Asterix og styrkedråpene

Asterix og styredråpene er den andre albumutgivelsen av tegneserien Asterix. Historien debuterte i bladet Pilote i nummer 42, utgitt 11. august 1960 som en føljetong som varte til blad nummer 74 godt inn i 1961. Det kom som separat album i 1962. Historien er skrevet av René Goscinny og tegnet av Albert Uderzo. Den kom på norsk i 1973, og har nummer 10 i rekkefølgen. Utgiver er Hjemmet.. Ettersom de i det første albumet holder seg i landsbyen og den romerske garnisonen Lillebonum, er dette bladet det første der de drar langt utenfor landsbyen.

Navnet

Historien, oppsummert under, handler i hovedsak om styrkedråpene og om behovet for en sigd laget av gull. Dermed har de fleste oversettelsene holdt seg til originalen (La Serpe d'Or, gullsigden). Norsk og dansk er blant unntakene, der det er styrkedrikken som er i tittelen.

Handlingen

Handlingen begynner i den lille gallerlandsbyen, der trollmann Miraculix knekker gullsigen sin på et eiketre. Han forklarer at mistelteinen må kuttes med gullsigd for å bevare sin magiske kraft. Mirakulix legger også vekt på at de beste gullsigdene finnes i Lutetia (Paris) og lages av Amerix. Obelix er en fjern fetter av Amerix, og dermed drar Asterix og Obelix for å kjøpe en gullsigd. På et vertshus i begynnelsen blir de advart om at det blir meget vanskelig å få tak i gullsigder i Lutetia. Da de kommer til Lutetia, som ser ut som en langt større utgave av landsbyen, er huset og butikken til Amerix stengt. En nabo ber dem ikke lete etter ham før han nervøst stenger døren. På et vertshus i nærheten blir de kastet ut av verten da de spør om det, og kort etter stenger han. Verten går til en adresse og forteller en relativt stor kar ved navn Hammerix at to «turister» leter etter Amerix. Hammerix oppsøker Asterix og Obelix og forteller at han er bestevennen til Amerix, men at Amerix har flyttet. Han tar dem med til et hemmelig vertshus der de kan få gullsigder til «spottpris». De møter eieren av vertshuset, Suksessix, som tilbyr en sigd for tre tusen gullstykker, som er altfor dyrt. Det fører til slåsskamp, De blir ført til en ikke navngitt centurion og igjen derfra til prefekt Araneus Scricullus, en verdenstrett figur som lar dem gå fordi de er så kjedelige. På vei ut forklarer den hjelpsomme centurionen at de mistenker at det finnes en bande som vil ta kontroll over gullsigder foran trollmannkongressen.

Verten som stengte vertshuset solgte vertshuset for «en håndfull penger» og rømte byen. De tar ham igjen, og han innrømmet at han ble truet til å si fra til Hammerix dersom noen spute etter Amerix. Asterix og Obelix drar dermed tilbake til Lutetia for å finne Hammerix. De bryter seg inn og ransaker det tomme huset. Detter fører til at de dermed blir arrestert igjen. I fengselet forteller en forfyllet fange at Hammerix pleide å møte Suksessix under den store gravsteinen. Dermed bryter Asterix og Obelix seg ut av fengselet, blir dratt opp til prefekten igjen for å forstyrre matroen og får gå fordi prefekten nesten morer seg. Asterix og Obelix går på leting etter den store gravsteinen i skogene utenfor Lutetia, og finner den ved en tilfeldighet. Fra et tre rett over ser de at Hammerix og Suksessix møtes og så forsvinner. Obelix oppdager ved en tilfeldighet den hemmelige inngangen til en hule og oppdager der mange gullsigder. Deretter blir de angrepet av Suksessix' menn. Dette ender med at Asterix og Obelix banker opp samtlige, men Suksessix kommer seg unna. Hammerix innrømmer det lille han vet, blant annet at Suksessix selv ikke er sjefen for operasjonen, men det er noen svært høyt oppe.

Tilbake i Lutetia finner de Suksessix, men da de jager ham, blir de igjen arrestert av romerne, men rømmer igjen. Da de for tredje gang blir fortalt av slaven til prefekten at prefekten vil vite hvem som skriker, løper de over slaven og løper rundt i palasset til de oppdager prefekten sammen med Suksessix. Centurionen har tatt dem igjen, men Asterix anklager prefekten for svartebørshandel foran centurionen, en anklage prefekten likegyldig innrømmer. Han forteller med samme likegyldighet at Amerix er nede i smia, og Asterix og Obelix løper ned dit. Etterhvert kommer centurionen og beordrer at Amerix skal løses fra lenkene, mens Suksesix og prefekten legges i lenker. Prefekten synes det hele er et eventyr, og ser frem til å ro galeier eller bli kastet til løvene. Asterix får gratis med seg en gullsigd, den beste Amerix har, som takk for hjelpen.

Personer og karikaturer

Dette er en oversikt over noen av de mest sentrale personene som dukker opp (listet etter første gang de dukker opp):

• Asterix - Landsbykriger
• Obelix - Bautasteinleverandør og kriger
• Trubadurix - skald og lærer
• Mirakulix - trollmann og druide
• Majestix - landsbyhøvding
• Ikke navngitt vertshuseier - Eier av «Kafé Den glade galler»
• Hammerix - håndlanger
• Susessix - vertshuseier og svartebørshai
• Ikke navngitt decurion
• Ikke navngitt centurion
• Arianus Scriculus - prefekt
• Nimbus Metrobus - guide
• Aramix - gullsigdsmed

Hunden Idéfix dukker ikke opp i denne fortellingen, noe heller ikke piratene gjør. Ettersom dette er album nummer 10 i Norge, betyr det at begge har dukket opp i den norske kronologien (begge kommer i nummer 2, Asterix og Kleopatra). Forskjellen i høyde mellom Asterix og Obelix er ikke så stor som i senere numre. Trubadurix har også varierende hårfrisyre, fra gråblå i begynnelsen til gult på slutten. Dette er også første gang han bindes sammen og dermed ikke får være med på festen etter tradisjonell nummerering.

Rollefiguren Arianus Scriculus er basert på den anmerikanske skuespilleren Charles Laughton. Ettersom det ikke var noen parodier i Asterix og hans tapre gallere, er dette sannsynligvis den første kjente parodien i Asterix.

Det gjøres også referanse til oksekjerreløpet i Suindium, som er en åpenbar referanse til 24-timersløpet på Le Mans på side 10. Det gjøres også en referanse (side 18) til at et rasert vertshus ser ut som Pompeii. Dette er imidlertid nesten 130 år før Pompeii ble ødelagt som følge av utbruddet ved Vesuvius.