en dødfase som varte frem til våren 1974. Aktiviteten fikk da et oppsving, og det ble sendt ut en pressemelding våren 1974 om at Hedningsamfunnet var stiftet, selv om samfunnet ennå ikke var blitt formelt stiftet. 2. november 1974 ble det konstituerende møtet avholdt, og man var cirka 60 medlemmer i starten. De tre som stiftet Hedningsamfunnet i 1974, var Terje Olerud (nå Emberland) Audun Eckhoff og Knut Ås. Senere også Kjetil Wiedswang. Hedningsamfunnets første leder var Auduns bror, arkitekten Dagfinn Eckhoff. Auduns og Dagfinns far, oversetteren og NRK-mannen Erik Eckhoff, var Hedningsamfunnets informasjonssekretær fra 1974 til 2000. Virksomheten ble fra starten av drevet med utgangspunkt i familien Eckhoffs leilighet i Collettsgate, og da de flyttet, ble det innredet kontor i kjelleren av det samme huset.[3]

Aksjoner i regi av Hedningsamfunnet[rediger | rediger kilde]

1975: Aksjoner og protester mot Den norske kirke etter at det ble avslørt at det ble utført eksorsisme i Dnk.
1977: Aksjon mot politikermøte i Sarons Dal. DnH ville protestere mot Aril Edvardsen og politikere som stilte opp for ham.
1978: Aksjon mot en gudstjeneste i Slottskapellet. Dette ble gjort for å konfrontere studentprest Jan P. Hagberg med uttalelser han hadde kommet med i Universitas.
1980 og 81: Undersøkelse i regi av DnH for å vise lave gudstjenestebesøk i Dnk.
1989: I sammenheng med Pavens besøk i Oslo arrangerte DnH «Katolsk varemesse» med salg av hjemmelagde relikvier, blant annet «Hellig Ånd på flaske».
1995: I forbindelse med feiringen av 1000-års jubileet for kristningen av Norge aksjonerte DnH på Moster. De brøt inn i seremonien med et banner med påskriften «1000 år er mer enn nok!» Aksjonen fikk stor oppmerksomhet.
2000: I forbindelse med at World Islamic Mission søkte om å få rope ut bønnerop fra minareten, søkte DnH om å få kalle inn til sine møter på samme måte. Begge søknadene ble innvilget. Aksjonen fikk stor oppmerksomhet, både i Norge og i utlandet.[4]

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

Medlemsbladet het Oss hedninger imellom. Fra 1975 til 1987 ga de også ut et eksternt blad – Tro DET. Senere ga de, sammen med Religionskritisk Forlag, ut fire nummer av tegneseriebladet Jesus Kristus & Co. Det første nummeret ble anmeldt for blasfemi av Kristelig Folkepartis Kvinner. Riksadvokaten innhentet en teologisk ekspertuttalelse fra professor, dr. theol. Inge Lønning, som ga bladet attest for å inneholde «uvanlig ondartede» gudsbespottelser. Lønning innså imidlertid at en straffesak ville gi utgiveren hjelp «til å distribuere sine hånlige og krenkende ytringer» og ville derfor ikke anbefale tiltale. Anmeldelsen ble henlagt.[5] I 2011 utga det daværende Hedningsamfunnet med et det eksterne bladet Holy Crap.

Styreledere[rediger | rediger kilde]

Betegnelsen på foreningens styreleder var i perioden 1974–1983, i likestillingens navn, forkvann. Årsmøtet holdes i oktober/november. Fra 2021 vil årsmøtet avholdes i mars. Dermed følger regnskapsåret kalenderåret.

  • 1974–78: Dagfinn Eckhoff
  • 1978–79: Terje Sværd
  • 1979–80: Tom Egil Berland
  • 1980–83: Harald Fagerhus
  • 1983–91: Dagfinn Eckhoff
  • 1991–92: (ingen leder)
  • 1992–93: Erlend Bronken (nestleder)
  • 1993–94: Harald Fagerhus
  • 1994–97: Halvor Raknes Johansen
  • 1997–99: Harald Fagerhus
  • 1999–2002: Alastair Grant Mackenzie
  • 2002–03: (ingen leder)
  • 2003–07: Harald Fagerhus
  • 2007–08: Morten Rølling
  • 2008: Dagfinn Eckhoff (Ekstraordinært årsmøte i mai)
  • 2008–12: Dagfinn Eckhoff
  • 2012–14: Eystein Emberland
  • 2014–15: Siv Sinober
  • 2015–16: Torleif Werenskiold
  • 2016–17: Morten Guldberg
  • 2017–  : Dagfinn Eckhoff

Æresmedlemmer[rediger | rediger kilde]

Følgende er æresmedlemmer:

Aktiviteter etter etablering av organisasjonen Ateistene[rediger | rediger kilde]

2018: Debattmøte – Kritisk tenkning – Ateismens fundament. Innledere: Erik Tunstad, Anders Torp og Cecilie Erland. Anders Torp presenterte sin bok om personlige erfaringer med overgrep i en pinsekarismatisk bevegelse.

2019: Ateistenes dag – verdenspremiere. Ateistene arrangerte appell om menneskerettigheter for ikke-troende. Styreleder fra Human-Etisk Forbund deltok med appell. Arrangementer fant sted samtidig i 12 land.

2020: «Den utrolige ateismen» – Debattmøte i samarbeid med Human-Etisk Forbund: Maryam Namazie, Council of ex-muslims of Britain, Sarah Haider, Ex-muslims of North America, Shabana Rehman, Født Fri Norge.

2020: Anders Torp – Årets ateist – ateistprisen. Som pastorsønn i en pinsekarismatisk menighet ble hans barndom preget av krenkelser av både fysisk og psykisk art, i Guds navn (djevelutdrivelser). Han brøt med menigheten, og sto offentlig frem med sin historie i en biografi.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

Ateistenes medlemsblad heter Oss Ateister imellom. Ateistene har nyutgitt barneboken Lungefisken Darwin på sitt eget forlag, «Ateistene».

Kåringer[rediger | rediger kilde]

Ateistene har ulike kåringer der de gir oppmerksomhet til dem de mener fortjener det. «Kristendummen» er en nidpris, men de kårer også «Årets ateist».

Initiativtager til prisen Kristendummen i 1994 var Ronnie Johanson, som også har stått for senere utdelinger. Prisen går til kulturpersonligheter som Ateistene mener har gjort seg negativt bemerket innenfor kristendommen.

Prisen «Æreshedning» ble innstiftet i 2007 som en utmerkelse til personer som stod for religionskritikk. Samme år utnevnte de Kristopher Schau, Øystein Karlsen og Morten Ståle Nilsen, personene bak TV-serien «De syv dødssyndene» til «Æreshedninger».[trenger referanse]

I 2020 opprettet Ateistene prisen «Årets Ateist». «Gjennom prisen Årets Ateist ønsker organisasjonen Ateistene å hedre mennesker som har gjort en særlig innsats for ateisme, rasjonalitet og menneskerettigheter.» Prisvinner i 2020 var Anders Torp, «... en modig og ærlig talsmann for alle de barn som lider under fundamentalistisk religion».[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]