Astrid Døvle Dollis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Astrid Døvle Dollis (født Astrid Døvle, hadde også etternavnet Dahlgren en periode; født 9. desember 1899, død 27. september 1981 i Stockholm) var angiver for den tyske okkupasjonsmakten i Norge under andre verdenskrig. Hun var virksom i flere store saker som fikk de alvorligste konsekvenser for motstandsfolk, blant annet ble hun koblet til Max Manus-saken i 1941, da Manus ble arrestert sammen med 116 andre.

Dollis var en meget aktiv agent som visste å utnytte sitt utseende og vinnende vesen til å få innpass i det illegale arbeid. Hun begynte sitt virke allerede i 1940 og hadde kontakter både med norske NS-folk så vel som det tyske sikkerhetspoliti Sicherheitsdienst. Hennes far, Olaf Døvle, hadde sammen med andre fra noen av Norges rikeste familier dannet den hemmelige «11-mannsklubben» som skulle «redde samfunnet fra sosial revolusjon». Datteren var sekretær for denne klubben. Selv hevdet hun at hun hadde kontakt med Heinrich Himmler via to av hans hemmelige kurérer, og via denne kontakten hadde hun gjort et mislykket forsøk på å kjøpe fri to norske redere og Einar Gerhardsen fra tysk fangenskap.[1]

Hun samarbeidet en periode med Henry Rinnan i Sonderabteilung Lola.[2] Sammen med SS-Sturmbannführer Friedrich Preiss, som gav henne dekknavnet «fru Møller», planla hun i 1942 å få skiftet ut Quisling og Jonas Lie med en regjering, for en stor del bestående av norske næringslivstopper, som tyskerne støttet. Den norske Gestapo-sjefen Hellmuth Reinhard tillot Dollis å sende en agent, Alex Cappelen, til London for å forhandle med britene og kong Haakon VII om en slik ny regjering. I stedet ble agenten arrestert i London og satt internert resten av krigen. Også i Berlin ble forslaget forkastet, uten at man vet hvorfor.

Hun «flyktet» til Sverige og giftet seg med en svensk forretningsmann (Dahlgren) og fikk slik svensk statsborgerskap. I Stockholm fikk hun kontakt med det svenske politiet, og tilbød seg å spionere mot Norge for de svenske myndighetene. Hun pekte blant annet ut på et kart hvor de tyske militære hadde ammunisjonslagre. Men de svenske myndighetene stolte ikke på henne, og regnet henne som dobbeltspion for Tyskland.

Hun ble arrestert 23. februar 1944 i Värmland da hun prøvde å snike seg over til Norge, og var på dette tidspunktet allerede under etterforskning for spionasje. Nordmarks häradsrätt i Årjäng dømte henne til to års straffearbeid. Hun ble løslatt fra kvinnefengselet i Växjö i 1946. Norske myndigheter forsøkte forgjeves å få henne utlevert etter krigen.

Ekteskapet med Dahlgren ble oppløst i 1947.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ola Flyum: Rinnans testamente, Aschehoug, Oslo 2007.
  2. ^ NorgesLexi som henviser til Albert Wieseners bok Asrid D.D.D. 1983[død lenke]