Astrid Løken
| Astrid Løken | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. apr. 1911[1] Christiania | ||
| Død | 19. jan. 2008[2][1] (96 år) | ||
| Beskjeftigelse | Entomolog | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Ektefelle | Ikke kjent | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Astrid Løken (født 14. april 1911, død 19. januar 2008) var en norsk entomolog, spesialist på vepser (Hymenoptera) og særlig humler. Under andre verdenskrig var hun aktiv i motstandskampen som del av ledelsen i etterretningsorganisasjonen XU. Løken var konservator, og senere førstekonservator, ved Universitetet i Bergen fra 1949 til 1979.
Astrid Løken vokste opp i Oslo. Hun tok sin utdannelse ved Universitetet i Oslo, der hun avla sin cand.real.-eksamen under andre verdenskrig (i 1941[3]). Som entomolog var hun tilsluttet miljøet i Bergen, hvor hun bodde. Da hun gikk av med pensjon i 1979 flyttet hun tilbake til Oslo.
Motstandsbevegelsen[rediger | rediger kilde]
Løken var under andre verdenskrig aktiv i motstandsbevegelsen som en av lederne for etterretningsorganisasjonen XU.[3] Hun ble rekruttert våren 1941 mens hun var student ved Zoologisk laboratorium på Blindern. Fra høsten 1941 var hun med i ledelsen av organisasjonen og hun klarte å holde det gående helt til freden i 1945. Astrid Løken var en av XU-medlemmene med lengst tjeneste i organisasjonen. Mange andre måtte flykte til Sverige, men hun klarte å holde seg utenfor okkupasjonsmaktens mistanker. XU var en organisasjon som var basert på ekstremt hemmelighold for å redusere skadevirkninger av medlemmer som ble tatt til fange. Løken kjente derfor til svært få andre medlemmer. En av de hun samarbeidet med var fysikeren Otto Øgrim, som hun kjente fra tidligere og som også klarte å holde seg gående til krigsslutt. Som medlem av sentralledelsen i Oslo var hun en av de få som kjente til sentralen i Geitemyrsveien 48, og hennes viktigste arbeidsoppgaver var koordinering og videreformidling av informasjonen som kom inn til denne sentralen. Blant annet fraktet hun materiale til Øgrim for fotografering.
Astrid Løken utførte også arbeid for XU i felten. Her kom hennes posisjon som humleforsker til nytte: I 1943 tilbrakte hun halvannen måned på Hardangervidda i områder som var såkalte sperresoner med generelt ferdselsforbud. Løken fikk tillatelse til dette fordi hun skulle samle data om humler. Dette var så sensitivt at det var Reichskommisar Terboven selv som måtte gi den endelige tillatelsen. Med base på Liseth pensjonat kunne hun fritt vandre rundt å fotografere broer, veier og terreng siden området var forbudt for nordmenn og tyskerne ikke var spesielt ivrige på å undersøke fjellheimen.[4] I tillegg til all etterretningsinformasjonen samlet hun data til en vitenskapelig publikasjon om humler; den ble publisert i 1950.
I likhet med den andre kvinnen i XUs ledelse, nestlederen Anne-Sofie Østvedt, ønsket Løken å glemme arbeidet hun utførte under krigen og hun konsentrerte seg om sin biologiske forskning. Det tok nærmere 50 år før hun snakket om krigsinnsatsen,[3] og hun ga kun noen få intervjuer frem til sin død i 2008.
Entomologien[rediger | rediger kilde]
Etter krigen hadde hun et 1,5 års forskningsopphold i USA. Tilbake i Norge fikk hun i 1947 en stilling som vitenskapelig assistent ved Institutt for biavl ved Norges landbrukshøgskole på Ås. I 1949 ble hun konstituert som konservator ved Zoologisk museum ved Universitetet i Bergen. I 1973 ble hun førstekonservator ved samme sted. Hennes største oppgaver ved museet i Bergen var en omorganisering og utvidelse av den store insektsamlingen. Hun var også engasjert i å foreta feltundersøker og studier av insekter og at insektsamlingen måtte bearbeides for publikasjoner.
Løkens spesialinteresse var humler (Bombus) og her gjorde hun omfattende feltarbeid i store deler av Norge. I 1973 resulterte dette i hennes store monografi Studies on Scandinavian Bumble bees.[5] som dannet grunnlaget for hennes dr. philos. grad. Hun publiserte flere artikler om lushatthumle (Bombus consobrinus) og dens forhold til tyrihjelm (oks. lushatt, Aconitum lycoctonum ssp. septentrionale), planta som har gitt humla det norske navnet og som er humlas aller viktigste kilde til næring (i hovedsak nektar).
Astrid Løken var i en årrekke aktiv i Norsk entomologisk forening. Hun var det første kvinnelige medlem i foreningen. I 1991 ble hun utnevnt til æresmedlem i foreningen.
Da hun flyttet tilbake til Oslo, som pensjonist, fikk hun arbeidsplass ved Zoologisk institutt, UiO. Hun fortsatte sitt arbeide på humler. En periode var hun seniorforsker i NAVF og publiserte et større arbeid om slekten gjøkhumler (Bombus tidl. Psithyrus). Hun har også utgitt to hefter i serien Norske Insektabeller om humler og om stikkevepser.
Publikasjoner[rediger | rediger kilde]
- … mangelfull liste.
- Løken, Astrid. 1949. Bumble bees in relation to Aconitum septentrionale in Central Norway(Øyer). Nytt Mag. Naturvid. 87. Side 1-60
- Løken, Astrid. 1950. Bumble bees in relation to Aconitum septentrionale in Western Norway(Eidfjord). Norsk entomologisk tidsskrift 8. Side 1-16
- Løken, Astrid. 1961. Bombus consobrinus Dahlb., an oligolectic bumble bees Hymenoptera, Apidae). XIth Int. Congr. Ent. 1960. 2. Side 517-522
- Løken, Astrid' 1973. Studies on Scandinavian bumble bees (Hymenoptera, Apidae). Norsk entomologisk tidsskrift 20. Side 1-218.
- Løken, Astrid. 1985. Humler. – Norske Insekttabeller Nr. 9 2. utgave 1992.
- Løken, Astrid. 1987. Stikkeveps. – Norske Insekttabeller Nr.11
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b sdei.senckenberg.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Digitalarkivet, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Sæther, Einar; Sæther, Svein (1995). XU : i hemmeleg teneste 1940-1945. Samlaget. ISBN 8252145353.
- ^ Kvalvaag, H.K. 2007. Humleforskar med hemmeleg bistilling, Hubro 14(4): 22-23.
- ^ Løken, Astrid 1973. Studies on Scandinavian bumble bees (Hymenoptera, Apidae), Norsk entomologisk tidsskrift 20(1): 1-218
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Ottesen, Preben (red.); Simonsen, Jan Henrik; Tunstad, Erik. 1986. Temanummer: Entomologi i Norge 1986. Insekt-Nytt 11 (2) s 19.
- Sæther, Svein. 2007. På tomannshånd: Sterk engel (96), Dag og Tid, Nr 47, 23. november, s. 20-21.
- Sømme, Lauritz. 1991. Astrid Løken 80 år, Insekt-Nytt, 16(1) Side 21-23.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Spionen som elsket humler», artikkel fra NRK, 29. september 2019